Høyres finansminister Per Kristian Foss innførte i 2006 utbytteskatt i Norge. Forutsetningen var at han samtidig skulle fjerne all skatt på formue. Det gjorde han ikke. 18 år senere lover Høyre igjen å kutte skatten, men ikke for alle.

22. februar fortalte nylig pensjonert Steensland-sjef Olav Solberg hvordan formuesskatt og eiendomsskatt spiste opp hele pensjonen hans. Hvis de borgerlige vinner 2025-valget kan han håpe på bedring.

For de borgerlige partiene er enig om at de vil redusere formuesbeskatningen. Men graden av kutt og for hvem de vil kutte varierer betydelig. Bare FrP vil rette helt opp Høyres løftebrudd fra 2006.

Store forskjeller

7. februar rykket finansminister Trygve Slagsvold Vedum ut i VG, der han proklamerte at fjerning av formuesskatt vil ramme vanlige folk.

Finansavisen har stilt de borgerlige partienes finanspolitiske talspersoner Tina Bru, Hans Andreas Limi, Sveinung Rotevatn og Kjell Ingolf Ropstad fem skattespørsmål. Forskjellene er store. 

Der FrP vil fjerne all formuesskatt, vil Høyre kun fjerne formuesskatt for dem som besitter aksjer og annen arbeidende kapital, men beholde formuesskatt på privat formue som bankinnskudd, bolig, fritidsbolig og sekundærbolig. Venstre vil redusere formuesskatten, men ha lik verdsettelse av alle eiendeler, bortsett fra sekundærleiligheter som partiet vil skal verdsettes til full verdi. KrF vil i likhet med Høyre fjerne formuesskatt på aksjer og annen arbeidende kapital.

FrP vil også fjerne eiendomsskatten, mens Høyre og Venstre vil redusere den. KrF vil fortsatt la kommunene ta inntil 7 promille i eiendomsskatt. Her er slik partiene svarte:

FrP: Alt skal bort

1. Ønsker partiet skatt på formue?

Tina Bru, Høyre: Formuesskatten som kun rammer norske eiere og ikke utenlandske tapper bedriftene for penger uavhengig av om de går med overskudd eller ikke. Dette er en forskjellsbehandling som svekker norsk eierskap og gjør at norske bedrifter har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Vi er for å fjerne skatten på arbeidende kapital og prioriterte å senke den da vi satt i regjering. Dessverre har denne skatteivrige regjeringen skrudd den opp igjen.

Hans Andreas Limi, FrP: Nei, Fremskrittspartiet vil avvikle formuesskatten. Vi er imot både formuesskatt og eiendomsskatt fordi dette er skatt på verdier som allerede er beskattet, og skatteinnretninger som ikke tar hensyn til inntekt eller avkastning. Dette gir uheldige utslag, som eksempelet Olav Solberg, der hele pensjonen hans går til å betale skatt. Vi tar også avstand fra påstandene om at fjerning av formuesskatten gjør at «rike» kan leve som nullskatteytere. Det er ikke tilfelle, «alle» er avhengig av en form for skattbar inntekt for å overleve.

Sveinung Rotevatn, Venstre: Venstre er sterkt kritiske til regjeringens kraftige økning av formuesskatten, spesielt for eiere av bedrifter, og kjempet mot dette i Stortinget. Venstres samlede skattepolitikk for neste periode avgjøres i Stortingsprogrammet, men vi er tydelige på at vi må kutte særskatter på norsk eierskap, herunder formuesskatt som rammer norske eiere av bedrifter/ på arbeidende kapital.

Kjell Ingolf Ropstad, KrF: Ja, hensyn til effektivitet og fordeling taler for skatt på formue. Samtidig har KrF som mål å fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Skatten på arbeidende kapital er en skatt på norsk eierskap som særlig rammer eiere av små og mellomstore bedrifter og oppstartsbedrifter. Det fører til at norske eiere tar penger ut av bedriften for å betale formuesskatten fremfor å gjennomføre nødvendige investeringer.

Høyre: Høyere bunnfradrag

2. Hvordan bør formuesskatt i så fall innrettes med tanke på prosent og bunnfradrag?

Bru: Både lavere sats, høyere bunnfradrag og større rabatter i verdsettelsen er alternativer vi vurderer. Høyre arbeider nå med å utvikle nytt partiprogram, så innretningen må vi komme tilbake til.

Limi: FrPs målsetning er å avvikle formuesskatten i sin helhet og kompensere mindre proveny til stat og kommune ved å redusere offentlige utgifter og eventuelt ved delvis veksling mot mindre skadelige skatter.

Rotevatn: Venstre har ikke tatt stilling til hvordan den ideelle skattleggingen av formue ser ut knyttet til prosenter og bunnfradrag i en ny skattemodell for neste stortingsperiode, men for oss er det aller viktigste at vi raskt får reversert regjeringens utrolig skadelige skjerping av formuesskatten på norsk eierskap av bedrifter. Det kan bla. gjøres ved å øke verdsettelsesrabatten.

Ropstad: I KrFs alternative statsbudsjett for 2024 foreslår vi å redusere verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten fra 80 til 75 prosent. Det betyr en lettelse i formuesskatten på arbeidende kapital på 1,4 milliarder kroner.

