Kulde, isbjørn og mørketid.

Når det ikke er mørketid er det lyst døgnet rundt, men temperaturen er milevis unna sydentemperatur.

Til tross for det, valfarter turistene til Svalbard.

De reiser dit for å dra på snøscootertur mellom fjelltoppene, for å se spektakulær natur, for å se den lille reinsdyrvarianten Svalbardrein som bor der, og enkelte håper også å se en isbjørn. På lang avstand, vel og merke.

Reiselivsinteressen for Svalbard har vært der en god stund, men for investor Morten Astrup er stedet mer enn bare nåtidens forretninger.

– Oldefars bror var en eventyrer og polfarer. Se her; dette er boken om ham, sier Astrup.

«Polfareren»

Uten å gjengi hele boken er Eivind Astrup på høyde med eventyrerne Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, etter at han fra 1891 til 1892 og 1893 til 1894 kartla nordsiden av Melville-bukten på Grønland, og gikk 2000 kilometer på ski uten assistanse mot Nordpolen. På denne turen introduserte han det som kom til å revolusjonere fremtidige polarekspedisjoner – kombinasjonen av hundeslede og ski.

– Men han døde så altfor ung, sier den gjenlevende Astrup, som nå har gjort stas på polfareren.

Men det skal vi komme tilbake til.

For vi må skru tiden tilbake til 1998, da Morten Astrup besøkte Svalbard med venner. Som vanlig skulle de på en snøscootertur i det flotte landskapet.

De gikk til butikken som leide ut snøscootere, som på den tiden ble drevet av Bård Heio og Tollef Svenkerud.

Fra han var 15 år gammel importerte Tollef Svenkerud snøscootere fra selskapet Polaris og Svein Sørensen på Svalbard. Da gruvearbeideren Sørensen ønsket å pensjonere seg som 50-åring, fikk Svenkerud tilbud om å kjøpe butikken, som drev med salg og utleie av scootere. Kjøpet ble gjort med selgerkreditt.

Med seg på laget fikk Svenkerud sambygdingen Bård Heio.

Heio dro i forveien til Svalbard for å jobbe, etter at han hadde svidd av alt for mye penger på en lang utdannelse i USA.

Svenkerud dro til Svalbard da han fylte 18 år, høsten 1995.

«Aksjefaksen» ble starten

– Han sto bak disken og dro kjensel på meg da jeg hentet scooteren, sier Astrup om Svenkerud, før han fortsetter:

– Han ville gjerne få tips til hvordan han kunne tjene penger, og aller helst ville han vite hvilke aksjer jeg eide.

Astrup var på den tiden i starten av 20-årene, men var allerede i gang med forvaltning og aksjerådgivning. I tillegg til forvaltningen var Astrup en av deltagerne i «proffenes portefølje» i Kapital fra 1997-2000, der Kapital fulgte fire rådgivere og deres råd med utgangspunktet i «Aksjesparedagen», som ble arrangert av Aksjonærforeningen hver høst.

Astrup gjengir samtalen etter beste evne:

– Du kan lese aksjefaksen vår hver mandag, sa jeg til Tollef.

– Men han ønsket likevel å snakke med meg om aksjer, mer enn det som sto i Kapital. Og det var egentlig starten for Tollef og meg.

Korthistorien: Astrup og Svenkerud var store og toneangivende i Neptune Properties, som ble kjøpt av Bjørn Rune Gjelsten i 2020.

Både Astrup og Svenkerud har i dag milliardformuer, og Svenkerud driver i dag Fredensborg Bolig med Ivar Tollefsen. Egenkapitalen i Svenkeruds selskap er på 1,4 milliarder kroner, mens Morten Astrup av Kapital anslås å ha en formue på nærmere 2 milliarder kroner.

Astrup driver sitt eget family office med egne investeringer, i tillegg til fondsforvaltningsselskapet Storm Capital.

Men likevel; båndet deres startet på Svalbard, og der er virksomheten større enn noen gang.

Svalbard-kvartetten

I tillegg til Astrup, Svenkerud og Heio er det en fjerde eier med i Svalbard-kvartetten: John Einar Lockert har fått det ærefulle oppdraget i å lede den felles satsingen på Svalbard, og han både bor og jobber fra øyriket.

Lockert har i en årrekke holdt sine hender over selskaper som Svalbard Adventures og Svalbard Snøscooterutleie, som med sine 160 snøscootere omsetter for mer enn 150 millioner kroner.

