Dette er Hafjell-trenden nå

Etter en lengre periode med tekniske klær vinner heldressen stadig terreng i fjellet.

Publisert 5. feb. 2024 11:45
Article lead
Beitostølen: Daværende kronprinsesse Sonja i den blå heldressen. Foto: Henrik Laurvik / NTB

På Skimuseet i Holmenkollen henger en blå, ikke altfor tykk skidress som fikk mye offentlig oppmerksomhet i 1989. Dronning Sonjas skidress fra Ridderrennet på Beitostølen står igjen som ikonisk norsk klesøyeblikk: klassisk 80-talls, moderne og litt svulstig ordlagt en slags oppsummering av tiåret da europeisk mote for alvor inntok den norske fjellheimen.

– Det er noe veldig unorsk over det. I stedet for anorakk og rødt, hvitt og blått er det spreke farger og mote fra Kontinental-Europa og USA, sier daglig leder Åslaug Midtdal i Skimuseet Holmenkollen.

Beitostølen: Daværende kronprinsesse Sonja i den blå heldressen. Foto: Henrik Laurvik / NTB

Vi er kjent for anorakken og Marius-genseren, og etter en lengre teknisk fase hvor man har snakket om vannsøyle og stoff som slutter på -ex, har stretchy heldresser de seneste årene kommet tilbake for fullt.

Helt i heldress

Plagget, som historisk har sin opprinnelse på midten av 1900-tallet, var ikke spesielt fremtredende blant Gros nikkersadel. Selvsagt måtte det italiensk flair til for å få det i gang.

Det er designeren Emilio Pucci som krediteres som skidressens far. Som 17-åring dro den unge alpinisten i 1932 til Lake Placid i USA til vinter-OL, hvorpå han fikk fullt stipend på Reed College mot å utvikle universitetets alpinlag.

Etter en periode som flyger for det italienske flyvåpenet under andre verdenskrig etablerte Pucci seg som motedesigner der den første kolleksjonen var skitøy for Reed College.

En heldress han hadde designet for en bekjent vakte oppmerksomhet fra Harper’s Bazaar-fotografen Toni Frissell, som ba Pucci designe klær til en sak om europeisk vintermote. Heldressen ble født i 1948, og la grunnlaget for de seneste årenes hype: alpin chic.

Opprinnelig vri: To av Fusalps heldresser fra arkivet. Foto: Fusalp

Mote og skisporten har alltid gått hånd i hånd, helt siden den europeiske overklassen begynte å dra til St. Moritz og Gstaad på vinterstid på 1920- og 30-tallet.

1940-tallet var Puccis tiår, 50-tallet ble starten på gigantene Moncler, Fusalp og Bogner, i en periode hvor puffede jakker og tettsittende stretchy skibukser tok helt av.

1960-tallet beskrives som gullalderen, da navn som Dior, Pierre Cardin og André Courrèges entret scenen med hver sine kolleksjoner. Skitøy var blitt mer enn Puccis praktiske og stilige plagg – det var nå blitt høymote, der både farger og mønstrene løp løpsk og space age-innflytelsen materialiserte seg i nye design som Moon Boots.

Ny vri: Diors nye alpekolleksjon fra 2021. Foto: Dior

1980-tallet ble “last Christmas” i Saas-Fee for Lady Di, Sonjas skidress og vide skuldre. De trendene skulle snart skli over i 1990-tallets streetwear-inspirerte neonfager med inntoget av snowboard og skatekulturen. 

Og med de seneste årenes eksplosjon i skimote er sirkelen fullendt: Spreke franske heldresser til 25.000 kroner danser samstemt med hjemmestrikkede Marius-gensere til øl og tyrolertoner ved norske skisportssteder.

– Vi eksporterte ski, og fikk noe litt annerledes tilbake med alpinsporten, sier Midtdal.