Mange har tapt store verdier på Bjerkebanen. Men få har tapt så mye som småaksjonærene i Bjerke Travbane Eiendom. Nå har de igjen fått tilbud om å bli flådd. Vi snakker i utgangspunktet om 300 mål eiendom på Bjerke i Oslo, rett utenfor Ring 3.

Verdien ble i 2017 satt til mellom 450 og 600 millioner kroner. Da ville Det norske travselskap kjøpe ut småaksjonærene til en prising av hele selskapet på 13 millioner, uten særlig hell. Nå vil de igjen kjøpe ut arvingene etter Arne Haugerud, som bygget banen. Prisingen er denne gangen hevet til 33 millioner, hvorav småaksjonærene skal kjøpes ut for 2 millioner.

«Tvungen innløsning»

Og nå gir Travselskapet småaksjonærene kniven på strupen: «Vi gjør oppmerksom på at DNT vil vurdere en tvungen innløsning av aksjer som ikke frivillig overdras», skriver generalsekretær Svein Morten Buer til aksjonærene, og «Vi gjør oppmerksom på at innløsningsprisen kan bli satt lavere enn tilbudet».

Trusselen synes tøff, men for småaksjonærene er verdien uansett tilnærmet lik null sammenlignet med de reelle verdiene i selskapet. Bjerke Travbane Eiendom har opprettet fire datterselskaper inneholdende store tomtearealer.

Nylig solgte selskapet den nordre parkeringen til Selvaag Bolig for rundt 100 millioner kroner med tanke på boligutvikling. Det er også inngått opsjonsavtale på salg av parkering syd.

BOLIGBYGGING: Det Norske Travselskap truer med å tvangsinnløse småaksjonærene i Bjerke Travbane Eiendom til en brøkdel av underliggende verdier - også langt under Skatteetatens ligningsverdi av aksjene. Foto: Picasa

Skattegrep

Småaksjonærene har vært frustrerte helt siden Bjerke Travbane Eiendom omstrukturerte selskapet gjennom disse datterselskapene for snart ti år siden. Samtidig ble vedtektene endret slik at selskapet skulle fremstå som en ideell stiftelse som avskjærte aksjonærene fra muligheten til å ta ut utbytte. Salgsgevinstene skulle inn i et fond utenfor selskapets balanse, der formålet var å fremme norsk travsport.

Striden endte i Oslo tingrett som konkluderte med at travselskapet hadde sitt på det rene, og dermed måtte etterkommerne av Bjerkebanens grunnleggere se at de ikke fikk tilgang på milliardverdiene.

«Dette innebærer at aksjonærene ikke har krav på utbytte ved mulig overskudd, og heller ikke ved eventuell oppløsning av BTE. Selskapets styre og revisor har lagt dette til grunn, både før og etter dommen i 2016», skriver Svein Morten Buer til småaksjonærene.

Høye skatteverdier

– Poenget er at aksjene er verdt null for aksjonærene. De har rett til å møte på generalforsamlingen og stemme, men de har ikke rett til utbytte, og ikke rett til noe hvis anlegget skulle selges. For da er det bestemt hva pengene skal brukes til, sier Buer til Finansavisen.

Men den som ikke legger dette til grunn er Skatteetaten. Aksjer i unoterte selskaper har ofte en svært lav ligningsverdi i forhold til virkelig verdi. Så også for aksjene i Bjerke Travbane Eiendom. Men ikke så lav som Det Norske Travselskap legger til grunn. For når Skatteetaten innkrever formuesskatt fra småaksjonærene er det basert på en ligningsverdi av aksjene på 75.000 kroner – selv den verdien er altså 2,5 ganger høyere enn budet fra Travselskapet.

«Dette er en totrinnsrakett. Først forsøker de å skvise oss ut med et dårlig bud. De vet nok at det ikke blir akseptert. Deretter blir det en runde med tvangsdekning. Og da er det gjeldende rett at det skal verdsettes på underliggende verdiene blir lagt til grunn i så fall», sa en aksjonær til Finansavisen i 2017.

Saksøke Skatteetaten

Hvis Travselskapet hadde lagt Skatteetatens verdi til grunn ville småaksjonærene fått 5 millioner, og ikke 2. De underliggende verdiene i selskapet er uansett 50-60 millioner. På spørsmål til Buer hva som er hensikten med å være så gnien, svarer generalsekretæren:

– Hva er det å være gnien? Hva er forventningene? Er det 75.000, 150.000 eller 200.000? pr. aksje? Ettersom aksjene ikke har noen reell verdi mener vi det er et generøst tilbud vi har gitt. DNT er ikke bemidlet med store penger. Vi skal drive vår virksomhet uten å ha overskudd over tid.

VIL KJØPE: – Hva er det å være gnien? Hva er forventningene? Er det 75.000, 150.000 eller 200.000? pr. aksje? Ettersom aksjene ikke har noen reell verdi mener vi det er et generøst tilbud, sier generalsekretær Svein Morten Buer i Det Norske Travselskap. Foto: NTB

– Dere har jo allerede satt en pris på aksjene med 12.000 i 2017 og 30.000 nå, så dere mener åpenbart at aksjene har en verdi?

– Det kan man ikke trekke ut av dette. Tilbudene skyldes at DNT mener det er til det beste for travsporten at DNT eier eiendommen selv. For å få til det har man vært generøse for å få til et bud. Det betyr ikke at det er noen verdi. Vi mener aksjene ikke har noen verdi.

– Kunne det ikke vært lurt i det minste å betale den verdien Skatteetaten har satt på 75.000 pr. aksje når de underliggende verdiene uansett er mange ganger høyere?

– Jeg kan ikke svare på hva som er satt i ligningsverdi. Ligningsverdien er basert på tall som myndighetene har fått inn, og som ikke reflekterer faktisk verdi. Jeg vil tro at hvis noen går til sak mot Skatteetaten vil man få satt ned den verdien, men det vet man ikke. I utgangspunktet har ikke aksjene noen verdi, og styret har valgt dette beløpet som man mener er generøst.

Arne Haugerud betalte 290.000 kroner da han kjøpte Bjerke gård tilbake i 1918. Gårdsdrift var imidlertid ikke tilstrekkelig til å forrente kjøpesummen, så Haugerud planla først boligbygging før han i stedet satset på travbane og totalisatorspill. 100 år senere blir det boligbygging, men arvingene kan se langt etter verdiene.