Norske skatteadvokater frykter gründertørke etter regjeringens hastige innføring av betalbar exit-skatt ved utflytting fra Norge.
– I skatteutvalget advarte jeg mot en ordning som innebærer at de som emigrerer blir skattepliktig på utflyttingstidspunktet, selv om skattyter kan velge å innbetale skatten i rater, sier skatteadvokat Bettina Banoun i Wiersholm.
– En slik løsning er tvilsom etter EØS-retten og er heller ingen god løsning. En slik regel vil ha innlåsningsvirkninger og kan gi investorer incentiv til å flytte ut fra Norge før de har opparbeidet seg en formue, legger hun til før hun gir en dramatisk spådom:
– Ingen rike vil flytte hit eller starte business i Norge.
Aksjesparekonto og fondskonto
Før 29. november 2022 ble latente gevinster skattefrie etter fem år i utlandet. Etter denne datoen ble latente gevinster aldri skattefrie, men skatten forfalt ved realisasjon. Nå har regjeringen fastsatt regler for betaling uavhengig av tidspunkt for realisasjon.
Hovedpunktene i forslaget er at exit-skatten må gjøres opp innen 12 år. Skatten forfaller med 12 rentefrie avdrag, alternativt hele summen ved utløpet av 12-årsperioden med tillegg av renter.
Men man får tilbake alle pengene hvis man velger å flytte tilbake. Det er ikke bare de superrike som får exit-skatten. Skatten inntreffer også på aksjesparekonti og fondskonti.
Samtidig senkes terskelbeløpet for gaver som sendes ut av Norge til 100.000 kroner.
Regjeringen gjør flere endringer. Omsider foreslås nå at markedsverdien av aksjer ved innflytting til Norge trappes opp.
Flytting før verdier skapes
– Den første reaksjon er at det er trist at vi har skatteregler som er slik at myndighetene må låse døren. Burde man ikke heller sørget for at reglene er slik at behovet for å flytte ut, ikke var tilstede? spør Espen Ommedal, som er skatteadvokat i Thommessen.
Han konkluderer på samme måte som Banoun:
– En åpenbar konsekvens er at de som evner å skape verdier, nå vil flytte ut før verdiene materialiserer seg. Således en stor risiko for braindrain fra Norge.
– Forslaget reiser selvsagt EU- og EØS-rettslige utfordringer med hensyn til fri flyt. Dette var tema i Tyskland, hvor Bundesfinanshof avsa dom 11. januar i år om at betalbar utflyttingsskatt var i strid med avtalen mellom Tyskland og Sveits, som bygger på samme prinsipper som EØS-avtalen.
– Utflyttingsskatten bryter med det grunnleggende realisasjonsprinsippet, det vil si at dagens regel er at ikke-realiserte gevinster ikke skal beskattes – kun realiserte. For øvrig er det meget betenkelig at utflyttingsskatten forfaller ved død. Dette vanskeliggjør naturlige generasjonsskifter av næringsvirksomhet, sier han.
– Neppe politisk smart
Harald Hauge mener ordningen kan være i strid med EØS-reglene.
«Man har lagt seg på en mer forsiktig betalingsordning enn Tyskland (som har syv års nedbetaling), og gir med 12 år et romsligere vindu for å unngå skatten ved å flytte tilbake til Norge. Men fortsatt kan en slik exit-skatt for personer være uforholdsmessig inngripende. Finansdepartementets usikkerhet er tydelig i høringsnotatet», skriver Hauge på LinkedIn.
«Regjeringen er altså villig til å utfordre nordmenns frihet – selv om man i dag har sikkerhet for skatten og den blir gjort opp når aksjene selges (eller skattyter dør). Det er neppe politisk smart», skriver han videre.
Salg til utlandet
Espen Ommedal frykter salg av virksomheter til utlandet vil bli en typisk effekt av skatteforslaget.
– For å betale skatten vil fort salg av aksjene bli et tema. Hvem er da kjøper? Det er lett å tenke seg at det er utenlandske investorer som ikke er belemret med formuesskatt og utbytteskatt. Er det det regjeringen vil?
– Videre betenkelig at verdiene låses til et konkret tidspunkt ved at senere verdifall ikke hensyntas. Dette er helt vilkårlig. Mange næringer er sykliske, og slik låsing kan lede til at skatteregningen blir større enn verdiene er på tidspunkt for betaling. Her er det bare å se på dagens situasjon hva angår eiendomsvirksomhet, og klassisk innen shipping. For ikke mange år siden var også oppdrett lavt priset, sier Ommedal.
