
Techselskapet skal på børs:– Vi skal ikke bygge en døgnflue
For 20 år siden måtte han kjempe for å få lån i banken. Siden den gang har Avtar Jasser bygget opp et teknologiselskap som omsetter for flere hundre millioner i året – og nå skal de på børs.
Nedover Karenslyst Allé på Skøyen i Oslo ligger store selskaper på rad og rekke.
Vismas hovedkontor. Nel Hydrogen. Børsnoterte Elopak. Konsulentselskapet Capgemini. Sparebank 1 SR-Bank.
Og CatalystOne Solutions.
Vi går inn et stor glassdør. Tar heisen opp i 6. etasje. Dagslyset flommer inn gjennom store glassvinduer. Herfra har du god utsikt over nærområdet.
– Jeg har holdt på med dette i snart 20 år, og jeg vil holde på med dette i mange, mange år til. Det har aldri vært så morsomt som nå, sier Avtar S. Jasser.
Du måtte enten ha mye penger eller politiske kontakter. Vi hadde ingen av delene.Avtar Jasser
58-åringen er toppsjef i CatalystOne Solutions.
For to år siden begynte han å snakke om børsnotering for første gang. Den gang var det mange selskaper som ble børsnotert på Oslo Børs i løpet av et år. Trykket var høyt og markedet godt. Så endret mye seg, og 2023 ble et knusktørt år for børsnoteringer.
Men nå nærmer CatalystOne Solutions seg børsnotering.
Omsatte for 150 millioner
Techselskapet har blant annet Nordnet, XXL, Vy, Coop og Innovasjon Norge på kundelisten. De utvikler programvare til HR-bransjen, kalt Human Capital Management, for alt fra advokatselskaper med noen hundre ansatte til store IT-selskaper med flere tusen ansatte.
– Kjernen i teknologien vår er håndtering av persondata om alle ansatte i en bedrift. Det kan være hvilken tilknytning de har til organisasjonen, hvor de bor, personnummer eller kontonummer. Noen tenker kanskje at det er en database, men det handler i stor grad om alle prosessene rundt dataene. Som når en nyansatt starter, noen bytter avdeling eller slutter i jobben. I tillegg leverer vi støtte for årlig lønnsjustering, medarbeidersamtaler, kompetansestyring og læring.

– Økt digitalisering og økt fokus på datasikkerhet har gjort at behovet for slike moderne løsninger blir større og større, fortsetter han.
I over 20 år har de jobbet med teknologien, men de er fortsatt ikke ferdige. Programvaren er i konstant utvikling.
– Hvert år bruker vi mange millioner kroner på å videreutvikle teknologien vår. Når du jobber med moderne, skybaserte systemer må du hele tiden justere og forbedre produktet. Heldigvis jobber vi med standardisert teknologi, som er mye lettere å skalere opp enn teknologiske løsninger som skal skreddersys for hver bedrift. Teknologien vår oppdateres rundt 400 ganger i året. Altså fra én til to ganger daglig, uten at kundene merker det, forklarer gründeren.
Faktaboks:
- Navn: Avtar Singh Jasser.
- Alder: 58 år.
- Sivilstand: Gift, to barn.
- Stilling: Gründer og adm. direktør i CatalystOne Solutions.
- Aktuell: CatalystOne Solutions skal børsnoteres i løpet av året.
- Bakgrunn: Studerte maskiningeniør ved NTNU og økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI. Har jobbet i blant annet Norsk Hydro og Viken Energinett. I over 20 år har han jobbet med å bygge opp CatalystOne Solutions.
- Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Å oppfordre representantene til å ta vare på det tillitsbaserte samfunnet vi har i Norge, og gå foran som gode rollemodeller. - Hva er din dårligste investering?
I Framtidsfabrikken under dotcom-tiden. Tapte alt. - Din første jobb? Fortell!
Jordbærplukking i Lier. Bra betalt jobb. Fint å være ute om sommeren. - Hva angrer du på?
