Skatteetaten har satt ned innsatsgruppe for å årlig granske 200 av de 1.000 viktigste skatteflyktningene til Sveits. Og norske skatteflyktninger har fortalt Finansavisen om hvordan etaten har bedt dem dokumentere alle reiser utenfor Sveits, med destinasjon, reisetid og bosted, uansett land.

Andre klager over tvungen salg bolig, og få dager i Norge. Kolstad er så mye han vil i Norge med skatteavtalen i hånd.

Han beholdt bolig i Norge da han skatteflyktet. Nå har han solgt, og kan være så mange dager i Norge han bare ønsker.

Årsaken er skatteavtalen. Kolstad lovpriser avtalen som han selv har lest fra første til siste bokstav.

– Jeg vil si at jeg er ekspert. Veldig mange tar kontakt og ber om råd, sier han.

– Dagene preger debatten

– Avtalen gir ingen begrensninger for opphold i Norge så lenge den kontraherende staten, det vil si Sveits, utsteder bostedsbekreftelse. I henhold til artikkel 4 skal du da beskattes der, sier Kolstad.

– Dagene er det som preger debatten. Men det er to måter å flytte til Sveits, enten skattemessig emigrasjon eller å flytte etter skatteavtalen. Ved skattemessig emigrasjon kan du ikke disponere bolig eller være mer enn 61 dager i året i Norge. Etter tre år kan du da søke om skattemessig emigrasjon og slippe å levere skattemelding til Norge, sier han.

Dette har vært manges fokus selv om mange har valgt en annen flyttemåte.

– Den andre måten er å flytte etter skatteavtalen. Der står det ingenting om antall dager. Tvert imot står det at det skal vurderes hvor du bor. Hvis du bare disponererer bolig i Sveits er det der du bor, sier Kolstad.

AVSLAPPET: Tord Kolstad bryr seg ikke om han var mer enn grensen på 61 dager i Norge. Skatteavtalen gir ham lav skatt og full fleksibilitet. Foto: Erlend Kjernli

Det enkleste er å kvitte seg med boligen i Norge, men skatteavtalen gjør det mulig å beholde den.

– Hvis du disponerer bolig begge steder må man vurdere sentrum for livsinteresse. Hvis dette ikke kan fastslås skal det vurderes hvor man har varig opphold. Et viktig moment er hvor familien bor og hvor du har barn på skole. Et annet moment er hvor du drar når du reiser hjem fra ferie. Men hvis du kun har bolig i Sveits, og har bostedsbevis der, så er det ingen tvil.

– Jeg er helt avslappet

– De fleste som har flyttet til Sveits legger hovedregelen i skatteavtalen til grunn. Da får man bekreftelse, og da har man ikke begrensninger på antall dager i Norge, sier Kolstad.

– Jeg hadde bolig i Norge i 2022, og da skulle det vurderes senter for livsinteresse. Men jeg hadde datter i Sveits, så da er det primært. Familie og barn er det som teller.

Kolstad solgte boligen i Norge slik at han i 2023 ikke disponerte bolig lenger.

Han kan reise til Norge så mye han vil, men gjør det likevel ikke.

– Ettersom jeg har en datter i Sveits, er jeg ikke mye i Norge. Det blir i ferier og andre turer selv om jeg har mulighet til å være mye mer i Norge.

– Er du under grensen på 61 dager for å kunne søke skattemessig emigrasjon om noen år?

– I fjor var jeg 70-80 dager i Norge.

– Hvis du var interessert i å flytte etter internretten kunne du vel lett redusert tallet til 61?

– Jeg er helt avslappet til dette. Skatteavtalen er svært fordelaktig for de som flytter fra Norge. Den gir veldig rause muligheter i tillegg til å kunne disponere bolig i Norge.

– Det eneste er at du må levere skattemelding til begge landene, men jeg har hørt om folk som har gjort det i opp mot 40 år.

