Det seneste året har det vært full fart i bitcoin, og prisen har steget 133 prosent til 52.280 dollar. I starten av januar godkjente det amerikanske finanstilsynet (SEC) ti forskjellige bitcoin-ETF-er, noe som gjør at tradisjonelle finansgiganter som BlackRock og Fidelity kan tilby krypto til sine kunder.
Nå støvsuger ETF-ene kryptomarkedet, og BlackRock har allerede sikret seg 105.280 bitcoins, tilsvarende 5,6 milliarder dollar, eller 59 milliarder kroner.
– Flyten til disse nye ETF-ene har vært over all forventning. Det har vært ganske astronomiske beløp. BlackRock og Fidelity topper nå listen over ETF-er basert på forvaltningskapital, sier K33-analytiker Vetle Lunde.
– De er nesten mer enn dobbelt så store som den mest suksessrike ETF-lanseringen noensinne.
Suksesslansering
Før ETF-ene ble godkjent i USA, poengterer Lunde at det lukkede fondet Grayscale satt på 619.000 bitcoins. Siden godkjenningen i januar har det derimot vært en utstrømming av bitcoins, og onsdag kveld satt fondet på 460.000 bitcoins.
Samtidig har de nye ETF-ene tatt inn mer enn 250.000 bitcoins siden lansering, der hele 50.000 bitcoins er blitt tatt inn i løpet av den seneste uken.
– Hittil i 2024 er det kun tre ETF-er globalt som har tatt inn mer kapital enn det BlackRocks bitcoin-ETF har gjort. Det er verdens tre største ETF-er med 100 ganger så mye forvaltningskapital som det bitcoin-ETF-en til BlackRock har i dag, sier Lunde.
– Denne flyten har tatt både meg og markedet på sengen. Det bekrefter at det er en ekstrem interesse i USA for bitcoinallokering blant institusjonelle aktører, og at de regulatoriske barrierene forbundet med spotmarkedet har begrenset tilgang. Men nå som slusene har åpnet, er trykket helt enormt.
Ifølge Lunde har derimot flyten ut av Grayscale moderert seg kraftig de seneste ukene, mens flyten inn i ETF-ene fortsatt er høy og voksende.
– Det er her bitcoin blir absorbert og spist i spotmarkedet. Etter hver handelsdag må disse ETF-ene inn i OTC-markedet og prøve å skrape sammen bitcoins. Det er det som har drevet markedet veldig nå den siste uken, sier Lunde.
Bitcoin-byks
I skrivende stund handles bitcoin til rundt 52.300 dollar, som tilsvarer en oppgang på 35 prosent målt mot slutten av januar, da kryptovalutaen ble handlet for nesten 39.000 dollar.
Måler man valutaen i norske kroner, er kryptvalutaen bare 6 prosent unna all-time high, som ble nådd i november 2021.
– Hvis den nåværende flyten fortsetter, kommer det naturligvis til å dra markedet oppover, sier Lunde.
– Likevel er dette regimeskiftet, og flyten som har vært den siste uken, såpass bemerkelsesverdig at man ikke kan forvente at dette vil vare lenge.
Til tross for at analytikeren venter at netto flyt inn i ETF-ene kan fortsette, tror han størrelsen vil moderere seg med tiden.
– Derfor tror jeg vi er i siste fase av dette voldsomme bykset med flyt nå, men at det kommer flere tilsvarende perioder fremover, sier han.
– Det tar tid for både investeringsbanker og finansrådgivere å gjøre due diligence, bygge seg opp likviditetsprofil på disse instrumentene, og også operasjonelt tilrettelegge for at man kan fasilitere flyt inn i ETF-ene.
– Det er en litt tungrodd prosess som går litt i bølger, hvor flyten vil være veldig avhengig av hvorvidt andre institusjonelle aktører får posisjoner.
På vei inn i indekser
Når det gjelder kryptovaluta som sniker seg inn i finansmarkedene, poengterer analytikeren at Oljefondets indirekte kryptoeksponering økte med 1.220 bitcoins fra 2022 til 2023.
