Sektoren var pumpet full av forventninger. Aksjene på Oslo Børs gikk til himmels. Nykode Therapeutics, Nordic Nanovector, PCI Biotech og BerGenBio var stjerner. Men det varte ikke evig. På ett år ble bioteknologiverdier for 22 milliarder borte på Oslo Børs.

Verdens beste velferdssamfunn har verdens skjøreste bioteknologisektor.

Men alt håp er ikke ute. Vi skal finne tilbake til en av de tidligere aksjefavorittene. Vi prøver hovedinngangen på Rikshospitalet. I Norges dyreste korridor sitter pasientene og venter på time.

Mannen vi skal møte er opplagt, ikke innlagt. Han er dansk og hentet inn for å få fart på BerGenBio. Martin Olin ble adm. direktør i selskapet i 2021.

Brutal sykdom

BerGenBio utvikler Bemcentinib, et legemiddel mot lungekreft, en av verdens mest vanlige kreftformer. Selskapet har funnet egenskaper ved et protein kalt AXL. Et slikt protein er å finne på overflaten av celler. Dette proteinet har egenskaper som reduserer virkningsgraden til standard kreftmedisiner, som for eksempel cellegift.

Legemiddelet Bemcentinib hemmer AXL-proteinet. Dermed kan kroppens immunforsvar styrkes, som igjen gjør at pasienten kan respondere bedre på kreftbehandlingen.

– Veldig enkelt fortalt: Kreftcellene bruker celleproteinet AXL til å vokse. Bemcentinib setter dette celleproteinet ut av spill, sier Olin.

BerGenBio står altså bak en type immunterapi.

– Lungekreft er en voldsom sykdom med lav overlevelsesrate. I gjennomsnitt er en pasient med visse typer lungekreft død etter ti måneder. BerGenBio har vist at vi kan slå tilbake ved hjelp av vår metode. Vi har mye data som understøtter dette.

Selskapet starter straks den andre fasen av selskapets hovedstudie, der målet er å vurdere effekten av Bemcentinib. Olin regner med at dataene fra denne studien kommer mot slutten av året eller tidlig neste år. Medisinen de utvikler skal kunne tas som en pille. Dessuten har den, ifølge Olin, akseptable bivirkninger.

– Dersom vi får de resultatene vi håper på, er de kommersielle mulighetene enorme. Salgspotensialet for vår medisin er et marked på 40 til 50 milliarder kroner i året.

Det gir håp til tålmodige Trond Mohn, som står oppført med en eierandel på 26 prosent. Han har tapt flere hundre millioner, sammenlignet med verdiene i 2020.

Dansketiden

Båndene mellom Norge og Danmark går langt tilbake, og Olin vokste opp et sted der en del av unionshistorien ble avgjort.

En av de mest kjente storhetene fra unionstiden var den danske kommandanten Niels Juel, som ble født i Christiania. I 1677 møtte han svenskene med sine 48 skip og over 8.000 mann utenfor byen Køge på Sjælland. Selv sto kommandanten i front for 38 skip og 7.000 mann. Niels Juel knuste svenskene. Seieren regnes som den største Danmark-Norge har hatt til sjøs.

Og det er i Køge Martin Olin har sitt hjemsted. Her har han familien med kone og fem barn. Han trekker på smilebåndet når temaet kommer opp. Da de var små, kom de med små problemer. I dag er de blitt store og kommer med store problemer. Spenningsmomentet i dag er om hele flokken kommer til å greie seg selv. Barna er i alderen 16 til 28 år, og overgangen til voksenlivet er i full gang.

– Det er en spenning man har med seg. Et snev av farsangst. Foreløpig ser det greit ut, sier han.

Han innrømmer å ha vært mye på reise da barna var unge, på samme måte som hans egen far sjelden var lett å få tak i.

– Han drev eget revisjonsfirma og var aldri hjemme. Skulle jeg få tid med ham, måtte jeg henge meg på. Av den grunn startet jeg med jakt i veldig ung alder. Da fikk jeg vært sammen med faren min.

Olin gikk i farens fotspor og ble revisor. Den første jobben var i PWC. Der ble han ikke lenge, og hoppet videre til Novo Nordisk på begynnelsen av 1990-tallet.

Først i voksen alder har han innsett at inspirasjonen til karriereskiftet kan ha kommet fra barndommen. Farmoren var nemlig distriktsjordmor.

– Jeg tenkte ikke så mye på det da jeg var ung. I voksen alder har jeg funnet ut at hun tok i mot 5.500 nyfødte, hvorav 1000 av disse var hjemmefødsler. Hun hjalp andre. Det var også min motivasjon da jeg droppet revisjon til fordel for helse. Jeg kunne bidra til å redde liv, slik som min farmor.

Bergenshistorie

BerGenBio hadde sin storhetstid da verden stengte ned. Det var vår i luften, men mange land gikk inn i et uvisst mørke. Myndighetene ba folk holde seg hjemme. Etterhvert kom det store spørsmålet opp: Ville vi finne en medisin mot Covid-19?

