Før 2023 innførte regjeringen en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på lønnsinntekter over 750.000 kroner. Selv om hovedformålet med den påstått midlertidige avgiften var økt skatteproveny, omtaler Finansdepartementet ekstraavgiften som et av tiltakene under omtalen av «fordeling og ulikhet» i Nasjonalbudsjettet 2023. Nå viser imidlertid SSB-tall at helt vanlige bedrifter i stort monn må sette av ekstra kroner til denne avgiften.
Avgiften skulle være midlertidig og «situasjonsbestemt», men regjeringen videreførte den i 2024, nå med innslagspunkt 850.000 kroner. Dette ble sterkt kritisert fra alle kanter. Både LO og NHO har tatt til orde for å fjerne avgiften, i likhet med en rekke andre organisasjoner. Hele opposisjonen på Stortinget mener avgiften er skadelig. Det var kun gjennom budsjettavtalen med SV, som primært ønsker avgiften bort, at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sikret flertall for den upopulære avgiften.
Rammer hver tredje
SSBs tall for arbeidsgiveravgiften gjennom 2023 viser at avgiften rammer hver tredje bedrift i landet. Nesten 60.000 bedrifter hadde til og med desember lønninger høye nok til å utløse avgiften.
Ettersom arbeidsgiveravgift er fradragsberettiget, anslår Finansdepartementet den effektive avgiftsøkningen for disse inntektsnivåene til 3,9 prosent. Provenyet for 2023 er anslått til 7,7 milliarder kroner.
Selv med høyere innslagspunkt i 2024, øker det totale provenyet til 8,4 milliarder kroner. Dette er imidlertid rundt 1,5 milliarder kroner mindre enn med uendret innslagspunkt, hevder regjeringen.
Avgiftsgrunnlaget for ekstra arbeidsgiveravgift nådde 50,7 milliarder kroner, rundt 23 prosent av det totale arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget.
Totalt har arbeidsgiveravgiften dratt inn hele 12,4 prosent mer i arbeidsgiveravgift gjennom 2023 enn i 2022. Den ekstra arbeidsgiveravgiften forklarer ikke alt. Gjennom året steg sysselsettingen, mens nominell lønnsvekst var i overkant av 5,5 prosent, noe som også trekker provenyet opp. Trolig ender endelige tall for arbeidsgiveravgiften høyere, når statsregnskapet foreligger. Grunnlaget for avgiften er nemlig opp hele 22 prosent, sammenlignet med 2022.
– Påvirker ikke
I et debattinnlegg i DN i midten av januar hevder finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften er godt i gang. I innlegget viser Vedum til at antallet sysselsatte økte med 130.000 personer fra tredje kvartal 2022 til tredje kvartal 2023.
«Det antas derfor at den ekstra arbeidsgiveravgiften ikke har påvirket arbeidsmarkedet i stor grad,» skriver han, før han fortsetter:
«Jeg har stor forståelse for at mange bedriftseiere gleder seg til avgiften er borte. Til dem kan jeg si tydelig at den skal fases ut, og vi er allerede godt i gang.»
