Gjestekommentar av Finn Backer-Grøndahl og Camilla Bergby i Thommessen
Regjeringen ble sterkt advart mot å innføre grunnrenteskatt for havbruk. Den ble også sterkt advart mot en rekke konkrete deler av selve forslaget. Grunnrenteskatten kommer til å skape en rekke utfordringer og etter hvert uenighet om hvordan reglene skal anvendes, både for 2023 og senere år. I skattemeldingene som leveres i løpet av våren 2024, kommer mange av de utfordringene som ble trukket fram til å komme opp i dagen.
For det første må selskapene ta stilling til om de skal akseptere at grunnrenteskatt ble innført med tilbakevirkende kraft fra og med 1. januar 2023. Stortinget vedtok grunnrenteskatt den 16. juni 2023. Inntekt fra salg som allerede var gjennomført samme år, ble ilagt skatt med tilbakevirkende kraft. Det sies ofte at Stortinget har stor frihet til å øke satser innenfor samme inntektsår. Det er noe helt annet å innføre en helt ny type inntektsskatt, som grunnrenteskatt utvilsomt er.
Ingen mening
For det andre må selskapene håndtere overgangen fra 2022 til 2023. Stortingsflertallet kan synes å mene at selskapene ikke skal få fradrag for det de betalte i 2022, for fisk som selges i 2023, når grunnrenteskatten beregnes. Kjøpte man fisk for 100 kroner i 2022 og solgte den for 120 kroner i 2023, skal du altså skattlegges for 120 ved beregningen av grunnrenteinntekt for 2023 – ikke bare for gevinsten på 20 kroner. Det gir ingen mening, og vi regner med at havbruksselskaper vil kreve fradrag uavhengig av hvordan stortingsflertallet tolkes.
For det tredje må selskapene fastsette priser på varer og tjenester de har kjøpt fra andre selskaper i samme konsern. Det er kjent at mange havbruksselskaper har omorganisert virksomheten slik at det grunnrenteskattepliktige selskapet leier eller kjøper driftsmidler og tjenester fra andre selskaper i samme konsern. Hvis prisen for slike driftsmidler og tjenester settes for høyt, vil konsernet betale for lite grunnrenteskatt (og motsatt). Problemstillingen er godt kjent for petroleumsbransjen, der det fortsatt er betydelige skattesaker knyttet til internpriser. Grunnrenteskatt ble innført for petroleumsbransjen i 1975.
For det fjerde kommer skattereglene til å skape problemer for de som har ønsket å omorganisere grunnrenteskattepliktig virksomhet. I regjeringens forslag ble det sagt at skattelovens generelle regler for overdragelse av virksomhet til skattemessig kontinuitet (det vil si uten å utløse skatt), fortsatt skal gjelde for havbruksvirksomhet. Det omfatter for eksempel deling av selskaper ved fisjon. Allerede i løpet av 2023 dukket det opp spørsmål om det virkelig var riktig at man kunne skille ut havbruksanlegg ved fisjon uten å utløse skatteplikt. Spørsmålet ble forelagt Finansdepartementet, som bekreftet at "… eierskifte av havbruksanlegg kan skje med skattemessig kontinuitet i medhold av de alminnelige reglene i skatteloven kapittel 11".
Skattedirektoratet har ombestemt Finansdepartementet
Nå ser det ut til at Skattedirektoratet har ombestemt Finansdepartementet. I et informasjonsmøte den 25. januar i år ga representanter for skatteetaten uttrykk for at fisjon "… som medfører at driftsmidler fradragsført i grunnrenteinntekt tas ut av grunnrenteskattepliktig virksomhet uten at det utløses uttaks- eller realisasjonsbeskatning i grunnrenteinntekten oppfyller ikke vilkåret om skattemessig kontinuitet i skatteloven § 11-7".
Man kan sikkert diskutere hva regelen burde være, men saken illustrerer at de som advarte regjeringen mot å innføre grunnrenteskatt på en isolert del av verdikjeden hadde rett. Nå klarer altså ikke Finansdepartementet og Skattedirektoratet selv å bli helt enige om hva som er riktig. Det er lite betryggende.
Alt dette kunne man unngått dersom politikerne hadde tatt seg tid til å gjennomføre en grundigere prosess før loven ble vedtatt. Innføringen av nye skatter fra regjeringen Støre har dessverre vært mer preget av hastverk, enn grundighet. Finansdepartementets fagkompetanse virker å ha kommet mer i bakgrunnen i lovgivningsprosessene på skatteområdet under denne Regjeringen, enn tidligere. Fagkompetente rådgivere skal ikke alltid få bestemme, men de bør definitivt bli hørt.
