2023 ble et rekordår for Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som det egentlig heter, og den totale markedsverdien endte på 15.765 milliarder kroner.
Fjoråret var et sterkt børsår verden over, og Oljefondets aksjeinvesteringer endte opp 21,3 prosent.
Avkastningen på renteinvesteringene var 6,1 prosent, mens investeringer i unotert eiendom fikk en avkastning på negative 12,4 prosent. Avkastningen på unotert infrastruktur for fornybar energi var 3,7 prosent.
Totalt fikk fondet dermed en avkastning på 16,1 prosent, noe som i norske kroner gir en inntjening på solide 2.222 milliarder. Det er høyeste kroneavkastning noensinne.
AI-bobler?
Fondet tjente hele 895 milliarder kroner på teknologiaksjer, der mesteparten kommer fra de amerikanske teknologigigantene. Kunstig intelligens har skapt svært god avkastning i Nvidia og OpenAi-eier Microsoft.
På pressekonferansen sa Tangen at fondet er likevektet i teknologisektoren sammenlignet med referanseindeksen. I fjor var fondet periodevis overvektet i sektoren.
– Ja, vi har muligheten til å gå undervekt, sa Tangen på spørsmål om neste steg er å gå undervekt i teknologisektoren.
– Men vi har selvfølgelig også muligheten til å gå til overvekt, fortsatte han.
På spørsmål fra Finansavisen om det er bobletendenser innen AI-aksjer, sa Tangen:
– Vel, det var jo interessant da jeg var i Davos og det står jo «AI» på alle vinduene i hele byen. Så man kan jo lure litt på hvor mye mer blest det kan bli rundt de aksjene. Nå tror vi at utviklingen innen kunstig intelligens er 100 prosent reell, og vi bruker det jo mye selv også. Men akkurat hva implikasjonene er for vurderingene av selskapene er vanskelig å si.
TRENDY: Kunstig intelligens, eller «AI», er den store snakkisen i finansmarkedene. Her fra Davos. Foto: Bloomberg
Slo aksjemarkedet
Etter fire år på rad med meravkastning sammenlignet med referanseindeksen, endte 2023 med 0,18 prosentpoeng tap i forhold til indeksen. Eiendomsinvesteringene tynget med en mindreavkastning på 0,47 prosentpoeng, mens innen aksjer og obligasjoner var det meravkastning.
På aksjesiden var fondets største investeringer i USA, de såkalte «The Magnificent Seven», som bidro mest. Microsoft, Apple, Nvidia og Meta bidro mest. Som Finansavisen skrev i tirsdagens avis, har Microsoft passert Apple som største aksjepost i fondet.
Uten «The Magnificent Seven» ville S&P 500-indeksen bare steget med 12,5 prosent i 2023. Fasiten ble altså en oppgang på hele 26,3 prosent.
Fortsatt skeptisk til aksjer
– Er dere fortsatt skeptiske til fremtidig avkastning i aksjemarkedet?
– Vi er fortsatt skeptisk til aksjemarkedet, men det er jo på en måte vår jobb å være det da. Vi tror at inflasjonen internasjonalt kan bli vanskelig å få ned, blant annet på grunn av de geopolitiske tingene som skjer, sa Tangen, og fortsatte:
– Det er også lønnsøkninger i mange land som er ganske høye. Dette vil selskapene kompensere for ved å øke prisene. Så vi tror at inflasjonen kan bli vanskeligere å få ned enn det kanskje mange andre forventer. I tillegg er det mye geopolitisk usikkerhet som kan påvirke dette negativt.
– Hvorfor ikke gå til undervekt på aksjer?
– Vi har en liten undervekt i aksjer, men den er ikke stor. Du skal ha et ganske sterkt syn for å avvike veldig fra referanseindeksen. Vi tenker at vi er ganske godt posisjonert.
Nestleder Trond Grande tror mer på en forsinket hard landing i verdensøkonomien, enn en myk landing – som er konsensus i markedet nå:
– Vi har jo ikke sett noen vesentlig konkursbølge. Det er ikke sikkert at all refinansiering som må skje på høyere renter, har skjedd. Så det er grunnene til at vi er litt forsiktige.
