Algeta-gründer Roy Larsen er kastet fra styret i Oncoinvent. Det har venture-investor Ingrid Teigland Akay sørget for. Hun har kommet som en tornado i norsk finans. Gjennom Hadean Ventures har hun søkkrike norske og utenlandske investorer i ryggen.
Og hun angrep stadig styreleder Roy Larsen. Til slutt fikk Larsen nok. Mannen som bygget opp Algeta til det ble solgt for 17,6 milliarder til Bayer stilte ultimatum. Akay eller ham.
John Fredriksen støttet Larsen, og Teigland Akay røk ut av styret i Oncoinvent. Nå har hun tatt en knusende revansje.
For nå gjør Carnegie og DNB en ny emisjon i Oncoinvent. Et strupet finansmarked har flyttet på makten. Nå fikk Larsen ultimatumet – penger eller styreplassen. Det var ikke noe valg. Oncoinvent måtte ha penger – dermed er Larsen kastet fra styret, og stuet bort i det som nå kallet et «Advisory board».
Knuser aksjeverdiene
Men det stopper ikke der. Larsen er storaksjonær i Oncoinvent. Nå blir han mindre. For sammen med John Fredriksens Geveran har Hadean garantert for deler av en emisjon på mellom 100 og 200 millioner kroner.
Pengene skal brukes til videre studier på radiofarma, som i Oncoinvents tilfelle handler om injisering av radioaktiv bestråling i bukhulen for å hindre tilbakefall av kreft i tykktarm og eggstokker.
Men etter at flere av Oncoinvent-eierne som Stein Erik Hagen og Sundt har brent seg på Ultimovacs er også verdien av Oncoinvent barbert. Ved siste emisjon helt tilbake i 2021 var selskapet verdsatt til 744 millioner kroner med en aksjekurs på 52.
Nå er verdiene barbert til bare 250 millioner. Emisjonskursen er satt til bare 13,75 kroner.
– Det fantes ikke noe valg. De store investorene i emisjonen har gjort en avtale. Larsen er en kjemperessurs som forsker. Ikke som styreleder, sier en kilde til Finansavisen.
Han understreker at behovet for penger gjorde at Larsen var tvunget til å akseptere at Akay rykket inn i styret på bekostning av både ham selv og kompanjongen Øyvind Bruland.
Uforskammet og helt jævlig
Konflikten mellom Akay og Larsen har handlet om at Akay har kastet mistanker mot Larsen for hans mange roller i delvis konkurrerende radiofarmasøytiske selskaper og prosjekter. Det handlet om ArtBio, tidligere Nucligen
Larsen karakteriserte Akay som «Fullstendig framfusende og amatørmessig».
Akay lanserte i fjor høst et styre med seg, men uten Larsen. Da tapte hun takket være at John Fredriksen valgte Larsens side.
Dengang fikk begge passene påskrevet:
«Hun er uforskammet. Hun er hissig. Og hun er kvinne og nordlending», sa én sentral skikkelse om Akay før han la til følgende om Larsen:
«En genial forsker, men umulig relasjonsmessig hvis man var uenig. Helt jævlig. Men forskeren Roy er rå».
Larsen angrep i fjor høst Akay, som sammen med Leiv Askvig skal ha utgjort det han kalte «fraksjonen» som ønsket å gjøre en stor emisjon til dårlig aksjekurs. Selv ville han heller spare penger eller gå på børs.
Børs diskutert
Men man kan ikke spare i det uendelige. Børsnotering skal ha vært tema i diskusjonene som nå har pågått i Oncoinvent, men det er ikke lagt noe ferdig løp rundt dette.
Algeta-salget gjorde Roy Larsen til en rik mann. Dermed blir han ikke fullstendig utvannet når store kapitalister presser ned verdiene for å stille med nye penger.
Larsen eier gjennom Sciencons 16,6 prosent av Oncoinvent før emisjonen. John Fredriksens Geveran er nest størst med 9,1 prosent, mens Hadean Capital har 4,7, Erik Must 4,1 og Stein Erik Hagen 3,9 prosent.
– Overenskomst
– Vi bytter ut hele styret for å øke fokus på lang sikt. Gründerne fortsetter i en teknisk klinisk rådgivningskomité. Nå får vi internasjonale folk i styret som kan jobbe mot venturekapital og internasjonal finansiering. Når markedet har vært ruglete må vi sørge for sterkere krefter på den siden, sier Roy Larsen til Finansavisen.
– Er du tilfreds med at Akay igjen kommer inn i Oncoinvent-styret?
– Nå har Ingrid, Fredriksen og jeg satt oss ned ut fra dagens situasjon.Vi har laget en overenskomst som gjør at vi kjører en emisjonen med en samlet aksjonærgruppe blant de største.
Larsen deltar med 7 millioner, mens Hadean går inn med 15 og Fredriksen 18 millioner. Det betyr utvanning for Larsen.
– Noe utvanning blir det, men emisjon blir på 100-200 millioner, så det blir en slags brofinansiering slik at utvanningen ikke blir så stor. Vi må ta hensyn til markedet. Norske investorer har tapt mye penger i biotek de siste årene. Selv et godt selskap som Nykode har gått mye ned. Vi har forsøkt ulike kurser og diskutert med aksjonærer og banker, og funnet dette nivået, sier han.
–Må dempe konfliktnivået
– Situasjonen minner om Agleta i 2009 da markedet også var ruglete. Dengang måtte man ned til 11 kroner aksjen før selskapet til slutt ble solgt for 360 kroner aksjen. Det er ikke nødvendigvis noe galt med selskapet fordi man må ned i kurs.
– Var denne løsningen ditt ønske?
– Ja, det er mitt ønske å få et styre som kan jobbe mer internasjonalt på finansieringssiden. Det forrige styret var mer klinisk vitenskapelig rettet for at vi skulle få til det vi har klart. Nå er selskapet i god stand klinsk, og er i en gunstig situasjon. Den største utfordringen er finansiell. Fase 2 og 3 er veldig kostbare studier, så det er behov for sterkere finansiell kompetanse i styret.
Ny styreleder er Gilles O'Bryan-Tear, tidligere CMO i Algeta. Det var han som ledet studiet frem til Algetas produkt ble endelig godkjent.
– Det høres rart ut at du nå er så fornøyd med Akay etter å ha vært i konflikt med henne i fjor.
– Vi må dempe konfliktnivået når det er ruglete marked, og se lenger frem. Vi er tre parter som har måttet tilpasse oss situasjonen. Både jeg, Fredriksen og Hadean har jobbet for en felles plattform. Det handler om å finne sammen på en konstruktiv måte i et ruglete marked.
