– Energiforbruket har vært kolossalt

Mona Høiness dumpet prisen, men klarte ikke selge luksusvillaen på Frogner. Nå vil hun bygge helt om, og skylder på rådyre frostskader og strømregninger.

PublisertPubl. 2. apr. 2024 12:35 | OppdatertOppd. 2. apr. 2024 16:03
Article lead
STORSTILT OMBYGGING: Mona Høiness vil bygge om luksuseiendommen på Frogner etter utallige mislykkede salgsforsøk. Foto: Iván Kverme

Kjendisadvokat Mona Høiness arvet i 2011 luksusvillaen i Eckersbergs gate 47 fra ekteparet Per Urdahl og Synnøve Alver Urdahl, en arv som først måtte gjennom en rettsbatalje i 2014. Siden 2018 har hun forsøkt å selge arvegodset uten å lykkes.

Opprinnelig rykket Høiness ut i markedet med en pris på 125 millioner kroner. Ingen har villet betale i nærheten av denne prisen, og Høiness har gjort en rekke forsøk på å selge hovedhus og sidebygning hver for seg, samt også å leie ut sidebygningen.

Nå vil hun bygge om eiendommen som står på oransje liste, mens bygget står på byantikvarens gule liste. Høiness vil dele hovedbygget i to separate leiligheter samt gjøre omfattende fasadeendringer for å bøte mot fraværende isolasjon og skyhøye strømregninger, samt skader i millionklassen som følge av frosne vannrør.

ISKALDT: Mona Høiness sliter med skyhøye strømregninger. Nå vil hun kvitte seg med teglsteinsuttrykket for å få bedre isolasjon i veggene. Foto: Iván Kverme

Komplisert og dyrt

I fjor sommer hyret hun inn eiendomsmegler Hans Houeland, som uttalte til DN at prislappen var senket fra 125 til 79,8 millioner, men ifølge Høiness har prisen aldri vært satt under 100 millioner.

Det er sivilarkitekt Jan Inge Lindeberg som på vegne av Høiness har søkt Plan- og bygningsetaten om de omfattende byggearbeidene. 

Han ønsker å bytte den røde teglfasaden med varmhvit murpuss og franske sjalusier. Bak dette skal det være et isolasjonssjikt utenpå dagens teglstein.

«Andre løsninger som innvendig isolering av yttervegger vil være svært komplisert», skriver Lindeberg i redegjørelsen.

NYE FASADER: Mona Høiness ønsker å lys og lett fasade i stedet for den røde teglsteinen bygningene har i dag. Ill: Jan Lindeberg

Han viser til innvendige ornamenteringer, dekkegjennomføringer og eldre tekniske føringer som vil gjøre dette økonomisk ikke gjennomførbart for Høiness.

Innvendig vil Høiness seksjonere hovedbygget i to deler der én del består av kjeller og første etasjer, mens den andre delen består av andre etasje og loft. På loftet vil hun dessuten bygge en innskåret altan mot syd.

Prosjektet handler fortsatt like mye om å skaffe seg rammetillatelse slik at Høiness vil ha flere muligheter å tilby potensielle kjøpere.

Frostskade for 2 mill.

Arkitekten skriver at bygget opprinnelig ble fyrt opp med oljefyr og varmtvannsradiatorer, men at denne ble erstattet av elektriske ovner. «Energiforbruket har vært kolossalt, og har beløpt seg årlig til godt over kr 130.000 hvis man skal holde en noenlunde levelig temperatur», skriver han, før han fortsetter:

«Det har også årlig oppstått frosne vannrør der de har ligget innebygget i ytterveggene, med store skader som resultat. Den siste forsikringssaken beløp seg til mer enn 2 millioner kroner, og det har også i år vært frostskader til tross for varmetiltak gjennom parafinovner og vedfyring».

Finansavisen omtalte i fjor sommer at Høiness hadde pantsatt eiendommen for 154 millioner kroner. Opprinnelige pant til DNB på 10 millioner i 2015 og nye millioner i 202 ble toppet med 100 millioner til luksusfellebanken Bank2 i 2021. I den grad pantene tilsvarer faktisk belåning betyr det én million kroner i renteutgifter i måneden. 

Høiness har de senere årene stått med null i formue, null i inntekt og bare 40.000 kroner i utlignet skatt. Finansavisen har vært i kontakt med Høiness om byggesøknaden, men hun ønsker ikke å kommentere.