ESB holdt, for fjerde rentemøte på rad, styringsrenten uendret på 4,5 prosent og innskuddsrenten på 4,0 prosent.
Men ESB senket sin inflasjonsprognose. Det kan øke sannsynligheten for et rentekutt i juni. I desember ventet ESB en gjennomsnittsinflasjon i 2024 på 2,7 prosent og en temmelig flat utvikling gjennom året.
Dette er nå senket til 2,3 prosent i år. Også for de kommende årene er inflasjonsprognosen senket, og ESB venter nå å nå inflasjonsmålet på 2,0 prosent i 2025.
Samtidig senker ESB sitt anslag for årets BNP-vekst til 0,6 prosent.
– Ut fra disse tallene forsterkes forventningen om at renten blir kuttet i juni, tror sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Lavere markedsrente
Umiddelbart etter at ESBs pressemelding ble publisert torsdag ettermiddag, steg markedsprisingen av sannsynligheten for et rentekutt i juni fra cirka 90 til 100 prosent. For året under ett økte markedsprisingen fra cirka 3,7 til 4 kutt. Euroen svekket seg også klart, og kronen gikk på kort tid fra 11,41 til 11,36 mot euro.
Så snudde både eurokursen og rentene delvis tilbake til utgangspunktet.
– Jeg er overrasket over at markedene snudde, for jeg tolker alt ESB-sjef Lagarde sier som at hun og ESB har veldig lyst til å kutte renten i juni, sier seniorøkonom Ingvild Borgen i DNB Markets.
Kutt i juni?
Under pressekonferansen viser ESB-sjef Christine Lagarde til en klar bedring i inflasjonsbildet, men understreker at ESB ikke er trygge på at inflasjonen faller tilstrekkelig og tilstrekkelig raskt.
– Vi trenger nye data, som kommer de kommende månedene. Vi vil vite litt mer i april, men mye mer i juni.
Om noe, er dette et forsiktig hint om at et rentekutt i juni er sannsynlig.
– Dette viser at ESB håper og tror at de får en bekreftelse på det de mener å se før juni. Dette er et tydelig tegn på at de har lyst til å kutte renten snart, sier Borgen.
Taus om tempo
På direkte spørsmål om hva Lagarde tenker om tempoet i rentekuttene, svarer hun:
– Jeg vil ikke binde meg til noe tempo. Vi vil fortsette å la data styre.
Lagarde utdyper:
– Vi har ikke diskutert rentekutt ved dette møtet. Vi har så vidt begynt å diskutere å kutte ned på den innstrammende pengepolitikken.
Lønnsveksten avgjør
I hele vinter har Christine Lagarde og resten av ESB-ledelsen gjentatt at data vil avgjøre når renten kan bli kuttet, og at lønnsveksten vil være den viktigste størrelsen ESB følger med på.
Nylig kom data på den kuttvennlige siden. Forhandlede lønninger i fjerde kvartal 2023 falt ganske klart fra kvartalet før. Fortsatt var nivået, 4,36 prosent, altfor høyt til å være forenlig med inflasjonsmålet på 2,0 prosent, men bevegelsen i riktig retning var overraskende rask.
– Det er to forhold vi har laserfokus på: Lønnsveksten og veksten i bedriftenes marginer, sier Lagarde.
– Av komponentene i inflasjonen er det én som ikke synker, tjenesteinflasjonen, som er svært avhengig av lønnsveksten.
Først etter ESBs rentemøte i april vil ESB få trygge tall for lønnsveksten i starten av 2024.
– Hvis de første 2024-tallene for lønnsveksten ikke viser videre fall, vil det være nok til å skyve et rentekutt ut til senere på sommeren?
– Lagarde sier at ESB ikke er avhengig av at lønnsveksten faller videre, men jeg tror likevel at uendret lønnsvekst på det nivået vi har sett til nå, vil være for høyt. Da vil de utsette rentekuttet, tror Borgen.