Jeg har tilbrakt for lite tid med barna og familien i den første fasen av CatalystOne. - Ferieturen du aldri glemmer?
Biltur langs norskekysten helt opp til Øst-Finnmark sommeren 2019. Mye vakker natur, gode matopplevelser og bare oss to i bilen. - Hvilken bok vil du anbefale andre?
From Impossible to Inevitable, av Jason Lemkin og Aaron Ross. Har brukt den som min «bibel» for å skalere opp CatalystOne de siste syv årene.
Hele konsernet omsatte for 164 millioner kroner i 2022, med en EBITDA på én million. I fjor vokste de over 30 prosent, og fikk en rekordhøy omsetning på 217 millioner kroner med en EBIDTA på 35 millioner kroner.
– Vi passerte 200 millioner kroner i ARR, eller årlige gjentakende inntekter, i 2023. I 2021 passerte vi 100 millioner kroner i ARR, og det tok under tre år å doble dette.
Banken tok pant i huset
CatalystOne Solutions har røtter over 20 år tilbake i tid. Jasser var i midten av trettiårene og ble ansatt i selskapet som var springbrettet til det vi kjenner som CatalystOne Solutions i dag.
– Dette var midt i dotcom-boblen, så det var ikke mangel på penger og vi hadde store ambisjoner. Men det var vanskelig for oss å tjene penger.
Da Jasser kom inn i selskapet var de drøyt ti ansatte. Etter et halvt år hadde de vokst til over 70 personer.

– Tankegangen var preget av at vi hadde så mye kapital lett tilgjengelig. Av det lærte jeg at penger ikke er nok for å bygge et selskap. Det kan være problematisk å hente for mye penger i tidlig fase, da man lett sløser de bort på mer eller mindre gode ideer.
Etter hvert tok Jasser over som toppsjef, før han og flere kolleger fikk spørsmål om å kjøpe ut hele selskapet fra de daværende investorene. Deretter begynte arbeidet med å bygge selskapet opp fra bunnen av igjen.
– I 2004 etablerte vi et nytt selskap, men brukte innmaten fra bedriften vi hadde kjøpt. Noen gamle kunder ble med oss videre, og ga oss litt inntekter i en periode som handlet mye om å utvikle ideen og teknologien vår.
Steg én var å nedskalere mye av det som var bygget opp de tidligere årene. Plutselig var det bare seks personer igjen. CatalystOne 2.0 var blitt en realitet.
– Egentlig hadde vi ingen klar plan for hva vi ville gjøre, men vi hadde ikke lyst til å gi opp. Vi levde fra hånd til munn. Ingen av de store bankene ville gi oss kassekreditt, men den lille lokalbanken Luster Sparebank hadde troen på oss og hjalp oss. De måtte naturligvis ta pant i huset mitt. CatalystOne ble værende som kunde i den samme banken i 19 år, og jeg personlig er fortsatt kunde der, utdyper Jasser.
I begynnelsen tok ting mye tid. Pilene pekte sakte, men sikkert oppover. Toppsjefen hadde lært av sine tidligere feil, og var redd for å trykke for hardt på gassen.

– Det var ikke før i 2014-2015 at vi fikk ordentlig vekst. I 2016 begynte vi å jobbe aktivt med å hente kapital, og vi fikk vår første eksterne investor året etter.
Inn på eiersiden kom det svenske investeringsselskapet Neqst. De er fortsatt hovedaksjonær med 57,96 prosent av selskapet. Gründeren selv eier 26,01 prosent av aksjene.
Fra India til Norge
Toppsjefen beskriver seg selv som utålmodig av natur.
– Med årene har jeg lært av kollegene mine at vi må ta oss tid til å feire det vi har oppnådd. Akkurat det faller ikke så naturlig for meg. Jeg er mer opptatt av hva vi kan gjøre bedre til neste gang. Den utålmodigheten har vært med meg helt fra barndommen.
Jasser er født og oppvokst i India, som yngst av flere søsken. Faren jobbet i militæret da han var liten. Moren var hjemmeværende.
