– Jeg var 32 år, og så ringte Handelsbanken med et slikt tilbud. Det var ville tilstander i bransjen den gangen. Jeg skulle også få 150 millioner kroner i rene startbonuser for å ansette meglere og analytikere.

Men Eie takket nei. Han hadde andre planer.

Runde med Morten Harket

Med en far som var lærer og en mor som var sykepleier flyttet Eie mye rundt i oppveksten, frem til de etablerte seg i Kristiansand i et lite hus med en Lada utenfor.

– Vi hadde ikke råd til noe mer. Jeg lærte at ingenting i livet kommer gratis.

Drømmen som guttunge var en hytte i skjærgården i Kristiansand. Og den ble oppfylt i 2005 da Eie kjøpte en fem mål stor tomt av Morten Harket.

– Det var stas, etter flere år med hard jobbing. Den hytta ga meg mye mer følelsen av noe materialistisk enn en leilighet eller et hus i Oslo.

På overtagelsen gikk vokalisten i A-ha rundt på tomten og fortalte om alle sangene han hadde skrevet på de ulike stedene.

– Jeg husket bare «Take on me», så det var litt flaut, forteller Eie og hevder han har bedre kontroll på popgruppen i dag.

– Morten Harket er en skrue. Det må være lov å si, sier Eie.

– På en positiv måte, altså. 

Eies drøm i skjærgården skulle bli noe storslagent. Til Plan- og bygningsetaten søkte han om å bygge tre hytter, svømmebasseng og tennisbane.

– Jeg hadde fått bonusen fra Carnegie og mistet hodet litt, kan du si. De planene passet seg ikke nede i bibelbeltet der.

Naboene var i harnisk. En morgen våknet Eie av et helikopter som sirklet over eiendommen. I hagen stod en nabo, en journalist fra Fædrelandsvennen og en kommunepolitiker. Førstesiden i avisen fortalte om «Vandalisme i strandsonen».

– De gjorde alt de kunne for å stoppe planene, men jeg hadde ikke brutt en eneste regel. De måtte gå tilbake på bruken av vandalisme. Men jeg droppet tennisbanen og svømmebassenget.

Måtte ha shipping

Runden med fotografering er over. En kaffekanne og kopper har funnet veien til bordet, og vi putter en femkroning på Eie, som de neste minuttene snakker på inn- og utpust om marked, sektorer og investeringsstrategier. Han er investeringssjef for Eika Kapitalforvaltning, som forvalter 70 milliarder kroner for 190.000 kunder. Etter flere år med begredelige resultater ble Eie hentet i januar 2022.

– Jeg og det nye teamet la hodet på blokken. Hvis jeg ikke fikk det til kom jeg til å få pepper, og vi kjente litt på det presset den første tiden.

Men både Eika Norge og Eika Norden har slått indeks de siste to årene. 

– Eika Norge slo indeks med 3,1 prosent i fjor. Vi er vi veldig fornøyde med utviklingen vi har hatt så langt, sier han. 

– Vi er best siste to år når du sammenligner alle de store Norden-fondene.

– Hva gjorde du?

– Vi satte sammen nye team og la om investeringsfilosofien. Før handlet alt om å kjøpe kvalitetsselskaper, fordi det alltid kom til å gå bra, men sånn er det jo ikke. Etter jeg begynte her falt Microsoft 35 prosent. Det er kvalitet. Atlas Copco falt 40 prosent. Det er kvalitet. De fondene som bare kjøpte kvalitetsaksjer falt 35 prosent fra toppen.

Han snakker om et investeringstriangel der forvalterne først ser etter kvalitet som skal være billig, men det er ikke der forspranget hentes.

– P/E 10 er bedre enn P/E 12. Det vet jo alle. Det vet min mor. Hun vet også at Atlas Copco er bra, men hva er vår jobb? Hva tar vi betalt for? Jo, vi ser på hva som er indiskontert i kursen, forklarer Eie.

– Vi følger hvert eneste selskap, har god dialog med analytikerne, møter ledelsen og konkurrenter og lager estimater. Har vi høyere estimater enn konsensus, så er det kjøp. Hvis vi bommer, bommer vi på vår egen analyse. Vi tok ikke bare et selskap som var bra og billig.

Men Eie vet også at kvalitetsaksjer har gjort det bedre enn børsen over tid.

– Når det skjer noe, kan vi plukke ut aksjene som begynner å falle. Også handler det om å være pragmatisk. Vi er egentlig imot shipping, ingenting der er kvalitet, det er alle enige om. Men i norsk indeks veide shipping fem prosent 1. januar 2022. Uten shipping i porteføljen hadde jeg ligget 10-15 prosent bak indeks, og fått sparken etter få måneder, sier Eie med et smil. 

