Etter kapitalmarkedsdagen i fjor hyllet analytikerne ledelsen for å vise at utbytter og tilbakekjøp sto høyt på agendaen. Etter årets reprise har de surnet.
«Utbyttehistorien er død», skriver ABG-analytiker John Olaisen. «Fortjener ikke å bli priset med premie», lyder det fra Tom Erik Kristiansen i Pareto. «Fra utbyttemaskin til å være sist blant konkurrentene», skriver Oddvar Bjørgan i Carnegie. «Motvind fra alle kanter», konkluderer Teodor Sveen-Nilsen i SpareBank 1 Markets i en oppdatering til kundene.
– Jo mer jeg gravde, jo verre synes jeg det var, sier John Olaisen til Finansavisen.
Tallene Equinor la frem slår veldig ut på estimatene hans for fri kontantstrøm.
– Den faller 6 prosent i år, men 16 og 15 prosent i 2025 og 2026. De øker investeringene i prosjekter der man ikke får positiv skatteeffekt, slik som i oljeprosjekter, sier han.
Med lavere gasspriser er også «gass-caset dødt», mener Olaisen.
– Det er de to tingene som har vært positivt. Fri kontantstrøm fra gass og utbytteavkastning. Aksjen har handlet med premie, men nå skal den til rabatt, sier Olaisen.
– Pengene renner ut
– Ledelsen i Equinor svarer ikke godt nok på spørsmål om fornybarsatsingen. Jeg skjønner ikke hvorfor selskapet tilsynelatende har gått fra verdi over volum, til volum over verdi. Ledelsen vil selvsagt ikke være enig i denne vurderingen, sier Sveen-Nilsen til Finansavisen.
Han bruker havvindprosjektet Empire Wind utenfor kysten av New York, som ventes å ha lav lønnsomhet, som eksempel.
– Olje- og gassproduksjonen holdes flatt frem til 2030, men det renner veldig mye penger ut på ting som har lav lønnsomhet og lavt bidrag på resultatet. Det blir en tillitsmiss i markedet, sier han.
Reiser spørsmål
Selv om Equinor skal dele ut 14 milliarder dollar til aksjonærene i år, er selskapet langt unna målet om å ha en nettogjeld relativt til sysselsatt kapital på 15-30 prosent. Det tyder på at ledelsen ønsker å drive med det Sveen-Nilsen omtaler som «suboptimal kapitalstruktur».
– Man får ikke godt nok svar på hvorfor de må bruke så lang tid på å få balansen dit de ønsker. Kunne man ikke bare delt ut et stort engangsutbytte? Det kan godt hende at det er behov for sterkere balanse, men det må man fortelle markedet. Det er ingen grunn til å bruke to år på å få kapitalstrukturen til det nivået som guides.
– Frykter markedet at den overflødige balansen skal brukes på prosjekter med lav lønnsomhet?
– Definitivt. Det gir en sterk multippeleffekt. Man frykter at kapitaldisiplinen ikke er det man trodde det var. Man ser at flere selskaper trekker seg ut av fornybarprosjekter på grunn av lønnsomheten. Alle gode prosjekter tiltrekker seg kapital.
– Men det er et viktig poeng man må legge til, som vi har skrevet om i et år. Estimatene har, og er, altfor høye på grunn av høye olje- og gassprisanslag. Det kommer sannsynligvis mange nedjusteringer fra analytikerne nå fordi mange bruker fjerde kvartal til å ta ned anslagene, uavhengig av hva som ble kommunisert på kapitalmarkedsdagen.
