Alt som skjer i aksjemarkedet har hendt før. Vi er nå i en AI-boble. Den har pågått i mindre enn ett år. Den ligner på dotcom-boblen i at det er teknologiaksjer som stiger, men det er forskjeller. Den gang ledet alt opp til årsskiftet 1999 til 2000 med «Y2K».  Alle kjøpte nytt datautstyr før år 2000. Hele økonomien ble stimulert av en generøs pengepolitikk fra sentralbanker. Det løftet både store og små vekstaksjer med boblen fra 1998 til toppen.

Nokia revolusjonerte produksjon og distribusjon av mobiltelefoner. Ericsson rullet ut basestasjoner for mobiltelefoni i tusentalls med Nokia i hælene. Internett med bredbånd var også på full fart inn selv om det manglet fart og kapasitet da. Børsene i Sverige, Finland og USA satte rekordnoteringer ledet an av selskaper som Cisco, Nokia og Ericsson. Nokias mobiltelefoner var overalt.

I alle investeringsbobler vil det bli markedsført stadig flere nye aksjer som kan relateres til de største vinneraksjene. Ett av mange slike selskap var den finske statlig eide mobiloperatøren Sonera, som kom på børs i 1998 noen måneder før euroen ble introdusert. IPO prisen var omregnet rundt 8,0 euro pr. aksje. Aksjen var priset akkurat så dyrt at mange verdiinvestorer takket nei til å delta i emisjonen.

Ett år senere er Morgan Stanleys internasjonale aksjestrateg Barton Biggs gjest i TV-programmet «Wall Street Weekly» med Louis Rukeyser som gikk hver fredag kveld i USA. Biggs blir bedt om å trekke frem en verdiaksje han vil anbefale til seerne. Først sier han nei, men så sier han at forresten så vil han anbefale den finske mobiloperatøren Sonera. Da hadde aksjekursen tidoblet seg til 80 euro pr. aksje på ett år.

En institusjonskunde av meg sa at han lurte på å slutte i jobben etter Biggs anbefaling av Sonera fordi aksjemarkedet var for irrasjonelt. Kort tid etter plasserte et stort amerikansk meglerhus en 3-prosentpost i Sonera for flere milliarder euro på vegne av den finske regjering til kurs rundt 93,0 euro pr. aksje. Mindre enn tre år senere i 2002 fusjonerer Sonera med Telia til en kurs under 3,0 euro pr. aksje. Den finske stat mottok mer for de tre prosentene av Sonera de solgte til aksjemarkedet i 1999, enn verdien av hele selskapet Sonera hadde i fusjonen med Telia i 2002. Kursbevegelsene for teknologiaksjer rundt bobletopper har alltid vært crazy. Denne gangen er ikke et unntak. 

Denne boblefilmen har vi sett før. SoftBank Group er denne gangen selskapet som bringer nye aggressive handelsmetoder til vestlige børser. ARM lever av lisensinntekter fra andre halvlederselskapers produksjon og bør dermed vokse omtrent like mye som sektoren der veksten best kan beskrives som blandet, og da skal ikke ARM-aksjen være en av de dyreste aksjene på børsen gjennom historien. 

Det beste middelet for å kjøle ned investeringslysten for en overopphetet aksje er å se på regnskapstallene, og for ARM handles nå aksjen til 100 ganger 2024-resultatet, 100 ganger fri kontantstrøm for 2025 og 40 ganger salget i 2025. Torsdagens kursstigning for ARM på 48 prosent er historiens raskeste pumping av 40 milliarder dollar i verdistigning uten å ha en skikkelig historie bak. 

Om en måneds tid går lockupen ut for SoftBanks aksjer i ARM. Om ikke selskapet serverer en bedre historie enn å si at ARM er en AI-aksje, vil ikke aksjen bli kjøpt av investorer som forvalter egne penger.  

Vinnerne vil som alltid bli de investorene som vet hva de eier til enhver tid og handler deretter. De som taper vil som alltid bli de som har råd til å tape, og det er de som synes de har for mye penger og de som forvalter andre folks penger. Den siste gruppen vil kjøpe ARM-aksjer uansett fordi de tror markedet alltid gir de rett pris. De som kjøper ARM-aksjer på disse kursnivåene må være forberedt på store kursfall når hypen rundt kunstig intelligens er over.