– Det inkluderer guidede turer, samt salg og utleie av snøscootere, sier Lockert.

Det spesielle med Svalbard nå for tiden er den geografiske og umiddelbare nærheten til russerne, som bor i byen Barentsburg, som man enten kommer til med snøscooter, båt eller helikopter fra Longyearbyen.

– Vi solgte en del snøscootere dit før, men nå er det naturligvis full stopp, sier han.

Men til tross for at russerne er nærme: Reiselivet på Svalbard er svært viktig for at det bor mennesker i Longyearbyen. De guidede turene, nå også med elektriske snøscootere, er nærmest obligatorisk for alle som besøker Svalbard. 

Det har naturligvis gjort at kvartetten i tillegg til event også har hotell. Og ikke bare ett, men flere.

Hotell-hytte, med tøfler

– Fire. Det siste åpnet i 2018, men dette i 2016. Og du husker hva hotellet het? spør Astrup.

Ja, helt riktig.

Vi skal tilbake til eventyreren som gikk på ski over Grønland på 1800-tallet, men som døde så altfor ung.

– Under et styremøte diskuterte vi frem og tilbake hva hotellet skulle hete.

– Polfareren.

– Det falt liksom bare på plass med navnet, sier Astrup.

I resepsjonsområdet er boken hans i salg, og det er bilder av han på veggen. Hotellet kan føles som en stor og flott hytte, siden det er en peis rett ved inngangen, og det aller beste: man må ta av seg på beina.
For på Svalbard bruker man tøfler inne.

Svalbard Adventures kontrollerer omtrent 20 prosent av alle tilgjengelige hotellrom på Svalbard, og ved siden av Hurtigruten er det derfor nettopp disse fire herrene som styrer overnattingene.

Regjeringen med nye regler

Etter at det meste av kullgruvedriften enten er lagt ned eller planlagt lagt ned på Svalbard, er det ikke mye annet enn reiselivet, universitetet og offentlig forvaltning som gjør at folk bor der. Men regjeringen og Sysselmesteren trer stadig nye regler over hodet på alle som forholder seg til Svalbard.

For i slutten av februar ble det kjent at Regjeringen foreslår flere endringer i miljøregelverket på Svalbard, for å «redusere belastningen på naturen og dyrelivet».

Astrup tar et magadrag, og begynner:

– Det er få som er uenig i at ansvarlig bruk av Svalbard er viktig, men i Afrika bevarer man naturen og dyrelivet ved ansvarlig bruk. 

En faktaopplysning er at Svalbards areal er hele 61.000 kvadratkilometer, og det meste av dette har allerede vært utilgjengelig for turister i mer enn 20 år, lyder det videre. 

Han fortsetter:

– Men for hver nye regjering kommer det typisk også nye innstramninger, til tross for at det kun er 1.000 hotellsenger i Longyearbyen, og at dermed ferdselen på land allerede er svært begrenset. Innstramningene kommer på svært tynt faglig grunnlag. 

Astrup lader om:

– Norge ønsker å utøve suverenitet gjennom aktivitet på Svalbard. Da er ikke store, unødvendige begrensninger på den turismen som tiltrekker seg flest nordmenn veien å gå .

– Ingen ønsker å komme nært på en isbjørn

Det foreslås også begrensning på hvor store båter som får kjøre rundt Svalbard, og det vil være forbud mot ilandstigning, med unntak av noen kartfestede områder. I tillegg vil det være et forbud mot ferdsel på sjøis etter 1 mars på nesten alle tilgjengelige fjorder på vestkysten, samt en fartsbegrensning på 5 knop langs land for å ikke forstyrre fuglene.

Dette gjør at det vil være nærmest håpløst å selge guidede RIB-turer.

Og det skal også strammes inn i reglene om å nærme seg isbjørn.

– Men ingen ønsker å komme nært på en isbjørn, det sier seg selv, begynner Astrup.

For kvartetten vil det ikke være «game over» med de nye reglene, selv om man trolig reduserer reiselysten til nordmenn. Og næringslysten blir etter alt å dømme svekket.

I mars har det for ordens skyld vært rekordkaldt på Svalbard, med tykk is som har gjort båttrafikken til Longyearbyen svært krevende. 

For ordens skyld: Trygve Hegnar, ansvarlig redaktør og eier av Finansavisen, er styreleder og eier 5 prosent av Hurtigruten gjennom sitt investeringsselskap Periscopus.