KrF: Full eiendomsskatt

3. I hvilken grad ønsker partiet begrensninger på kommunal eiendomsskatt?

Bru: Eiendomsskatten må begrenses. Solberg-regjeringen senket makssatsen for skatt på bolig og fritidseiendom fra 0,7 til 0,4 prosent, og innførte en obligatorisk rabatt i verdsettelsen på 20 prosent.

Limi: Fremskrittspartiet vil fjerne eiendomsskatten helt ved å oppheve kommunenes adgang til å kreve den, da denne skatten i likhet med formuesskatten fører til en urettferdig dobbeltbeskatning som ikke tar hensyn til inntekt. Fremskrittspartiet jobber for reduksjon og fjerning av eiendomsskatten i de kommunene vi har en hånd på rattet, og vi er sterkt imot en nasjonal eiendomsskatt.

Rotevatn: Venstre har støttet reduksjon i maksimal sats kommunene har anledning til å skrive ut fra 7 til 4 promille av eiendommenes verdi. Ut over det mener vi at det må være opp til den enkelte kommune å vurdere behov for eiendomsskatt og hvilket nivå den skal ligge på. I de aller fleste kommuner Venstre styrer har vi lovet å redusere eller fjerne eiendomsskatten.

Ropstad: KrF vil gi kommunene handlingsrom til å fastsette eiendomsskatt innenfor 7 promille.

Arbeidende kompromiss

4. Hva tenker partiet om formuesskatt for dem som eier aksjer og annen arbeidende kapital?

Bru: Høyre ønsker mer norsk, privat eierskap. Dette rammes av den særnorske formuesskatten.

Limi: Fremskrittspartiet vil avvikle formuesskatten. Begrepet «arbeidende kapital» ble innført som et kompromiss ved behandlingen av skattereformen i 2016. Den rødgrønne regjeringen har siden 2021 økt både formues- og utbytteskatten for norske eiere. Skattebelastningen blir ekstraordinært høy for norske eiere som må ta utbytte for å betale formuesskatt, dvs. at de får skatteøkningene dobbelt. Siden det bare er norske eiere som betaler formueskatt, fører det til at bedriftene taper på norsk eierskap. Konsekvensen blir mindre investeringer, mindre privat kapital, færre arbeidsplasser og at stadig flere bedrifter over tid vil få utenlandske eiere.

Rotevatn: Venstre mener at en slik formuesskatt er problematisk av mange årsaker, ikke minst er den konkurransevridende og -hemmende for norske private eiere og investorer i forhold til utenlandske og offentlige eiere, som ikke må betale den samme skatten på samme type eierskap.

Ropstad: Vårt mål er å fjerne formuesskatten på aksjer og annen såkalt arbeidende kapital.

H: Solid bunnfradrag

5. Hva tenker partiet om formuesbeskatning av annen formue, som bankinnskudd, bolig, fritidsbolig og sekundærboliger?

Bru: Det bør være et solid bunnfradrag, men verdier utover dette som ikke er arbeidende kapital, bør skattlegges noe.

Limi: Fremskrittspartiet er prinsipielt imot formuesskatt og vil jobbe for å avvikle hele formueskatten.

Rotevatn: Venstre mener i utgangspunktet at det bør bli en likere verdsettelse av ulike formuesobjekter som primærbolig, fritidsbolig og aksjer og driftsmidler. Når det gjelder sekundærbolig er det gode argumenter for at formuesverdsettelsen av disse bør være på om lag dagens nivå, hvilket vil si 90 eller 100 prosent.

Ropstad: I KrFs alternative budsjett for 2024 foreslår vi å øke formuesskatten på dyre boliger ved å fjerne verdsettelsesrabatten for boliger med verdi over 8 millioner kroner. Sammen med lettelsen i formuesskatten på arbeidende kapital vil dette gjøre det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet og arbeidsplasser i hele landet, sammenlignet med bolig. Det er spesielt viktig i en tid der petroleumsinntektene etter hvert faller, og det er behov for å omstille økonomien til nye næringer.

H, FrP og KrF begraver Thorvik

6. Vil partiet hente frem Thorvik-utvalgets forslag til beskatning av arv og formue samt fordelsbeskatning av boliger og fritidseiendommer?

Bru: Nei.

Limi: Nei. Fremskrittspartiet jobber for å sette ned skattene, ikke øke dem. Jeg er stolt av at FrP fikk fjernet arveavgiften da vi satt i regjering.

Rotevatn: Venstre vil gjerne se på Thorvik-utvalgets forslag i sin helhet. Utvalget har flere gode forslag som bør inngå i en helhetlig reform av skatte- og avgiftssystemet, både når det gjelder skatt på arbeid, skattlegging av miljøfiendtlig adferd og når det gjelder formues- og utbytteskatt. Venstre vil gjerne være med på et bredt kompromiss basert på hovedelementene i utvalgets forslag, men jeg tror dessverre at det er liten vilje til dette både på venstre- og høyresiden.

Ropstad: Nei, vi har ikke planer om å foreslå arveavgift eller fordelsbeskatning av boliger og fritidseiendommer.