Finansdepartementet har sammen med Norges Bank jobbet siden september 2023 for å finne grep som kan hindre at Norges Banks kronesalg for Oljefondet gang etter gang gir runder med kronesvekkelse.

Arbeidsgruppen, ledet av underdirektør Nathalie Berner Sørhaug fra Finansdepartementet,  foreslår å øke antall oljeskatteterminer fra seks til ti årlig. Hver av de fire ekstra terminene fordeles på de øvrige seks, slik at det ikke blir noen ekstra store innbetalinger av oljeskatter.

I tillegg foreslås at staten ikke lenger skal nøytralisere overføringer av renter og utbytte fra Norges Bank med opptak av statsgjeld og at midler som har bygd seg opp på statens konto over tid tilbakeføres til Oljefondet. Dette betyr at 82,1 milliarder kroner i «ubrukte» budsjettkroner tilføres Oljefondet fra nyttår.

Av forslagene er det trolig bare antall terminer som kan ha en viss betydning for støyen rundt Norges Banks kronesalg. De andre forslagene vil heller hindre store utslag i markedsrentene og andre forstyrrelser av likviditeten, typisk ved ekstra store innbetalinger av oljeskatter.

Arbeidsgruppen har ikke en eneste gang diskutert utslagene i kronekursen som følger av Norges Banks daglige kronesalg.

Dette har vært problemet

Siden starten av 2022 har skatteinntektene fra olje- og gassvirksomheten, fra SDØE og utbytte fra Equinor vært langt høyere enn oljekorrigert budsjettunderskudd, altså det av statsbudsjettet som finansieres fra Oljefondet. Resten har Norges Bank på vegne av Finansdepartementet måttet veksle om til valuta, for overføring til Oljefondet.

På det meste har det vært snakk om 4,3 milliarder kroner som skulle selges hver dag (oktober 2022). Når så store kronebeløp har blitt tilført tidvis tynne markeder, har det slått tydelig ut i kronekursen.

«Denne endringen peker på en svakere krone fremover» sa seniorstrateg Dane Cekov om rekordbeløpet i oktober 2023.

Han varslet, med rette, at det økte kronesalget i kombinasjon med økt usikkerhet i markedene, ville føre til at kronen svekket seg ytterligere mot slutten av året.

Da kronen for alvor begynte svekkelsen i 2022, ble det daglige kronesalget heftig kritisert for å legge stein til byrden.

«Vi har ikke analyser som viser at våre valutatransaksjoner i seg selv har varig effekt på valutakursnivået. Våre kronesalg må ses i sammenheng med kronekjøpene fra oljeselskapene. Disse sammenfaller ikke helt i tid, og det kan ha betydning i det kortsiktige bildet. Det kan jeg ikke utelukke at det vil ha fremover», sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache til Finansavisen i mai 2023.

SITUASJONEN TIL NÅ: Oljeskattene og Equinor-utbyttet i kroner, fratrukket det som brukes over statsbudsjettet, må veksles tilbake til valuta for overføring til Oljefondet, viser Norges Banks skisse. Skjermbilde: Norges Bank

Svakere og svakere

I 2022 endret Norges Bank fra å kjøpe kroner i januar raskt til enorme daglige kronesalg.

Samtidig med økningen fra 1,5 milliarder kroner daglig i august til 4,3 milliarder kroner daglig i oktober svekket kronekursen seg fra 9,70 til 10,57 mot euro (månedsgjennomsnitt).

Da salget de neste tre månedene sank gradvis til 1,5 milliarder kroner, styrket kronen seg til 9,95.

Fra våren 2023 har trenden vært at Norges Bank har solgt gradvis mindre, og er nå nede i 350 millioner kroner daglig. I denne perioden har imidlertid kronen svekket seg videre, og nådde et gjennomsnitt i mars på 11,51 mot euro. 

Skal snart kjøpe

To forhold tilsier at kronesalget snart, kanskje allerede innen det neste året, vil snu til kronekjøp. Det ene er at statsbudsjettet gjennom handlingsregelen legger beslag på stadig større beløp fra oljeinntektene. Det andre er at futuresprisene på olje og gass tilsier at de statlige skatteinntektene fra sektoren vil bli mindre.

Daglige kjøp (ikke salg) av kroner har da også vært normalsituasjonen. I årene 2014 til 2021 var det ikke en eneste måned med kronesalg. I stedet kjøpte Norges Bank kroner for opptil 2,5 milliarder kroner daglig (under pandemien, da oljekorrigert budsjettunderskudd økte mye).

Bingo hver gang

Norges Bank har i debattinnlegg gitt inntrykk av at de månedlige meldingene om valutatransaksjonene ikke bør overraske aktørene, og derfor heller ikke burde være store markedsbegivenheter. Det er bare delvis riktig. To ganger i året kommer Oljeskattekontoret med sine prognoser for skatteinngangen det kommende halvåret. Da er i prinsippet en del av kronestrømmen inn i statskassen kjent. I tillegg kommer imidlertid en kronestrøm i form av utbytte fra Equinor, og denne er ukjent inntil beløpet plutselig blir offentliggjort.

Det er heller ikke mulig for andre enn Finansdepartementet å ha et sikkert anslag på hvordan oljekorrigert budsjettunderskudd utvikler seg, og dermed hvor mye av kronestrømmen som går til statsbudsjettet og hvor mye som må veksles om til valuta for overføring til Oljefondet.

Derfor har de månedlige meldingene om neste måneds kronesalg overrasket og ofte mye. 

Mismatch

Det beløpet Norges Bank veksler tilbake til valuta allerede er allerede vekslet om fra valuta til kroner for å betale skattene, og normalt veksles det mer til kroner enn fra kroner. Men oljeselskapene offentliggjør ikke når de gjør sin veksling, og de gjør det trolig før de må. Dermed blir det ofte et gap i tid mellom når vekslingen til kroner skjer og når vekslingen fra kroner skjer.