USAs enorme budsjettunderskudd og raskt voksende statsgjeld er et tema som dukker opp en gang i blant, spesielt når politikerne må bli enige om å heve landets gjeldstak. Men det er også et tema som de fleste økonomer anser som en tikkende bombe, man bare vet aldri når det vil smelle i markedene. 

Denne uken var det finansprofessor og «Black Swan»-forfatter Nassim Nicholas Taleb som advarte om USAs gjeldsproblem. I høst var det hedgefondstjernen Ray Dalio og milliardæren Stanley Druckenmiller – sistnevnte gjestet for øvrig Oljefondets årlige investorseminar i fjor. 

«Staten bruker penger som fulle sjømenn», sa Druckenmiller på CNBC TV. 

Også kredittratingbyråene advarer. I sommer nedgraderte Fitch Ratings kredittratingen på USAs statsgjeld fra AAA til AA+. Umiddelbart skapte det litt uro i finansmarkedene, før markedene fortsatte oppover og ignorerte risikoen – som alltid.   

Verre og verre

I romjulen passerte statsgjelden 34 billioner dollar, eller 34.000 milliarder dollar. Gjelden utgjør 123 prosent av årlig BNP, ifølge IMF.

Budsjettunderskuddet økte fra 1.400 milliarder dollar i 2022 til 1.700 milliarder dollar i 2023. Med andre ord er det årlige underskuddet et helt norsk oljefond.

I desember var underskuddet 52 prosent høyere enn i samme måned i 2022. Ifølge Kongressens eget budsjettkontor (CBO) at gjelden vil stige til 115 prosent det kommende tiåret, og dermed klart overgå tidligere rekord fra andre verdenskrig.

Og med renteoppgangen blir det stadig dyrere å håndtere gjelden. I år vil gjeldskostnadene utgjøre 18 prosent av statsbudsjettet. Om noen år kan det utgjøre en tredjedel av budsjettet. Og hva skjer hvis USAs økonomi formodentlig skulle gå inn i resesjon? Vil ikke budsjettunderskuddet bli enda større? 

SKJERMBILDE: Fra presentasjonen til Norges Bank Investment Management.

Et mulig scenario

Åpenbart er dette en frykt også i Oljefondet. I presentasjonsmateriellet i forbindelse med tirsdagens fremleggelse av hovedtallene for 2023, var det en side som viste mulige negative utfall i finansmarkedene. Det minst negative ble kalt «reprising av risiko», den andre «en splittet verden» og den tredje (og mest negative) «gjeldskrise». 

Hvis en gjeldskrise skulle inntreffe, kan verdien av Oljefondet potensielt kunne falle rundt 40 prosent, ifølge presentasjonen. 

På spørsmål fra Finansavisen om «debt crisis» refererer til en statsgjeldkrise, nikker både Nicolai Tangen og nestsjef Trond Grande. 

– Verden har jo ikke blitt noe mindre forgjeldet, heller ikke USA. På et eller annet tidspunkt må dette tilbakebetales, sier Grande. 

– Er dette noe dere frykter?

– Det er et scenario, sier Tangen.