– Det er det beste eksempelet i Norge på at kvalitet feiler fullstendig i visse perioder.

Hater Sats

Som et bevis på pragmatismen var Eie før jul med på å kjøpe sin første flyaksje, etter 25 år i finansbransjen.

– Det hadde jeg aldri trodd skulle skje, men vi har tatt inn Norwegian. Nå som SAS ligger med brukket rygg, er tiden inne for å prøve.

Og det stopper ikke der. Eika-forvalterne har kjøpt enda en aksje de tidligere ikke har tatt i med ildtang engang.

– Vi hater Sats, som har masse gjeld, men vi har begynt å leke oss litt med den aksjen også. Golden Ocean er en annen ny aksje.

Fondet som gjorde det aller best i fjor var Eika Alpha med en kursoppgang på 20 prosent. Nividia, Kahoot, Adevinta, Frontline og Subsea 7 bidro til suksessen. I dette fondet, samt Eika Norge, er det Eie selv som styrer spakene, sammen med Arnt Lunder og Per Stenersen. 

– Vi forvalter 400 millioner kroner i Alpha. Det er et lite fond som har rom til å vokse.

Pengene i fondene kommer fra kunder i 52 Eika-banker, som setter av noen hundrelapper hver til sparing.

– Eika er en av de raskest voksende kapitalforvalterne. Vi har en vanvittig god distribusjon, uten noe som helst salg direkte til andre kunder. Jeg er veldig imponert over hvordan adm. direktør Bjørn Slåtto har bygget opp denne butikken de siste 15 årene. Det er nesten trist at selskapet ikke er på børs, for det hadde vært dyrt priset.

Google og gratis brus

Han har en «passion» for finans, for å bruke hans egne ord. Og det startet i studietiden. Etter to år på siviløkonomstudiet på handelshøyskolen BI, forflyttet han seg til Blindern for å ta grunnfag og mellomfag i sosialøkonomi. Der studerte han sammen med to kamerater han hadde spilt badminton med. Det var Anders Tandberg-Johansen, som senere ble forvalter av DNBs teknologifond, og Fridtjof Berents, som nå er adm. direktør i Toluma etter å ha vært viseadm. direktør i Arctic Securities i flere år.

– De sa jeg måtte begynne å lese aviser. Jeg visste ikke hva Finansavisen eller Dagens Næringsliv var.

Eie samlet opp tre år med aviser i store bunker og leste seg gjennom alt sammen.

– Siden det har finans vært en hobby. Når jeg først setter meg inn i noe, blir jeg veldig opptatt av det.

Etter fullførte studier begynte han som IT-analytiker i Carnegie, men det tok ikke lang tid før Tandberg-Johansen ringte og lurte på om han ville være med å forvalte DNBs teknologifond.

– Det var januar 2000 og helt bananas bullmarked, før det smalt like etterpå.

Tandberg-Johansen og Eie reiste til Las Vegas og møtte Google, som da ikke var større enn at de holdt til i et lokale like stort som et normalt møterom.

– De fortalte at hovedgrunnen til at de fikk ansatte til å jobbe der var at de fikk gratis brus. Det ble nevnt fire ganger mens vi var der.

De to kollegene dro oppover vestkysten av USA og møtte selskaper som alle endte med å falle i null.

– Jeg opplevde «boom and bust» på den tøffe måten fra kundesiden, og ble tidlig kynisk på grunn av alle som prøvde å lure oss for å hente penger. Det tror jeg var smart.

Ble med Sissener 

Eie dro videre, til Enskildas meglerbord i London. Der skulle han følge de norske selskapene i rollen som «sales analyst». Klokken 05.15 kom han på jobb, klokken 20 dro han hjem igjen. I ett år gjorde han ikke noe annet enn å jobbe.

– Jeg ble et levende leksikon på alle selskapene i Norge. Jeg kunne alt. Det la grunnmuren for resten av karrieren min.

Enskilda hadde på den tiden 20 prosent markedsandel i Norden.

– Det var et powerhouse. Meglersjefen hadde 200 millioner kroner i kurtasje og tjente 50 millioner i året. Det var nesten som det du ser på film.

Jan Petter Sissener var aksjesjef for Enskilda i Norge. Da han gikk til Alfred Berg i 2002 ble Eie med for å bygge opp et nytt meglerhus.

– Jeg og Jan Petter hentet inn folk som hadde ramlet utenfor på en eller annen måte. Året etter ble vi kåret til beste meglerhus av Prospera.

