Nel er kanskje det beste eksemplet på den vanvittige grønne boblen som sprakk vinteren 2021. Etter en knappe to år lang himmelferd ble hydrogenselskapet priset til nesten 49 milliarder kroner tidlig i januar 2021.
Da selskapet noen få uker senere la frem fjerdekvartalstall for 2020, var inntektene på 229 millioner kroner og driftsresultatet på minus 139 millioner. Det var med andre ord priset inn at det meste skulle både gå på skinner og til himmels de neste årene.
Men det har ikke skjedd. Førstekvartalstallene i år viser at omsetningen har steget til 387 millioner kroner, mens driftsunderskuddet er omtrent halvert til minus 74 millioner kroner. Og i dette kvartalet er det dessuten en positiv engangseffekt på 9 millioner dollar som pynter på resultatet.
Veksten har uteblitt og markedet er blitt mer edruelig. Det har ført til et massivt kursfall de seneste årene. Etter onsdagens skuffende kvartalsrapport, åpnet Nel-aksjen rett ned. Fallet ble utover ettermiddagen forsterket til rundt 9 prosent. Det gjør at Nel-aksjen nå prises til 7,8 milliarder kroner. Siden toppen for tre år siden er dermed 41 milliarder kroner skrelt bort.
Tyske småsparere lider
Dagens Nel-verdi er dessuten bare litt større enn det selskapet har hentet inn av ny egenkapital i denne opp- og nedturen. Siden 2020 har Nel emittert over 6,5 milliarder kroner på stadig høyere kurser, frem til 2021.
I februar 2021 ble det hentet 1,2 milliarder kroner til en kurs på 24,75 kroner - som er høyeste kurs det er blitt hentet penger på.
Mesteparten av tapet siden toppkursen på 34,57 kroner har kommet blant tyske småsparere, som gjennom Clearstream Banking eier over 61 prosent av Nel-aksjen.
Nest største aksjonær er Folketrygdfondet, med 1,6 prosent av aksjene. Disse aksjene er i dag bare verdt 147 millioner kroner.
Underliggende svakt
Onsdag morgen la hydrogenselskapet Nel frem et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på minus 16 millioner kroner, mot konsensus som lå inne med et estimat på minus 59 millioner kroner.
Den jevne analytiker hadde trolig ikke tatt hensyn til engangseffekter knyttet til den nye reforhandlede avtalen med Nikola, som beløp seg til 96 millioner kroner. Hvis man ekskluderer engangseffekten endte underliggende EBITDA på minus 112 millioner kroner – langt under analytikernes forventninger.
– Skuffende ordreinngang førte til at ordreboken falt med 1 prosent sammenlignet med forrige kvartal og er nå ned 13 prosent det siste året. Ledelsen påpeker at ordreinngangen vil være ujevn, men at de forventer å vinne flere store ordre fremover. Alt i alt vurderer vi denne rapporten som skuffende på grunn av svak underliggende EBITDA og kontantstrøm, ingen kontantinnkrevinger og ingen vekst i ordreboken, sier DNB Markets-analytiker Martin Huseby Karlsen.
Driftsinntektene i første kvartal beløp seg til 387 millioner kroner, mot 341 millioner kroner i samme periode i 2023. Ifølge DNB Markets endte de underliggende inntektene i første kvartal på 313 millioner kroner, noe som er det laveste siden tredje kvartal i 2022.
– Siden aksjen hovedsakelig er verdsatt basert på EV/Salg, tror vi dette vil være i fokus blant investorene i dag.
– Trenger hjelp av markedet
Huseby Karlsen trekker også frem at Nel sliter med å få betalinger fra sin største elektrolysekunde i 2023, som er antatt å være det amerikanske gjødselselskapet J. Westling & Co.
– Ingen nye inntekter ble bokført i første kvartal knyttet til denne kunden. I fjor beløp inntektene seg til 376 millioner kroner, mens forfalte betalinger økte med cirka 380 millioner kroner kvartal-over-kvartal etter at eventuelle tap er trukket fra, sier Huseby Karlsen, som har en salgsanbefaling.
Nel-sjef Håkon Volldal påpeker at ordreinntaket har vært lavt de seneste kvartalene, og er ærlig på at selskapet snart må få et positivt driftsresultat.
Nel
| (Mill. kr) | 1. kv./24 | 1. kv./23 |
| Driftsinntekter | 387 | 341 |
| Driftsresultat | −74 | −175 |
| Resultat før skatt | −24 | −194 |
| Resultat etter skatt | −22 | −192 |
– Hvis det bare hadde vært Nel som hadde et lavt ordreinntakt, og de andre fikk masse kontrakter, måtte vi vurdert om det er noe feil med produktene våre eller vår posisjonering i markedet. Men av alle elektrolysørordre som ble annonsert i første kvartal, hadde vi en markedsandel på 30 prosent. Og det var én kontrakt på rundt 10 megawatt (MW).
– Det har med andre ord nesten ikke vært tildelt ordre i første kvartal. Vi trenger hjelp fra markedet. Vi må ha noen å selge til, så våre kunder trenger større klarhet i rammebetingelsene, sier Volldal.
