En styringsrente på 1,75 prosent er for høyt, indikerer den sveitsiske sentralbanken SNB.
Det vil si; det er for høyt når Sveits samtidig ønsker å svekke sin valutakurs. For der Norge sliter med en altfor svak krone, plages Sveits med en franc som hele tiden butter mot den ukomfortable sterke enden. Det siste året har franc styrket seg med 12,3 prosent mot norske kroner og med 5 prosent mot euro. Fra før pandemien er franc opp 30 prosent.
Samtidig er inflasjonen så lav som 2,1 prosent, men valutastyrkingen øker faren for enda lavere inflasjon.
Lave inflasjonsutsikter
I reelle termer styrket franc seg gjennom 2023.
«Dette har allerede slått, inflasjonsutsiktene er lavere», klaget SNB-president Thomas Jordan overfor Bloomberg denne uken.
Den sterke kursen gir også sveitsiske bedrifter økte problemer, mener Jordan.
Jordan gir ikke klare signaler om et snarlig rentekutt, men «det kan endre seg», varsler han.
Store intervensjoner
Citis Christian Schulz og hans kolleger tror derfor SNB kan bli den første sentralbanken til å kutte renten våren 2024.
Ukentlige tall tyder også på at SNB har intervenert for 13 milliarder franc så langt i år. Dette er største intervensjon siden mai 2020, ifølge Citi.
«Neste skritt kan bli et rentekutt så tidlig som i mars», skriver Citi i en analyse.
Citi tror SNB kvier seg for negative renter, og har dermed lite å gå på når rentekuttene starter på 1,75 prosent. Det kan gjøre et tidlig kutt ekstra viktig, ettersom Sveits dermed vil lede an på vei ned sammenlignet med de andre sentralbankene.