Men lykken ble kortvarig, for det var ikke noe lønnsomhet i Alfred Berg Norge. De nederlandske eierne ABN AMRO strupet bonusene.

– Vi var høye og mørke og blant de beste meglerhusene i Norge, men vi hadde ikke rukket å bygge opp en corporate-avdeling. I 2003 bunnet børsen ut. Det var et pill råttent marked, forklarer Eie.

– Alt ble ødelagt på en drøy måned.

Nok en gang fant Eie en ny arbeidsgiver. I 2004 ble han aksjemegler i Carnegie.

– Det er sunt å bytte litt. Du får en enorm læringskurve når du kommer inn i noe nytt. Gjennom karrieren har jeg vært megler, analytiker, forvalter og jobbet med corporate. Jeg har i bunn og grunn gjort alt.

Kjendis-navn

Børsen skjøt fart igjen, i Carnegie var det mildt sagt ingen struping av bonuser. Etter tiden i DNB hadde Eie med seg flere store selskaper som kunder. Men for å få en ordentlig spennende jobb, som han selv sier det, trengte han også flere private kunder.

– Jeg hadde Øystein (Stray Spetalen), Torstein (Tvenge), Tor Aksel (Voldberg), Jan Haudemann og familiene Ferd, Sundt og Rasmussen. Det gjorde at hverdagen ble kul.

Så kommer 2007. Eie sier nei til Handelsbanken og ja til Mads Syversen og Petter Bakken. Sammen etablerer de Arctic Securities.

– Det var viktig at også meglerne kunne tjene penger, for vi hadde ikke tid til å bygge opp en analyseavdeling. Første året fikk vi inn 150 millioner kroner i kurtasje, uten en eneste analytiker. Det hadde ikke gått i dag. Uten analytikere blir det null i kurtasje.

Kostnadene var på 130 millioner kroner, så butikken var lønnsom fra start.

– Vi fikk med oss ordentlig kremmere i Stein Hansen, Esten Løkkebakken, Erik Fowler og Gaute Ulltveit-Moe. De jobbet som svin hver eneste dag for at vi skulle få det til. Alle ære til dem.

Svindelprosjekt

I 2011 gikk han over til corporate som ansvarlig for egenkapitalavdelingen i Arctic, men etter et par år gikk han lei.

– Jeg pitchet inn selskaper jeg ikke alltid syntes var like spennende. Det var ikke noe for meg.

Han ble forvalter for Centra, et family office, men det ble med knappe året. I DNB var han vant til å få snakke med både finansdirektør og adm. direktør i selskaper de investerte i. Nå måtte han nøye seg med IR-direktøren.

– Det var lavere summer og mindre oppmerksomhet. Jeg følte jeg mistet noe av touchen.

Han ble i stedet aksjesjef i ABG Sundal Collier, der han jobbet med topprankede kolleger og fikk en skikkelig boost igjen.

– Frem til den grønne bølgen kom, og vi begynte å selge rene svindelprosjekt. Meglerne ble støvsugerselgere.

Han mener det ikke var meglerhusenes feil. Kundene selv burde skjønt at Quantafuel var verdiløst eller at prising av et IT-selskap på tolv ganger omsetning var litt mye.

– Men når Gaute Eie ringer og er positiv?

– Det var det jeg ikke likte, men jeg ringte heller ikke rundt og ropte «kjøp Quantafuel», liksom. Jeg var likevel blant de beste meglerne, fordi kundene mine ville bli med likevel. Jeg hadde flaks. Og de som gjorde det bra de årene der, var nettopp de som valgte å være med på det grønne, og på teknologi året etter, sier Eie.

– Nå kan du le av at man kjøper Høegh på 110 kroner, når ratene er fire ganger så høye som de burde være. Men nå spiller man det spillet. Det er derfor dette fungerer. Folk er redde for å gå glipp av noe. Det var smarte mennesker som kjøpte Quantafuel eller Pexip på 100 kroner, så lenge det var en tulling som kjøpte aksjen etterpå. Dette er et pyramidespill.

Glad i sparebanker

Klokken tikker, kaffekoppene er tomme, men vi må få høre om hans private portefølje. Da Eie solgte seg ut av Arctic puttet han pengene inn i ER Capital. 2021 og 2022 ga et samlet resultat før skatt på 76 millioner kroner. Han har noen prosenter i eiendomsselskapet Base Bolig i Stavanger, men det meste av verdiene er i aksjer, som utgjør 120 millioner kroner.

– Jeg tenker litt annerledes på privaten enn jeg gjør i fondet.

