Oslo kommune har i mange år jobbet for å frigjøre byens strandsone for allmennheten, og mange grunneiere har fått pålegg om å fjerne gjerder, brygger, badehus og andre innretninger. Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten har ment at det strider mot friluftsloven.
Milliardærstripen
Sommeren 2021 var turen kommet til strandsonen fra naturiststranden på Huk og videre nordover mot Kongeskogen. Her bor milliardærbrødrene Richard og Michel Andvord på hver sin side mellom de offentlige strendene. I midten ligger huset til Cecilie og Kathrine Fredriksen og Helene Sundt eier tre hus. Etter etatenes befaring fikk alle unntatt Fredriksen-søstrene brev om fjerning av stengsler i strandsonen. For Michel Andvord og Helene Sundt er sakene fortsatt til behandling hos statsforvalteren. Richard Andvord på sin side har vunnet en knusende seier over kommunen, og får beholde steinmuren.
– Jeg har ingen kommentarer nå, sier Richard Andvord til Finansavisen.
Friluftsloven ble vedtatt i 1957, men er en av få lover som kan ha tilbakevirkende kraft. Årsaken er at loven var ment å sikre allmennheten rettigheter den allerede hadde opparbeidet seg gjennom sedvane. Retten til ferdsel, opphold, bading eller høsting i utmark. Utfordringen er at forståelsen av friluftsliv har endret seg mye de siste 100 årene.
Lite privatliv
Statsforvalteren slår fast at steinmuren på Andvords tomt ble laget før 1906, og at det er forståelsen av friluftsliv på dette tidspunktet som må legges til grunn når det skal fastslås om den er lovlig eller ei.
«Slik vi ser det, er det lite som tyder på at en mur som denne ville blitt ansett som rettsstridig på starten av 1900-tallet.»
Vedtaket fra statsforvalteren inneholder en lang utredning av hvordan begrepet friluftsliv har endret seg med tiden, og at Oslo kommune burde redegjort konkret for den ulovfestede allemannsretten, og hvordan denne ble forstått rundt år 1900.
«Uten denne redegjørelsen har ikke kommunen klart å sannsynliggjøre at muren er ulovlig.»
Andvords advokat, Liv Zimmermann hos advokatfirmaet Hjort, argumenterer også med at stranden steinmuren grenser mot er innmark. Uteoppholdsplassen på eiendommen ligger bare noen få meter fra stranden.
«Dersom BYM likevel står fast ved sitt krav om fjerning, vil dette i realiteten innebære at eiendommen mister all mulighet for privatliv på eiendommens uteoppholdsarealer og til dels også i boligen,» skrev Zimmermann i sitt svar til etatens rivningsvedtak.
I tillegg til at Andvord får beholde steinmuren som beskytter dem mot å få turgåere inn på tomten, får de dekket sine advokatutgifter på 150.000 kroner av Oslo kommune.
Bommet på brygge
På den andre siden av Bygdøy har Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten gått på et mer ydmykende nederlag. Nederst i Dronninghavnveien, som strekker seg fra Folkemuseet og ned til sjøen, eier Tom Bergesen og Christian Grüner Sundt en strandparsell sammen.
I oktober fikk de et skarpt brev i posten fra etatene. Her ble de beskyldt for å ha utvidet en betongbrygge i strandkanten, og en flytebrygge med plass til fem båter. Om ikke forholdet ble rettet innen fristen som ble satt, risikerte de to milliardærene løpende tvangsmulkter.
Problemet var bare at betongbryggen ikke tilhørte Sundt og Bergesen, og at båtbryggen angivelig var godkjent tidligere.
«Vi gjør oppmerksom på at dette tiltaket ble gjennomført i regi av Oslo kommune Friluftsetaten som tiltakshaver… som ledd i arbeidet med forlengelse av kyststien. Våre klienter har ikke hatt befatning med tiltaket utover å gi samtykke som grunneier», skriver deres advokat i svarbrevet. Det påpekes også at flytebryggen tidligere er godkjent.
