Landbruksmegler Ketil Koppang vet mer om landbruksverdier enn de fleste. Hans konklusjon er at landbrukseiendom er så nær et skatteparadis man kan komme.

– Det er helt symbolsk formuesverdi på jord og skog. Det har Senterpartiet alltid sørget for. Jord, skog og utmark er helt unikt i Norge sammenlignet med alle andre næringer, sier mangeårig landbruksmegler Ketil Koppang til Finansavisen.

– Telefoner fra rikskjendiser

Flere rike nordmenn har interessert seg for nettopp landbrukseiendommer. Ola Mæle og Bjørn Rune Gjelsten er blant dem som har investert i skogeiendommer i Norge.

Koppang forteller at mange velstående personer har kontaktet ham i samme ærend.

– Jeg har hatt telefoner fra rikskjendiser som har bedt meg skaffe dem skog og utmark for ikke å bli drept av formuesskatten, sier han.

– Hvis du kjøper en ren skogbrukseiendom uten prisregulering, slik Høyre fikk gjennomslag for, og du gir 50 millioner, så er du ikke i nærheten av 50 millioner i formuesverdi. Det har Senterpartiet sørget for.

– For alt som har med landbruk å gjøre, selv om det er store herskapelige eiendommer, heter det seg at man skal prise huset som andre hus i nærmiljøet. Men da får du alltid ulike svar. Det er bare kongelige og bønder som blir født til å arve kongeriket – bøndene gjennom odelsloven, sier Koppang.

– Kunstig lavt

– Skog, jord og utmark er kunstig lavt verdsatt formuesmessig. Skatteetaten har en norm for disse som ingen andre næringer er i nærheten av.

Koppang trekker frem finansministerens eiendom i Stange som ett av områdene med den mest verdifulle jorden sammen med Rygge og Råde. Han anslår 15.000 kroner pr. mål jord og 2.500 kroner pr. mål skog.

I tillegg kommer tunverdi og verdi av eiendommene.

– For Vedums eiendom ville det ha vært kø av interessenter til priser mellom 15 og 18 millioner, sier Koppang.

Vedum eier gården alene, og har dessuten 50 prosent av en hytte kjøpt for 4 millioner kroner. Likevel eier ikke Vedum nåla i veggen, ifølge skattelistene.