Det er vanskelig å implementere Eikas investeringsmodell privat fordi han har binding, og han ønsker uansett ikke å være en trader.

– Da må jeg litt tilbake til kvalitet og verdi, og langsiktig verdiskapning. Jeg er veldig glad i sparebanker. De kan gi meg 13 prosent avkastning per år, og privat trenger jeg ikke bry meg om resten av aksjemarkedet, sier Eie.

– Sparebanker er den siste lommen globalt som er feilpriset. Hadde utlendingene skjønt den lave risikoen hadde de kommet med én gang, men det gjør de ikke. De velger heller risiko i en tysk eller engelsk bank. For meg og deg privat mener jeg at norske sparebanker er et seddeltrykkeri.

Hans beste investering var Kahoot, der han investerte én million kroner og gikk 44-gangen. Det var mest flaks. Kahoot skulle hente sine første 70 millioner, men klarte ikke fylle opp boka. Da ble Eie og hans kolleger i ABG spurt om de kunne være med.

– Hvis boka blir full får vi ikke lov til å investere, men hvis boka ikke fylles opp blir vi spurt. Dette var den eneste gangen jeg ble med.

Aksjen var oppe i 100-gangen på det meste, før den raste ned til 5.

– Venner ber meg si ifra neste gang det kommer en Kahoot, men jeg har levd med aksjer i 25 år, og aldri sett noe lignende. Det er en helt sinnssyk historie.

Champagne med Wilhelmsen

Tilbake i skjærgården i Kristiansand ble familien Eie værende med sinte naboer i fire år før de solgte og kjøpte ny hytte i Lillesand til 16 millioner kroner på tvangsauksjon. I 2014 solgte han den igjen for 14,5 millioner.

– Jeg kunne puttet pengene i aksjemarkedet og doblet dem, men jeg gikk i stedet 20 prosent minus i eiendom.

Hans erfaring gjør at rådet til neste generasjon er klart: Investér i aksjer. Ikke gå i fella med å kjøpe et altfor fint hus og en altfor fin hytte. Det er masse vedlikehold, og det hjelper ikke med en høy lønn hvis forbruket er enda høyere. For det var ikke bare hytter Eie kjøpte. I 2005 sikret han seg en fem mål stor tomt på Snarøya til 23 millioner kroner. Det var mer å hente fra bonusen i Carnegie.

– Jeg bygde et hus som ble altfor fint og altfor dyrt. Hadde jeg orket å sitte på tomten i ti år kunne det blitt en klinkekule.

Men han solgte seks år senere, og kjøpte rederboligen til nå avdøde Arne Wilhelmsen i Holmenkollen. Med hytte ved sjøen, var det fint å bo nærmere marka.

– Det var et gøy prosjekt. Da vi overtok boligen satt vi med Wilhelmsen og drakk champagne i glass fra 1950-tallet.

Til tross for en minneverdig overtakelse, fant ikke familien seg til rette. Holmenkollen ble for stort. De savnet fellesskapet på Snarøya og flyttet tilbake da det kom en bolig på tvangssalg i 2012.

– Som plaster på såret kjøpte vi hytte på Hafjell, og solgte i Lillesand. Nå bor vi jo ved sjøen.

Rolex til 15-åringer

Avstanden til hans egen oppvekst er stor, det er en helt annen verden for hans tre barn på Oslos vestkant. Da den eldste sønnen skulle konfirmere seg i fjor, lurte naboer på hva han skulle kjøpe i gave. De hadde planer om å kjøpe Rolex til sine sønner.

– Er det sunt å få en Rolex når du er 15 år? Jeg synes det er helt galskap. De burde heller jobbe døgnet rundt i flere år og kjøpe seg en Rolex etter de har kjøpt hus og bil. Men det må hver og en få bestemme selv.

Når han gjør ansettelser tenker han på hvor kandidatene kommer fra. Han heller ofte til de som kommer fra bygder eller mindre byer.

– Jo bedre kår du kommer fra, jo mindre er sannsynligheten for at du gir det lille ekstra.

– Hva med dine egne barn?

– Jeg er ekstremt nervøs for at de skal gå i den fallgruven. Men de driver med sport, og det er bra. Der lærer de seg å legge ned jobben som kreves hvis de vil vinne. Du kan ikke kjøpe deg en plass på pallen.

Det ble ingen Rolex i gave til sønnen, men et fond som følger indeksen til Nasdaq 100. Indeksen er opp over 40 prosent siste år.

– Han hadde flaks med kunstig intelligens.

– Så det ble en bra gave?

– Ja, foreløpig. Han skal eie det i 10-20 år fremover.