David Stockman er en tidligere politiker fra USA.  Han ledet The Office of Management and Budget under president Ronald Reagan frem til 1985. Han var med på utformingen av kutt i skattesatser. Siden har han vært kjent som forfatter og varsler om at USAs gjeld vokser for raskt. 

USAs sentralbanksjef Ben Bernanke forsikret oss i 2008 at så lenge pengemengden aldri falt så ville vi unngå depresjon fordi det var feilen som ble gjort på 1930-tallet. En ekspansiv pengepolitikk med kvantitative lettelser (QE) har løftet balansen i Federal Reserve fra 900 milliarder dollar i 2008 til 9.000 milliarder dollar. USA unngikk depresjon, men 8 år med nullrente har gitt en økonomi der mange ikke vil klare seg når de må refinansiere til høyere renter.  

Pandemien er den andre årsaken til at USAs gjeld har vokst mye.  Presidentene Trump og Biden tilførte USAs økonomi 6.500 milliarder dollar i støttepakker. Ifølge David Stockman løftet det husholdningenes kontantbeholdning fra rundt 11.500 milliarder dollar til 18.000 milliarder. Det har løftet forbruket og senket spareraten til null. 

Sentralbanken - Federal Reserve reduserer egen balanse med 1.000 milliarder dollar pr. år gjennom kvantitative tilstramminger (QT), men det hjelper ikke når finansdepartementet øker gjelden fire ganger så fort. Det er svimlende summer, men det viser hvor viktig det er for Biden med god stemning i økonomien før presidentvalget i november. 

USAs statsgjeld har de siste 54 årene vokst fire ganger så raskt som økonomien. Når USAs statsgjeld nå vokser med 1.000 milliarder dollar hver 100 dag sier han at alle ser at det ikke kan fortsette i dette tempoet. Gjeldstallene i kommentaren er fra et intervju David Stockman nettopp har gjort med Adam Taggart i Thoughtful Money. Hele intervjuet finnes på Youtube for den som er interessert i alt.

Tabellen viser fordeling av gjeld i USA fordelt på fire sektorer. Peterson Institute mener at rundt 20 prosent av USAs offentlige gjeld er mellom offentlige selskaper. Private og selskaper har til sammen 40.000 milliarder dollar i gjeld. På grunn av at mange refinansierte til langt til lave renter har ikke de økte rentene slått ut så mye på økonomien som en skulle forventet, men det vil komme på gradvis fordi hvert år skal en andel refinansieres til mye høyere rente. Det blir færre kjøp av varer som krever finansiering som hus, hytter, biler og båter.

Imperier går under om de taper stort i kriger. Da ryker også valutaen. USA gjør alt for å unngå det. Det er ikke fare for hyperinflasjon i USA. Brent Johnson med The Dollar Milkshake Theory sier: «Du kan ikke få ikke hyperinflasjon i en reservevaluta i et gjeldsbasert pengesystem, der nye penger skapes ved et nytt lån, og ikke ved fysisk pengetrykking, der etterspørselen etter pengene er større utenlands enn i hjemlandet».

Vi står foran et skifte i økonomien fra en forventning alltid å kunne refinansiere til lavere renter som har vært tilfelle de siste 30 årene til en forventning om å måtte refinansiere til høyere renter. Det vil svi. Dess mer som går til renter dess mindre vil være til overs til kjøp av varer og tjenester. Det vil føre til lavere vekst i økonomien der Stockman spår aksjemarkedet i USA vil falle med 50 prosent fra dette nivået. Stockman anbefaler investorer å være så likvide som mulig ved å investere i kortsiktige amerikanske statsobligasjoner. 

Min vurdering er at de som vil merke endringen mest er eiendomsselskaper som har mye lån og høyt belånte selskaper som en finner innen private equity. I en tidligere kommentar skrev jeg om Dan Rasmussen som dokumenterte at private equity-selskaper i gjennomsnitt hadde lastet på 20 prosent mer gjeld på over 1.000 selskaper de hadde kjøpt opp uten at det gav meravkastning.  Private equity-sektoren har ifølge Financial Times morgenpodcast forrige uke 29.000 selskaper de nå forsøker å selge. De kommer nok til å kunne bytteselge med andre private equity-selskaper for å opprettholde markedsverdiene en stund, men tilslutt vil det bli ansatt en skarp ung ny forvalter med ryggrad som vil kreve å få tilbake pengene til de verdiene private equity-sektoren sier er der og krever årlige honorarer på. 

Alle endringer er tunge, men ingen svir mer enn store renteøkninger som nå dukker opp igjen i amerikansk økonomi etter å ha vært ute av tankene de siste 30 årene.