Etter hvert flyttet storesøsteren hans til Norge, og da Jasser var ferdig med videregående skole i hjemlandet reiste han etter henne. I 1983 kom han til Norge for første gang, 18 år gammel.
– Jeg ville bli ingeniør, men skulle du studere det på de gode universitetene i India på den tiden måtte du enten ha mye penger eller politiske kontakter. Vi hadde ingen av delene. Derfor landet jeg på å reise til Norge, hvor søsteren min allerede bodde.
Planen var å studere på NTNU, da kalt NTH, men først måtte han lære norsk og reiste på folkehøyskole. Etter ankomsten i Norge bodde han ti dager hos søsteren, før han reiste til folkehøgskolen ved Mosjøen. Etter to måneder snakket han norsk.
I utgangspunktet er jeg allergisk mot byråkrati og treghetAvtar Jasser
– Jeg husker fortsatt da den første snøen kom, og læreren min hjalp meg å låne ski fra den lokale skibutikken for at jeg kunne få prøve meg på langrenn. Lokalavisen kom og dokumenterte det. Jeg var på forsiden. Jeg har fortsatt avisen liggende hjemme. Jeg var jo mer på bakken enn på skiene på den tiden, men i dag er jeg veldig glad i å gå på langrenn, forteller Jasser, som har har gått Birkebeinerrennet flere ganger.
I Trondheim begynte han først på industriell økonomi, men byttet etter noen måneder til maskiningeniør. Senere dro han til USA og gjennomførte masteroppgaven der, som en del av studiene på NTNU. Deretter fortsatte han med økonomi ved Handelshøyskolen BI.
– I Trondheim trivdes jeg veldig godt. Jeg har vært heldig ved at jeg lærer nye ting ganske greit. Skolen i India hadde gitt meg et godt grunnlag. Der var det mye mer matematikk, kjemi og fysikk enn på videregående skole her.
– Har du endret deg noe som leder gjennom årene?
– Personligheten min er jo den samme, men jeg er litt mer avslappet i dag enn jeg var før. Utålmodigheten er der, men i mindre grad enn tidligere. Det er vel naturlig at jo større et selskap er, jo lengre tid tar ting. Men i utgangspunktet er jeg allergisk mot byråkrati og treghet.
Planlegger børsnotering til høsten
I 2022 begynte CatalystOne Solutions å snakke om en mulig børsnotering. På det tidspunktet vurderte de både notering i Oslo og Stockholm, men med tiden har valget falt på hovedlisten til Oslo Børs.
– I 2023 var jo ikke markedet så bra, derfor valgte vi å vente litt med notering. Vi har ikke hatt noe hastverk, fordi vi vokser bra organisk. Men nå er planen en notering i løpet av september eller oktober. Er ikke markedet klart til høsten, så venter vi.

– Vi har vært veldig forsiktige med å bruke penger, og vi har hentet begrenset med ekstern kapital. Det har hele tiden vært et mål å klare oss så langt som mulig med midler vi tjener selv. Men nå skal vi begynne å vokse enda mer.
Selskapet har valgt DNB Markets og ABG Sundal Collier til rådgivere for børsnoteringen. I tillegg har de fått juridiske rådgivere i Advokatfirmaet Thommessen.
– En børsnotering er jo et virkemiddel for å kunne sikre at vi kan fortsette å vokse. Vi ser at det vil være riktig av oss å gjøre oppkjøp. Organisk vekst kan vi finansiere selv, men når det gjelder oppkjøp trengs det mer finansiering. Vi synes også det er nyttig å få litt større eierbase og mer synlighet i markedet, og en børsnotering er med på å gjøre aksjen mer likvid slik at vi kan lettere tilby aksjer, utdyper Jasser.
– Er det skummelt å ta selskapet på børs? Du vet jo ikke helt hvordan aksjen kommer til å gå?
