Mens konkurrentene bremser ned, øker Equinor investeringene i fornybar energi. Det har fått kritikken til å hagle fra flere analytikere, som mener selskapet kaster bort pengene på lite lønnsomme prosjekter.

Analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier mener Equinor står foran et dilemma og at selskapet vil dø ut dersom det kutter investeringene i fornybar energi.

– Equinor ønsker å bli grønnere delvis av moralske grunner. Equinors produksjon av olje har toppet ut, og den er i ferd med å gjøre det på gass også, sier Olaisen.

Han kaller selskapets virksomhet i Norge et «Telenor-case», og viser til den lave veksten telekomselskapet har i Norge.

– Equinor har 20.000 ansatte i Norge. Uten oljen må selskapet si opp 5 til 10 prosent av de ansatte hvert år fremover. Om ikke de øker i fornybart, så er Equinor et døende selskap, sier han.

– Hva er alternativet?

– Alternativet er å la være å investere i fornybar energi, men problemet er at det er få store olje- og gassprosjekter i Norge. Produksjonsnivået kommer til å falle.

– Kaster Equinor bort eiernes penger på grønn moralisme?

– Ja, ideologi, filosofi og grønnvasking. De har en prinsippfast strategi, sier Olaisen.

Han siterer Jack Welch, som er tidligere sjef i den amerikanske giganten General Electric:

– If you don't have a competitive advantage, don't compete, sier Olaisen, og fortsetter:

– Jeg har god tiltro til at Equinor kunne hatt et konkurransefortrinn på havvind, men ikke på landbasert vind eller solceller. For ett år siden satset selskapet på havvind, men det viste seg vanskelig å få lønnsomhet. Nå glir de over til noe helt annet. Sol og vind på land er noe helt annet enn havvind.

Equinor har allerede vind- og solutbygginger på land i Polen, Danmark og Brasil.

– Om jeg ser Equinor og landbasert vind i samme sitat, så tenker jeg tap med en gang.

– Går ikke på bekostning

Equinor selv hevder selskapet har en tydelig strategi og at det vil vokse fremover samtidig med omstilling.

– Vi planlegger å opprettholde olje- og gassproduksjonen og produsere med stadig lavere utslipp, mens vi investerer og bygger opp forretningsområdene fornybar og lavkarbonløsninger. Investeringer i fornybar går ikke på bekostning av investering i olje- og gassprosjekter, sier Equinors talsperson for finansiell kommunikasjon, Rikke Høistad Sjøberg.

Equinor forventer at fornybar- og lavkarbonvirksomheten vil bidra med en kontantstrøm fra driften på 3 milliarder dollar i 2030, og sikter mot å øke dette til 6 milliarder i 2035.

– Vi har vist god kapitaldisiplin innen fornybart med et tydelig krav til lønnsomhet, og har pr. i dag egenkapitalavkastning på 12–16 prosent for eksempelvis både havvindparken Dogger Bank og solparker i Europa. Det tar tid fra man starter investeringene til et nytt forretningsområde gir avkastning, slik var det også for olje og gass, sier Sjøberg.

– En åpenbar kritikk

Et av Equinors store satsingsområder er havvind. Her hjemme har selskapet, i samarbeid med tyske RWE, søkt om å få være med i auksjonen for å utvikle kjempeutbyggingen Sørlige Nordsjø II. I november i fjor fikk Energidepartementet syv søknader fra selskaper som ville delta i auksjonen, som ventes i månedsskiftet februar/mars. Andre søkere er industrikjempen Aker, som på sin side samarbeider med BP og Statkraft.

Antallet søkere til auksjonen er blitt færre med tiden. I 2021 etablerte Arendals Fossekompani og Ferd selskapet Seagust, som senere inngikk partnerskap med Vattenfall. Planen var å by på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø, men selskapet har endt opp med å kun fokusere på Utsira Nord på grunn økte kostnader og det de mener er dårlige rammebetingelser.

Ørsted hadde inntil i fjor et partnerskap med Fred. Olsens Bonheur. I forrige uke avholdt den danske giganten kapitalmarkedsdag, hvor beskjeden var tydelig: Selskapet kom ikke til å satse på norsk havvind.

– Er Ørsteds exit fra norsk havvind en indirekte kritikk mot dårlige rammevilkår?

– Ja, åpenbart. Bonheur var klinkende klare. De skulle ikke levere inn bud med de rammebetingelsene. Equinor blir hovedeier på Sørlige Nordsjø og Empire Wind, sier Olaisen.

Dårlig prosjekt i fanget

I USA har Equinor inngått en avtale med BP om byttehandel av havvindeiendeler. Mens Equinor får fullt eierskap i Empire Wind, får BP fullt eierskap i Beacon Wind, som begge ligger utenfor kysten av New York. Forskjellen er at Empire Wind er i en tidligere fase enn Beacon, og med andre ord byttet Equinor til seg et prosjekt med større investeringer og tilskudd til fornybarmålene på et tidligere tidspunkt.

«Avtalen gir Equinor og BP fleksibilitet til å forfølge sine respektive prioriteringer i samsvar med sine respektive selskapsstrategier,» skrev Equinor i sin pressemelding, og setningen må kunne tydes som at muligheten for å nå fornybarmålene var en viktig driver for transaksjonen.

Samme dag leverte Equinor inn bud på Empire Wind I, som er første fase av prosjektet. I bunn og grunn er det selskapet med budet som leverer lavest strømpris som vinner auksjonen. Equinor påpekte at prosjektet ventes å levere avkastning i den nedre del av intervallet for fornybarprosjekter på 4 til 8 prosent.

Olaisen sier han mistenker at Equinor har levert inn en lav strømpris, sett i lys av lave forventninger til avkastning. Han mener det er interessant å se på BPs kommentar til byttehandelen.

«Vi forblir disiplinerte med urokkelig fokus på verdiskapning i hele vår havvindportefølje, samtidig som vi fortsetter å ettergå muligheter som understreker selskapets transformasjon,» skrev BP.

Olaisen mener BP har gjort et mye bedre valg enn Equinor.

– De som kan tjene på havvind, er de selskapene som har skaffet seg opsjoner på områder som kan bygges ut når prosjektene er lønnsomme. Det er smart. BP har gjort det i USA. De ga fra seg et dårlig prosjekt til Equinor, og doblet innsatsen i Beacon.