Høye renter vil fortsatt holde veksten nede den nærmeste tiden. Så overtar høyere skatter og andre finanspolitiske tiltak gradvis, og forlenger perioden med svak vekst, venter IMF. Derfor vil global BNP-vekst ikke øke de neste par årene.
For flere land er likevel vekstprognosene litt lysere enn IMF ventet i oktober. Samtidig er inflasjonsprognosene generelt senket litt.
«Global vekst nådde bunnen mot slutten av 2022, på 2,3 prosent, kort tid etter at medianinflasjonen nådde toppen på 9,4 prosent. De fleste indikatorer fortsetter å tyde på en myk landing», skriver sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas i et blogg-innlegg.
IMFs vekstprognoser
| 2023 | 2024 | 2025 | |
| Global vekst | 3,2 | 3,2 (0,1) | 3,2 |
| Avanserte økonomier | 1,6 | 1,7 (0,2) | 1,8 |
| USA | 2,5 | 2,7 (0,6) | 1,9 (0,2) |
| Eurosonen | 0,4 | 0,8 (-0,1) | 1,5 (-0,2) |
| Kina | 5,6 | 5,2 | 4,9 |
| India | 7,8 | 6,8 (0,3) | 6,5 |
Prosent (endring fra forrige prognose). Kilde: IMF |
Overopphetet USA
I oppdateringen av sitt World Economic Outlook peker Pengefondet også på langsiktige virkninger av corona-pandemien og Russlands angrep på Ukraina som negative faktorer.
Det hjelper heller ikke at produktivitetsveksten er svak i de fleste land, eller at det er økte geopolitiske spenninger.
Til nå har det likevel gått bedre enn IMF tidligere ventet. Samlet vokste globalt BNP med 6,7 prosent gjennom 2022 og 2023, 0,8 prosentpoeng høyere enn IMFs forrige prognose fra oktober. Ekspansiv finanspolitikk forklarer mye av dette. I USA ble budsjettunderskuddet i 2023 økt med 2 prosent av BNP for å stimulere økonomien.
«Den sterke utviklingen i USA gjenspeiler sterk produktivitetsvekst og sysselsettingsvekst, men også sterk etterspørsel i en økonomi som er overopphetet. Dette tilsier en forsiktig og gradvis lettelse fra Fed», mener Gourinchas.
IMF venter imidlertid nær 2 prosentpoeng bedring av budsjettbalansen i USA, og 0,8 prosentpoeng i eurosonen i år. Dette vil skje ved en kombinasjon av økte skatter og rene budsjettkutt, tror IMF.
Inflasjonsfallet bremser opp
En annen grunn til at veksten har holdt seg uventet godt oppe er at flere sentralbanker, som Fed og ESB, ventet med rentehevinger til inflasjonsforventningene allerede hadde steget. Dermed økte realrentene generelt ikke, og de falt i noen land.
Nå står rentekutt for døren i de fleste land. I takt med at inflasjonen og kortsiktige inflasjonsforventninger synker, stiger realrentene, og gir tydeligere oppbremsing av økonomiene. Det forsterkes av at nye fastrentelån skjer til langt høyere renter enn de tidligere lånene. Dessuten er pandemi-bufrene mer eller mindre brukt opp i de fleste land.
I aksje- og eiendomsmarkedene har forventningene om lavere renter allerede gitt betydelig oppdrift, mener IMF.
«Det bekymrer at veien tilbake til inflasjonsmålene har bremset noe opp i år», mener Gourinchas.
IMFs inflasjonsprognoser
| 2023 | 2024 | 2025 | |
| USA | 4,1 | 2,9 | 2,0 |
| Eurosonen | 5,4 | 2,4 | 2,1 |
| Norge | 5,5 | 3,3 | 2,6 |
Prosent. Kilde: IMF |
Må spare
Pandemiårene har gitt høyere gjeldsbelastning i de fleste land. Store budsjettunderskudd tynger nå finanspolitiske utsikter.
«For å gjenskape finanspolitisk handlingsrom og for å dempe veksten i gjelden, venter vi strammere finanspolitikk i 2024 og årene etter», skriver IMF.
I sum betyr dette marginalt høyere vekstprognoser nå enn i oktober, samtidig som inflasjonsutsiktene er omtrent uendret.
OECD legger til et marginalt fall i oljeprisen i år, 2,5 prosent, men tror også at oljeprodukter vil falle med nesten 10 prosent i pris. Gassprisen ventes å havne 33 prosent lavere i år enn i fjor.
Rentekutt fra i sommer
De fleste sentralbanker vil begynne med rentekutt i andre halvår i år. IMF tror Fed og ESB i løpet av året kutter renten tre ganger og Bank of England to ganger.
Sammen med strammere finanspolitikk, gir dette omtrent uendret global BNP-vekst på 3,2 prosent. Fortsatt vil veksten forbli lavere enn gjennomsnittet etter 2000.
Nedsiderisikoen er særlig knyttet til om inflasjonen biter seg mer fast, geopolitiske og regionale konflikter som løfter råvareprisene og om den finanspolitiske innstrammingen gir større vekstbrems enn ventet.
Det er også oppsiderisiko, blant annet om de mange parlamentsvalgene i år utløser ekstra finanspolitisk stimulans eller om lavere råvare- og importpriser slår raskere ut i inflasjonen enn før. Dessuten kan innføring av AI i stadig nye virksomheter gi produktivitetsløft.
