Det er omtrent én million leietagere i eiendomsmarkedet. En femtedel av husholdningene velger å leie i stedet for å eie.

Det er mange gode grunner for å leie. Man ønsker ikke, ganske enkelt, å eie (man har annet å bruke penger på), man har et kortvarig boopphold, ektefeller skiller lag og trenger to i stedet for en bolig, barna skal skaffe egen bolig, studenter vil helst leie og eldre går fra hus til noe mindre å leie.

Mange gode årsaker som skaper et marked.

I en dyrtid med dyrere mat, dyrere strøm og høye rentekostnader, slik vi har hatt et par år nå, blir husleier, relativt sett, mer tyngende, og leietagere klager.

I fjor økte gjennomsnittsprisen for å leie med 7,5 prosent, og det tilsvarer vel omtrent økte rentekostnader og økning i alminnelige driftskostnader. Fra 2013 til 2021 økte leieprisene med 15,8 prosent.

Grovt sett kan vi vel si at utleiere får en ordinær avkastning og leietagere betaler det de må.

Likevel er det noen som aldri blir førnøyde på leietakersiden. Et eget utvalg, Husleielovutvalget, har kommet med forslag som angivelig skal gjøre det bedre for leietakere, og det er triste saker.

Utgangspunktet burde være hva som skal til for å bedre eller øke tilbudssiden (noen må eie for å kunne leie ut), men foreslåtte tiltak, som bejubles av partiet Rødt og SV, vil føre til et lavere tilbud og trolig høyere leiepriser.

Korte leiekontrakter som i dag er på minimum tre år, skal økes til minst fem år, leietager skal få en ufravikelig rett til å si opp leieavtalen når som helst, og leietager skal ha rett til å kreve forlengelse av tidsbestemte leieavtaler.

Dette bærer helt galt av sted. Eieren som eier kapitalen som er investert i utleieboligen, må kunne planlegge og budsjettere noenlunde korrekt, og plutselige endringer i leieforholdet øker risikoen for utleier. Denne usikkerheten vil få mange til å gi opp utleie, enten det er en hybel i et privat hus eller en leilighet i en blokk.

Det samme gjelder endrede skatteregler som gjør utleie til tapsprosjekter. Vi ser det nå i en nedgang i antall sekundærboliger.

Lederen i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, mener forslagene bør gjemmes i en skuff.

Venstrepolitikerne mener det sikkert godt, men de forstår ikke hvordan et marked fungerer.

De burde juble over privatpersoner eller selskaper som bruker sparepenger, kapital og lån til å skaffe boliger for utleie. I stedet vil de ha ordninger som fører til at kapitalen forsvinner og tilbudet går ned. Da pleier prisen å gå opp.

Vi snakker her ikke om investoren Ivar Tollefsen, men om familien som leier ut i eget hjem.

Tilbudssiden, tilbudssiden, tilbudssiden.