Markedet forventer for mye for fort, men det er ingen tvil om hvilken vei det går globalt: Sentralbankene skal kutte rentene, slår Nordea Markets fast i sin nye prognoserapport. Veksten blir svak og inflasjonen er på vei ned.

Nordea Markets tror global BNP-vekst ender på 2,9 prosent i år, mens kjerneinflasjonen i eurosonen synker til 1,8 prosent, altså under inflasjonsmålet. Trolig var eurosonen i resesjon allerede før jul, og Nordea ser ikke for seg noe vekst i år.

ESBs første rentekutt kommer i juni, og så følger ESB gradvis opp til styringsrenten er rundt 2 prosent.

Også USA får svakere vekst i år, men Nordea Markets tror ikke på resesjon.

«Det er fare for at Feds rentekutt vil gi økonomien en unødig boost mens ledigheten fortsatt er lav, noe som kan løfte lønninger og inflasjonen igjen,» skriver sjeføkonom Tuuli Koivu, sjefanalytiker Jan von Gerich og seniorstrateg Dane Cekov i rapporten.

Må heve i 2025?

Feds første rentekutt kan komme allerede i vår, og Nordea-økonomene tror på totalt 100 basispunkter i kutt i år.

– Dette er hva vi tror Fed kommer med, og ikke hva vi mener amerikansk økonomi trenger, understreker sjeføkonom Kjetil Olsen.

– Om vi satte oss ned og vurderte hva Fed burde gjort, er det ikke sikkert vi ville landet på noen rentekutt i det hele tatt, sier han.

– Amerikansk økonomi er fortsatt sterk. Etter de fire rentekuttene vi venter i år, kan Fed bli nødt til å stanse neste år, og til og med muligens måtte heve renten.

Dollaren pleier å gjøre det best når amerikansk økonomi enten er veldig sterk eller veldig svak. Med de utsiktene som er nå, hvor andre økonomier ligger an til å gjøre det bedre enn den amerikanske og hvor Fed trolig leder an i rentekuttene, tror derfor Nordea på en viss dollarsvekkelse.

Litt sterkere krone

Nordea Markets venter to Norges Bank-kutt i år, i september og desember, der Norges Bank har indikert kun ett. I 2025 følger så kun ett kutt.

Men sammen med fortsatt lav ledighet og høy lønnsvekst, bidrar det til bedre tider både for norsk økonomi totalt og for boligmarkedet, hvor oppgangen kan komme fra sommeren.

Lavere inflasjon og rentenedgang i utlandet trekker kronen litt sterkere, til 11,00 neste år. Denne styrkingen kan forsvinne hvis geopolitikken ødelegger, tror Cekov og Olsen.

Skulle for eksempel Midtøsten-konflikten slå ut i økt oljepris, er det ikke gitt at det styrker kronen, som historisk har vært den vanlige reaksjonen.

Høyere rente uansett?

– Både en høyere og en lavere oljepris kan, paradoksalt nok, føre til at vi får færre rentekutt, sier Olsen.

Her peker han på effekten av den norske oljeskattepakken fra 2020.

– Den gjør at oljeinvesteringene omtrent ikke blir påvirket av oljeprisen nå.

Hvis oljeprisen stiger, for eksempel på grunn av forsyningsproblemer knyttet til Midtøsten-konflikten, så vil det kunne løfte inflasjonen internasjonalt så mye at sentralbankene ute leverer færre rentekutt enn ventet. Det vil normalt trekke kronen svakere.

– I en slik situasjon vil kronen trolig først styrke seg på høyere oljepris, og så isolert sett svekke seg på renteutsiktene ute. Dette kan ende med at kronen totalt sett blir svakere på grunn av høyere oljepris, sier Olsen.

Omvendt, hvis oljeprisen faller, så vil det alt annet like svekke kronen. Fortsatt er nivået på oljeinvesteringene omtrent upåvirket på grunn av oljeskattepakken, så Norges Bank trenger ikke i særlig grad bekymre seg over aktivitetsnivået. Men den svakere kronen gir høyere inflasjon, og kan få Norges Bank av den grunn til å holde igjen på de ventede rentekuttene.