Hotspoten Sommerro ruver over området. Dresskledde menn og kvinner går inn og ut av hovedinngangen, klare for et møte eller to.

Men Lunsjguiden går videre, til det litt mer folkelige spisestedet vis-à-vis. Uteserveringen er, ikke overraskende, helt tom. Det er knapt plussgrader. Men store, hvite parasoller er slått opp. Lyslenker er hengt opp som dekorasjon utenfor. En stor glassdør viser vei inn til restauranten.

– Kverneriet, altså. Et slags go-to burgersted for de som ikke spiser gateburger og heller vil sitte i fløyelssofa enn plaststoler. Det var kanskje enda hottere før, når en mer premium burger var det store å servere, med steder som Burger Joint og Beach Club.

Kverneriet åpnet først i Tønsberg i 2013. Noen år senere åpnet filialene på Solli plass og Majorstuen.

– Ja, dette stedet var jo utvilsomt den gamle hotspoten i området. Men selv om mange nye steder er kommet til betyr det jo ikke nødvendigvis at Kverneriet er noe dårligere enn det var før, svarer Long.

Når du er lei vegetarmenyen

– Dette er et fint sted for de som er lei kanapeer, vegetarmeny, klippekort og grønt fokus i matveien på jobb. Og er det lov å si at det viser seg litt i klientellet?

Short skuer utover lokalet, som nå er nokså fullsatt. Flust av det som i all hovedsak er dresskledde menn, de fleste over 50. Noen drikker øl, mens andre diskuterer papirdokumenter mellom fatene på bordet. I det ene hjørnet av restauranten er et chambre separee, med det som tilsynelatende er et jobbfølge ved langbordet.

Interiøret er moderne, og virker nokså nytt. Fargerike fløyelsstoffer. Bord i marmor. Små lamper, pent plassert på noen av bordene. Stoler med rotting i ryggene.

– Nesten litt for trendy. Som om de har prøvd å være tidsriktige, men uten at det er en rød tråd. Det skal likevel sies at dette må være en av de fresheste burgerstedene i byen, sier Long.

– Tex-burger for deg som kjører Bentley, smiler Short.

Servitøren gir dem raskt et bord i en bås med en buet sofa. Menyene blir servert på bordet, og han er klar til å ta drikkebestillingen med en gang. Lunsjkameratene trenger dog et par minutter på å bestemme seg.

Menyen består hovedsakelig av et utvalg burgere med diverse toppinger, sauser, oster og fyll. Forrettene er tydelig inspirert av USA. Chicken wings, Baby back ribs, Chili cheese. I tillegg finnes det er par salater og andre varianter, for dem som ikke vil spise burger – selv om de har tatt turen til Kverneriet.

Etter en stund er servitøren tilbake. Long og Short er klare.

De bestiller hver sin burger, med pommes frites og dipp som må bestilles i tillegg.

– Og kunne vi fått noen tater tots til forrett?

– Ja. Vil dere ha fire, i stedet for tre, på deling? spør servitøren.

De to nikker til det gode forslaget.

Men 15 minutter senere blir de overrasket over burgerne som kommer på bordet. De venter spørrende et par minutter, før servitøren returnerer og uttaler:
– Beklager, men jeg glemte å slå inn forretten deres. Vil dere ha den nå, eller går det bra?
– Vi forsøker oss heller på dessert senere, svarer de.

Ypperlig pommes frites

Short bestilte «Burgler», en klassisk burger med blant annet salat, tomat, løk og cheddar.

– Disse tynne friesene er nær perfekte etter min smak.

– Burgeren er ikke den mest spennende, men det er jo en klassiker, ikke en dristig greie. Fint stekt, og det er benyttet gode, endog standard ingredienser. Bernaise-majones passer meget bra. Hvordan er din?

Long gikk for «The Boss». Oksekjøtt, stekt sopp, løk, jarlsbergost, chipotlemajones og honning- og peppermarinert bacon. Ved siden av gikk hun for tynne pommes frites og chipotlemajones.

– Kjøttet er smaksrikt og godt. Osten er herlig. Majonesen er kjempegod, men det blir nesten for mye av det gode. De andre smakene drukner litt i sausen. Marinaden på baconet er spennende, men det kunne vært litt sprøere, sier Long.

– Pommes fritesen er rågod. Megasprø og riktig krydret, fortsetter hun.

De er gode og mette etter hovedrettene, men fristes likevel av dessertmenyen. Forretten kom tross alt aldri. Forsøket på dessert kan omtales som et hell i uhell, for lunsjduoen. På dessertmenyen finner de softis, laget på 100 prosent Jersey-melk fra Jerseymeieriet.

– Jersey-melk, den har jeg lagt merke til i matbutikken, men ikke prøvd, sier Short.

De leser seg opp på nettet og skjønner at det er melk fra en spesiell type kyr, fra et lite familiedrevet meieri. De bestiller hver sin, med sjokoladesaus.

– Nydelig dessert. God is, deilig saus, sier Long.

De føler seg nok en gang, som på mange andre restauranter, litt glemt når måltidet er over. Ingen spør om de vil ha noe mer. Ingen spør om de vil ha regningen. Til slutt må de prøve å få oppmerksomheten til en annen servitør.

– Oppsummert må jeg si at burgeren er meget god. Prisen er helt fin i forhold til andre steder. Servicen kunne ha vært et hakk opp. Men totalopplevelsen er god. Om jeg skal ut og spise burger, drar jeg nok hit igjen, sier Long.

– Her får du bra burger i finere lokaler. Fungerer bra om forretningslunsjen krever solid og upretensiøs mat, med møtevennlig atmosfære, legger Short til.

– Sterk firer.