– Venstresiden vil endre skatteavtalen

I SkatteABC fremkommer det at en person som oppholder seg i Norge i en eller flere perioder som varer til sammen mer enn 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode skal være ansett som skattemessig bosatt i Norge. Kolstad stresser at Sveits-flyktningene som har flyttet etter skatteavtalen ikke behøver å forholde seg til 183-dagersregelen.

– Dette er grundig og utvetydig slått fast etter norsk rett gjennom Stolt-Nielsen-dommen fra 2009. Det er skremsler når man sier man kan oppholde seg så og så mange dager.

– Det er skatteavtalen som regulerer dette. Innenfor skatteavtalen bor du i Sveits så lenge du har bostedsbevis. Da skal du skatte dit.

VIL HJEM EN GANG: – Jeg har ingen planer om å flytte tilbake. Jeg håper og tror skattene blir endret, men slik det er nå er det umulig. Men jeg håper det blir mulighet til å flytte tilbake på et tidspunkt, sier Tord Kolstad. Foto: Erlend Kjernli

– Betyr det at du kan være i Norge 330 dager i året og 30 i Sveits?

– Det er en spesiell problemstilling siden man normalt oppholder seg mest der man bor, men ifølge skatteavtalen er det ikke noe problem så lenge du faktisk bor i Sveits, og den kan ikke Skatteetaten utfordre. Norsk forvaltning kan jo ikke overstyre sveitsisk rett. Det kan heller ikke norske domstoler.

Norske myndigheters rett til å tvangsbosette personer i Norge hvis de oppholder seg mer enn 183 dager i landet gjelder ifølge Kolstad personer som er skattemessig emigrert, ikke de som kun bor utenlands på skatteavtalen.

– Skatteavtalen er fantastisk gunstig så lenge man bor i Sveits. Den er bygget på en standard OECD-plattform.

– Er du ikke redd for at den kan bli sagt opp eller krevd reforhandlet?

– Nei, jeg er ikke redd for det. Det finnes ingen tradisjon for noe slikt. Norge kan ikke ensidig si opp en slik avtale, men jeg vet folk på venstresiden vil endre skatteavtalen. Men selv finnes jeg ikke redd for at det skal skje.

– Skatteavtalen er en drømmeposisjon

– Det er ikke så merkelig. Hvis man er veldig interessert i jakt, og drar tre år opp i isen på Grønland skal man jo ikke skatte til Danmark av den grunn. Det er der du bor som er sentralt, og det er i Norge, sier Kolstad.

– Det å flytte etter skatteavtalen er en drømmeposisjon. Jeg har selv også bare opplevd god service fra Skatteetatens folk i disse spørsmålene etter at jeg omsider fikk kontakt.

– Det at det jobbes med å gjøre noe med skatteavtalen er bare noe jeg har hørt fra advokatstanden. Selv med politiske endringer ligger den fast. Dette handler om internasjonalt samarbeid.

– Dette gjelder ikke bare for Sveits, men for alle andre land med skatteavtale også.

Kolstad startet med 410.000 kroner i boliglån i 1991 og har siden bygget opp en portefølje på 230.000 kvadratmeter næringseiendom og 240 leiligheter.

– Jeg er veldig glad i Norge, og har ikke flyttet frivillig til Sveits. Jeg ville ikke flytte, men jeg hadde ikke mulighet til å tappe selskapet mitt for pengene til å betale formuesskatt og utbytteskatt. Jeg håper at skattereglene i Norge blir endret.

– Selv flyttet jeg før 5-årsregelen som innebar at skatt på latent gevinst ikke lenger ble skattefri. Men det var ingen motivasjon. Motivasjonen var den løpende eierbeskatningen.

– Når tenker du å flytte tilbake?

– Jeg har ingen planer om å flytte tilbake. Jeg håper og tror skattene blir endret, men slik det er nå er det umulig å flytte tilbake. Da måtte jeg ha solgt selskapet.

– Men jeg håper det blir mulighet til å flytte tilbake på et tidspunkt. Likevel, når verden er slik den er så må jeg si at det å komme til Luzern er fantastisk. Jeg har en datter som går på skole her nede. Og alt er tipp topp, sier Kolstad.