– Dette er nok ikke et bevisst grep fra Oljefondets side, men Oljefondets mandat er å være veldig diversifisert. De har en risikoprofil på porteføljen sin, og plukker selskaper basert på denne risikoprofilen. Denne veldig rigide strukturen innebærer at Oljefondet, gjennom sin diversifisering, påtar seg indirekte bitcoineksponering i en rekke kryptostrukturer, sier Lunde.
Han poengterer at dette også er noe man kan observere i andre brede indekser i dag, blant annet hos Nasdaq, som har en viss bitcoineksponering gjennom både Tesla og MicroStrategy.
– Med andre ord er bitcoin i større og større grad i ferd med å bli absorbert inn i tradisjonelle børsindekser, enten investorer liker det eller ikke, sier han.
– En pengebinge
– Samtidig begynner nå ganske mange av de store konvensjonelle finansinstitusjonene å ha inntekter fra kryptomarkedet i tillegg til inntektene fra tradisjonelle markeder.
– Bitcoin blir plutselig en pengebinge for aktører som man normalt sett ikke skulle trodd hadde bitcoineksponering.
Ifølge Lunde vil de nylanserte ETF-ene, samt en utvikling i europeisk kryptoregulering, gjøre rammene mye tydeligere, som på sikt vil gjøre store, kjente finansinstitusjoner i Norge mer komfortable med å endre markedet.
– DNB har nå en liten kryptoavdeling, samtidig som noen av sparebankene har forskjellige prosjekter gående, sier han.
– Pr. nå er ikke det regulatoriske rammeverket iverksatt, men når det trer i kraft for alvor i 2025, vil vi nok se bevegelser også blant de norske finansinstitusjonene.
– Kaken blir større
AKJ Group er en kryptoplattform som tilrettelegger for hedgefond som ønsker å få kryptoeksponering. Her kobles regulatoriske og juridiske tjenester, revisjon, risikosystemer og meglertjenester sammen. I dag er AKJ det største kryptoøkosystemet i Europa med rundt 1,6 milliarder dollar på plattformen.
– ETF-er gjør bare at kaken blir større, som fremmer bredere aksept for kryptovaluta både gjennom ETF-er og direkte i krypto. Vi ser at institusjonelle investorer blir mer involvert, noe som betyr at regulatorer også blir mer aktive, sier grunnlegger og styreleder i AKJ, Anders Kvamme Jensen.
– Uten regulering vil ikke institusjonene engasjere seg. Dette bidrar til å gjøre krypto mer mainstream. Mange har vært tilbakeholdne på grunn av mangel på klare reguleringer. ETF-er bidrar til økt handelsvolum i bitcoin og i markedet som helhet.
– Som gull og Tesla
Kvamme Jensen forteller at kryptoplattformen har et syn på krypto som skiller seg fra mange andre, ved at de er spesielt positive til tokenisering, og ikke bare til kryptovalutaer som sådan.
– For oss er bitcoin og ethereum ulike; de representerer forskjellige verdier, likt som gull og Tesla. Vi er positive til desentralisering av finansmarkedene, og ikke bare til enkelte kryptovalutaer, sier han.
I nærmeste fremtid venter Kvamme Jensen at bitcoinhalvering, flere ETF-er og muligheter for restaking og nye metoder for rentebærende kryptovaluta vil prege markedet.
På lengre sikt venter han at det regulatoriske rammeverket vil være den store driveren, med institusjoner som J. P. Morgan og BlackRock som potensielle store aktører i et mer regulert kryptomarked.
– På sikt vil dagens tradisjonelle finansaktører, som børser og meglerhus, konkurrere mer aktivt med digital finans og krypto. Kryptobørser som Coinbase og Binance, for eksempel, vil konkurrere med tradisjonelle børser. Myndighetene vil at det skal gå den veien, og det har alltid vært vår tilnærming i AKJ. Kryptovaluta vil bli en integrert del av finanssystemet, sier Jensen.
