De var begge skolelei, og ønsket å drive med noe annet. Valget falt på salg av produkter på nett. Etter mye prøving og feiling, ble nettbutikken Treningsgiganten (tidligere MyStuff) født.

I løpet av de siste tre årene har duoen solgt treningsutstyr for over 200 millioner. Nå er også lønnsomheten av det positive slaget.

Selskapet er i Dagens Næringsliv blitt omtalt som en såkalt Gasellebedrift, hvor kravene blant annet går på at omsetningen skal være mer enn doblet de siste fire årene.

Veien dit har dog ikke vært helt uten problemer.

Naturlig seleksjon

Historien begynte da fotballaget til Massfih skulle ringe på dører og selge bursdagskort for å tjene penger til en tur til Sør-Afrika. Kraiem spilte ikke en gang på samme lag, men slo seg likevel sammen med kameraten og kjøpte de andre på laget sine kort.

Deretter splittet de pakkene, og solgte kortene én og én.

– Én pakke kostet 150 kroner, men vi fant ut at hvis vi splittet de kunne vi selge for 450. Vi tok også bussen til Nordstrand, hvor kjøpevilligheten var mye høyere, minnes sistnevnte.

Etter salgssuksessen begynte de to naboene å selge overflødige ting de hadde liggende hjemme, før de etter hvert gikk over til å reparere ødelagte mobiler. 

For noen år siden tok såkalte «hoverboards» (selvbalanserende ståhjulinger, journ. anm.) Norge med storm. Da satt Kraiem bakerst i klasserommet på ungdomsskolen og startet det som den gang het MyStuff, nå Treningsgiganten. 

I årene som fulgte tok nettbutikken inn mange forskjellige typer produkter, i tillegg til nevnte hoverboards, før de etter hvert har rettet fokuset over på salg av treningsprodukter.

– Det har egentlig vært en veldig naturlig prosess, hvor produktene som har solgt best har fått bli i sortimentet, mens det som ikke solgte så bra er forsvunnet. Til slutt så vi et tydelig skille. Treningsutstyr utmerket seg som svært populært, spesielt under pandemien, forklarer de.

Pandemi-boost

Og spesielt pandemiens inntog skulle vise seg å være en «blessing in disguise»:

– Salget tok helt av. Folk fikk jo ikke lov til å dra på Sats, og begynte heller å kjøpe inn store mengder utstyr til hjemmetrening. Det var da vi skjønte at dette var en forretningsmodell som hadde livets rett, og det gjorde at vi turte å satse, forteller Massfih.

På det mest hektiske sov ungguttene på kontoret flere dager i uken.

Også etter pandemien har selskapet fortsatt veksten. Der de i 2020 og 2021 omsatte for henholdsvis 14 og 43 millioner, viser regnskapet for 2022 en dobling fra året før, til 83 millioner. Omsetningstallene for 2023 er ikke hundre prosent klare ennå, men ligger ifølge de to barndomskompisene an til å bli minst like bra som i 2022.

– For et par år siden var vi 13 fulltidsansatte – nå er vi seks. Det hjelper også veldig på bunnlinjen, som var noen hundre tusen i minus i 2021 og 2022. Nå ligger vi an til et godt overskudd.

De første årene fokuserte selskapet hovedsakelig på å få opp volumet. Nå handler det om å drive så driftseffektivt som mulig, med et positivt årsresultat.

Fra Oslo Øst

Med bakgrunn fra Hauketo, øst i Oslo, var det ifølge dem selv ikke sannsynlig at de skulle ende opp med å drive et selskap som omsetter for nærmere hundre millioner i året.

– Da vi begynte kunne vi ingen ting. Jeg visste for eksempel ikke forskjellen på inkludert og ekskludert moms, så jeg «klikka» på regnskapsføreren vår, da jeg trodde tallene var feil, forteller Kraiem leende i dag.

– Der vi kommer fra er det som regel fotballspiller eller rapper folk drømmer om å bli.

Massfih forsøkte seg en liten periode på Handelshøyskolen BI, men fant etter to måneder ut at det ikke var noe for ham.

– Det er mye mer læring i det kjente konseptet «learning by doing», og veien har egentlig bare blitt til underveis. Mye handler om nysgjerrighet og å lære av egne feil.

Og nettopp lærdom er det blitt mye av:

Da selskapet hadde fått momentum under pandemien, ønsket de å bygge videre på det. For å inngå en såkalt agenturavtale med en leverandør, måtte de bestille et minimum antall produkter. Men selskapet hadde ikke nok penger, og valgte med det å ta opp et lån på én million kroner.

