Vedum:– Vi kommer til å ha formuesskatt også etter valget

– Det er mye store ord rundt formuesskatten, mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som ikke tror at et regjeringsskifte vil bety fjerning av skatten.

Publisert 1. feb. 2024 12:10
Article lead
FORMUESSKATT UANSETT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), som her hilser på økonomistudenter, er sikker på at formuesskatten videreføres etter valget, uansett hvilken regjering som styrer. Foto: Are Haram

– Vil en ny periode for dagens regjering bety fortsatt formuesskatt?

– Vi kommer til ha formuesskatt i Norge i neste stortingsperiode, hevder finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Det er mye store ord rundt formuesskatten i stortingsdebatten, men Høyre beholder det meste av formuesskatten i sitt alternative budsjett, fordi i Norge kan vi ikke ha et system der en stor gruppe blir nullskatteytere, mener han.

– Men vi gjør justeringer, og i år har vi gjort lettelser i formuesskatten.

Valgte økt skatt

I et innlegg for Samfunnsøkonomenes valutaseminar torsdag pekte Vedum på utfordringene for statsbudsjettet da Ukraina-krigen brøt ut. Få måneder senere, ved revidert statsbudsjett, foreslo regjeringen å bruke 100 milliarder kroner mer på tiltak for å holde økonomien oppe og utgifter knyttet til håndtering av krigen og flyktningene.

Da hadde regjeringen tre valg, ifølge Vedum. Enten kutte i velferdsordningene («Ikke mulig eller ønskelig i den situasjonen»), økt oljepengebruk («det letteste valget, men vi var ikke villige til å ta risken på høy prisvekst, høy rente og høy ledighet») eller økt skatt («men vi kunne ikke og ville ikke øke skattene på vanlige folk og vanlige folks inntekter»). Valget ble økte midlertidige og permanente skatter, primært på kraftbransjen, havbruk og vindkraft.

– Norsk kraftbransje tjente helt sjukt med penger, men det var på grunn av krigen, ikke fordi de var så flinke.

– Endret avskrivning

– Vurderte dere om smarte skattekutt kunne styrket økonomien og trygget sysselsettingen?

– Vi gjorde også enkelte skattekutt. Vi har tilpasset formuesskatten, endret avskrivningsregler, tok grep for pendlere og kuttet avgifter for anleggsbransjen. 

– Vurderte dere om større, mer generelle grep i formuesskatten, utbytteskatten eller inntektsskatten kunne løftet veksten og sysselsettingen?

– Vurderingen på det tidspunktet var at vi hadde et stort behov for finansiering og det skapte langsiktige utfordringer, sier Vedum.

– Trenger formuesskatt

Etter stor investorflukt til Sveits, er presset for å fjerne skatten på arbeidende kapital økt. 

– Vil du garantere at Senterpartiet ikke går inn for fjerning av vesentlige deler av formuesskatten ved neste valg?

– Formuesskatten i år er en halv milliard kroner lavere enn i fjor på grunn av verdifastsettelse av næringseiendom. Men vi kommer til å ha formuesskatt fremover, for det kommer vi til å trenge i Norge, mener Vedum.

Denne uken ga samtlige partier, utenom Senterpartiet, klar beskjed i Finansavisen om hva de ønsker for formuesskatten i neste stortingsperiode. Bildet var entydig: Arbeiderpartiet, SV og Rødt ønsker å videreføre skatten, mens hele opposisjonen, som nå leder klart på gallupene, vil fjerne i hvert fall skatten på arbeidende kapital.

– Det er vel et flertall i Stortinget for fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital, slik det ser ut nå?

– Men vi kommer til å ha formuesskatt også neste periode. Hvis ikke får vi et helt annet skattesystem. Men vi har gjort lettelser i formuesskatten i år, nettopp fordi vi mente det var riktig.

– Betyr det at vi etter valget bare har formuesskatt på boliger og hytter, mens skatten kan forsvinne på næring?

– Høyre og FrP hadde nesten rent flertall for ti år siden, og de valgte å beholde formuesskatten, understreker Vedum.

Opposisjon og posisjon

– De sier at de ikke skal gjøre det når de er i opposisjon, men da de var i posisjon, så var det mange som opplevde at de faktisk betalte mer i formuesskatt, fordi de endret i verdifastsettelse av en del eiendeler, sier han. 

– Jeg tipper at vurderingen til Høyre og FrP da de satt i regjeringskontorene var at de så at hvis de ikke hadde en formuesskatt, så var det alt for mange som ble nullskatteytere.

– Er formuesskatten skyld i Sveits-flyttingen?

– Du må spørre de som har flyttet. Vi er opptatt av å ha et rettferdig og omfordelende skattesystem i Norge der alle bidrar. Så er det selvfølgelig gledelig at det har vært rekordinvesteringer i Norge både i 2022 og 2023. Alt for ofte blir det tegnet et altfor mørkt bilde av investeringene i Norge. Investeringene i Norge er rekordhøye, ikke lave.