– Akkurat det spørsmålet har jeg også fått av kolleger. Men vi skal ikke bygge en døgnflue. Det vi jobber med er forretningskritiske systemer for en del store organisasjoner, og det er ikke noe som bare plutselig blir borte. Selskapene er helt avhengige av våre systemer. Så hva kan gå galt?
– Ja, markedet kan svinge opp og ned. Men vi skal fortsette å levere jevnt og trutt. Det er bare å si bakover i tid på hva vi har lovet før, og hva vi har levert, fortsetter Jasser.
Fra Finnmark til Kolbotn
Etter at Jasser hadde fullført studiene fikk han jobb i Hydro og senere Viken Energinett, som nå er en del av Hafslund. Den første lederjobben var som avdelingsingeniør i Statens vegvesen i Vadsø, med et titalls ansatte under seg. Jasser var bare 21 år da han flyttet til Hammerfest for å jobbe som lærer på Teknisk Fagskole – hvor alle elevene var eldre enn han. På skolen i Hammerfest fant han kjærligheten.
– Vi møttes i 1986. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å bli i Norge etterpå, sier han med et smil om munnen.
Hva kan gå galt? Ja, markedet kan svinge opp og ned. Men vi skal fortsette å levere jevnt og truttAvtar Jasser
– Men vi flyttet etter hvert til Oslo på grunn av jobbmulighetene. Jeg ville ha nye utfordringer, fortsetter han.
Paret er fortsatt gift i dag, og har vært sammen i 37 år. I dag bor de i en tomannsbolig på Kolbotn. De har fått to barn – og ett barnebarn.
– Vi har et sommerhus i Finnmark. Det er min kones barndomshjem, så vi reiser dit fortsatt mye. Det er et småbruk med god plass. Vi er der hver sommer og får mye besøk av venner og slekt.
Satser på oppkjøp
I begynnelsen av 2024 gjennomførte CatalystOne et oppkjøp av det svenske HR-teknologiselskapet Populum.
– Når det gjelder vekst har du ofte to valg. Enten kan du ta tiden til hjelp og vokse organisk, eller så må du brenne mye penger. Vi valgte å ta tiden til hjelp, og det er jeg glad for. Fremover skal vi vokse enda raskere gjennom oppkjøp, men vi kommer fortsatt til å være forsiktige.
– Å gjøre oppkjøp gjør jo at man også blir kvitt konkurrenter?
– Ja, men det er ikke vår strategi. Jeg ønsker ikke å gjøre oppkjøp som kan være negativt for kunder og ansatte. Det vil jeg helst unngå. I stedet vil vi kjøpe selskaper som har komplementære produkter som ikke overlapper i noen særlig grad med oss fra før, som i stedet gjør at vårt tilbud blir bredere. Det var slik vi tenkte da vi kjøpte Populum.

– Hva skal dere jobbe med fremover?
– Vi skal gå inn i flere land, samtidig som vi skal fortsette å utvikle oss her i Skandinavia. Vi begynner med de nærliggende landene rundt oss, hvor vi kan bruke de skandinaviske referansene. Det gir lavest risiko.
I dag har de over 200 ansatte, fordelt mellom Norge, Sverige, Danmark og India. I sistnevnte land sitter over 80 utviklere.
– Per i dag har vi kunder i Sverige, Norge og Danmark. Sverige er størst. De siste årene har vi flyttet mer og mer av utviklingen fra India til Norge, og det er en strategi vi skal fortsette med.
– Hvordan er det å ha ansatte på andre siden av jorden?
– Avstanden i seg selv er ikke så problematisk. De kulturelle forskjellene er en større utfordring. I India er det en sterk hierarkisk tankegang, men det aksepterer vi jo ikke hos oss. Vår indiske organisasjon har tilpasset seg den norske kulturen. Utleieren av kontoret i India ville at direktøren, altså jeg, skulle ha eget kontor. Men jeg har ikke hatt eget kontor på mange år. Her sitter jeg i et åpent landskap sammen med alle de andre. Jeg fikk dem til å bygge om direktørkontoret i India til et møterom som alle kunne bruke.