– Sett i ettertid var det elendige vilkår på det lånet, og renten var høy. Det var helt idiotisk, forteller Massfih.

– Men det «kick startet» likevel alt. Vi var jo bare 20 år, og hadde ikke så mye å tape, skyter den mer risikovillige Kraiem inn.

I dag er de enige i at de ikke angrer på lånet. Det ble også nedbetalt på kun fire måneder – da salget i mellomtiden skjøt fart.

– Neste gang skal vi nok lese gjennom vilkårene litt nøyere, forsikrer Massfih.

Selskapet fikk også en bot på 87.000 kroner fra Skatteetaten for noen år siden, da de var sene med innbetaling av moms.

 – «Learning by punishment» er også en effektiv læringsmetode, ler de samstemt, før de forteller om en episode hvor de hadde bestilt en container full av produkter, som var utsolgt allerede før de var levert. Problemet var bare at leveranseregningen fra Bring var høyere enn inntjeningen på produktene.

– Volumet overgikk kiloene, og da ble prisen basert på førstnevnte, slik at den reelle fraktkostnaden ble mye høyere. Det var en skikkelig smell, hvor vi endte opp med å betalte en voldsom «ignorance tax» på egen uvitenhet.

Dollarsmell

Selskapet selger hovedsakelig treningsutstyr, og er blant de største i landet. Mye av volumet handler om tredemøller, romaskiner og såkalte «WalkingPads».

Sistnevnte er et sammenleggbart mosjonsapparat som ofte benyttes på kontorer eller i hjemmet. WalkingPads er, ifølge sammenligningstjenesten Prisjakt, det mest populære treningsapparatet i Norge, og produktet har gått som en farsott på sosiale medier de seneste årene. Mye ved hjelp av samarbeidsavtaler med influencere, eksempelvis Sophie Elise.

– Markedsføring er alfa og omega, og at vi har lyktes med det er hovedgrunnen til at vi har den omsetningen vi har, påpeker de, og anslår at de har brukt rundt ti millioner i ulike kanaler.

Med store volumer har de leid seg et nytt hovedlager i Vestby på 1.500 kvadratmeter. Her sendes det ut cirka 400 ulike varelinjer. Selskapet har også ekspandert til Sverige og Danmark, og vil etter hvert vil rette fokuset nedover på kontinentet.

– Vi driver mer effektivt for hver dag som går, men det er klart at upåvirkelige faktorer som valutakurser og avgifts- og skattesatser jobber litt mot oss om dagen.

Varene selskapet kjøper inn fraktes fra Kina, og betales i dollar. Dét kan bety millioner i økte kostnader når dollarkursen har økt med omtrent to kroner de siste fem årene, fra 8,58 til 10,50.

– Det er noe hele retailbransjen sliter med, sukker Massfih.

Favoriserer utenlandsk eierskap

Duoen tar ut noe lønn til seg selv, og har også tidligere hatt ytterligere elleve ansatte. Nå er selskapet slankere, men skatte- og avgiftsnivået i landet er likevel såpass høyt at de vurderer veien videre.

– Vi er så klart takknemlige for alt Norge har gitt oss. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at kostnadene er tøffe, påpeker 23-åringene.

– Skal man sitte igjen med en nettolønn på 600.000, må man ha rundt én million brutto før staten skal ha sitt. I tillegg må selskapet sannsynligvis ut med nærmere 1,4 millioner for å dekke denne lønnen, da også selskapet beskattes. På den måten sitter man igjen med under halvparten av det selskapet bidrar med, privat. Det er ganske sykt, påpeker Kraiem.

De har tidligere vært på flere utenlandske nettverkstreff, hvor de har kommet i snakk med andre som driver lignende selskaper. Flere av disse gründerne har selv valgt å flytte til eksempelvis Dubai, for å spare skatt.

– De har et enormt konkurransefortrinn, og mange av landene har hverken formuesskatt eller exit-skatt, slik det snakkes om i Norge. I tillegg har de en mye større kundegruppe å ta av med en gang de kan skalere internasjonalt med fordelaktige skattenivåer.

Kraiem og Massfih har selv vært inne på tanken om å flytte selskapet ut av landet. De mener politikerne kun er opptatt av å «ta og ta», fremfor å legge til rette for at unge mennesker kan skape sin egen arbeidsplass.

Ungguttene sier de er redd det kan komme nye skatteregler «over natten». Det gjør også at utenlandske selskaper ikke tør å investere i Norge, mener de.

– Teknisk sett kan jo det meste gjøres fra utlandet, så lenge du har en PC og internettilgang. Det eneste som holder oss igjen er nærheten til familie og venner.