Plutselig kom det en melding fra BerGenBio. Prekliniske data antydet at bemcentinib potensielt er nyttig for behandling av tidlig Covid-19-infeksjon.

Biotekselskapets legemiddel var valgt ut til å delta i en hastverksstudie i et forsøk på å lage verdens første medisin for behandling av coronapasienter. På noen uker var aksjekursen doblet, og BerGenBio ble priset til 1,5 milliarder kroner på børs.

Det varte som nevnt ikke lenge. Året etter opplevde hele bioteksektoren på Oslo Børs en bratt utforbakke. I dag er selskapet verdsatt til 600 millioner kroner og corona-sporet er for lengst lagt dødt.

– Hva er sannsynligheten for at dere ett år frem i tid kan si at dere har lykkes?

– If I knew! Statistisk sett er suksessraten fra slike studier mellom 20 og 50 prosent. Vi mener vi har noe veldig bra, med god sannsynlighet for å lykkes.

Om tomlene skulle peke oppover etter den andre fasen av studiet er fullført, bærer det av gårde til markedet. BerGenBio har mottatt et såkalt fast-track utviklingsløp fra amerikanske myndigheter. Det innebærer først og fremst at det er stort behov for medisinen. Det vil kunne fremskynde utviklingsløpet, men er ingen garanti for suksess. Det kan ta flere år før medisinen er ute på markedet, og for å komme dit er det mest sannsynlig at selskapet blir solgt til et større selskap.

– Når må dere hente penger neste gang?

– Vi har utestående warrants, altså ubenyttede tegningsretter. Dersom alle tegningsrettene utøves når vinduet åpner i april, vil det finansiere selskapet inn i andre halvår av 2025.

Taperlandet

Når det gjelder helse og bioteknologi er ikke Norge best i klassen. Vi er heller ikke nest best. Vi kommer på tredjeplass – av tre. For både Sverige og Danmark knuser oss i denne sektoren. Vi har ikke lenger Niels Juel til å slåss for oss.

Dette er Martin Olins spesialfelt. Han lener seg over bordet på Rikshospitalet, hvor pasienter på tur med intravenøs-stativet stadig rusler forbi.

– Det er tre ting et land må ha for å bygge selskaper i denne sektoren. Først trenger det et sterkt vitenskapelig forskningsmiljø. Dette miljøet bør matches av en industri, sterke selskaper som står rundt og sørger for at både fagfolk og produkter kan utvikle seg og vokse. Til slutt trenger man kapital, sier Olin.

Danmark har alle tre. Medisinere gjør karriere og kan utvikle seg. Nye produkter avles frem og kommer ut i markedet. Kapital i helsesektoren avler mer kapital. Slik har Danmark blitt et sterkt helsekluster. Novo Holding, som sitter på en stor del av aksjene i Novo Nordisk, er blitt en viktig bidragsyter til kapitalflyten i helsesektoren.

Mens Equinors markedsverdi faller, ser Novo Nordisk ut som en evighetsmaskin. Nå går det 5,5 Equinor på ett Novo Nordisk, som er verdt mer enn hele Danmarks bruttonasjonalprodukt.

På 1980- og 90-tallet hadde Sverige også alle de tre elementene. Store universiteter med gode forskningsmiljøer. Store selskaper som kunne utvikle nye produkter. Og bak lå en politisk beslutning. Men det varte ikke evig.

– Sverige solgte sine selskaper ut av landet.

– Hva med Norge?

– Norge har høy kvalitet på forskningen. Det som gjøres av forskning her holder et bra nivå. Dere har vist at det er mulig, med Algeta som ble solgt til Bayer for 17 milliarder kroner i 2014. Det er også ganske bra med kapital i Norge, selv om det ikke er et utstrakt miljø for kompetent kapital. Men det Norge mangler er en farmasøytisk industri. Og det går ikke uten denne, sier Olin, som har de fleste av sine ansatte utenfor Norges grenser.

– Norge henger litt etter. En av de store utfordringene er at talentbasen er for liten. Det finnes ikke en industri, og da finnes det heller ikke attraktive karriereløp.

– Hva bør vi gjøre?

– Først og fremst utstyre statlige investeringsfond som Investinor med mer kapital, men også innføre økonomiske insentiver. Se på Singapore. Skatteinsentiver fungerer. Men det er ikke gjort over natten. Det vil ta et par tiår.

Olin så Novo Nordisk fra innsiden i de avgjørende årene.

– Allerede på slutten av 1980-tallet hadde selskapet en ledelse som turde å ta modige valg. De var ambisiøse og visjonære. De valgte å rendyrke det de trodde på, og fokuserte selskapet inn på diabetes og fedme. Det virker åpenbart i ettertid, men det var slett ingen selvfølge den gangen. Det var mange interne slagsmål.

Etter å ha gjort karriere gikk Olin til Scandinavia Life Science Venture, et ventureselskap som utviklet bedrifter innen helsesektoren.

– Halve jobben var å vurdere unge selskaper. Gjennom ti år vurderte jeg mellom 4.000 og 5.000 selskaper. Jeg kjenner denne bransjen ganske godt.