– Det er egentlig lite som taler for rentekutt i norsk økonomi, mener sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Derfor venter ikke Nordea Markets lenger det rentekuttet Norges Bank har varslet, mest sannsynlig i september.

– Lønnsoppgjøret gjør at det ikke blir rentekutt i september, mens kronesvekkelsen gjør at vi ikke får kutt i desember heller, sier Olsen.

– Folk får bedre råd

Likevel venter Nordea Markets at konsumveksten tar seg godt opp på grunn av uendrede renter og høyere reallønnsvekst.

– Nå får folk bedre råd, sier Olsen.

En tenkt familie med gjennomsnittsinntekt og 3,5 ganger inntekten i lån vil få nesten 4 prosent mer å rutte med i år enn i fjor. Det tilsvarer 22.000 kroner oppgang fra 2023 til 2024, og oppveier dermed fallet fra 2022 til 2023. 

Men ned skal renten altså ikke før 2025, blant annet fordi over 5 prosent lønnsvekst er altfor høyt til å nå inflasjonsmålet på 2 prosent når produktivitetsveksten er tilnærmet null. Først en lønnsvekst på 3 prosent ville vært forenlig med inflasjonsmålet.

– Hvis årets lønnsoppgjør hadde endt på 3 prosent, så ville vi fått et rentekutt i år?

– Ja, ja, ja. Og mer enn ett kutt, sier Olsen.

Olsen understreker at forskjellen mellom 4,9 prosent, Norges Banks lønnsvekstanslag, og 5,2 prosent, utfallet av frontfagsforhandlingene, kanskje ikke betyr veldig mye for rentebanen i seg selv.

– Men for Norges Bank var jo også signalet om et rentekutt i september hårfint, understreker han.

– Og så har vi fått andre faktorer som også trekker renten opp, særlig kronekursen. Nå er kronestyrkingen borte igjen, og kursen er tilbake på desembernivå, sier han.

Ikke nye signaler nå

– Venter du at Norges Bank ved neste ukes mellommøte vil si tydelig fra at det ikke blir kutt i september, og kanskje heller ikke i desember?

– Nei, de pleier ikke være så tydelige ved mellommøtene. Jeg tror de vil henvise til sine prognoser fra mars, og si at de tar en full runde med nye prognoser i juni.

– Kronesvekkelsen tiltok med ny Midt-Østen-uro. Hva hvis Midt-Østen-uroen avtar?

– Da blir jo spørsmålet om kronen styrker seg igjen, men det tror ikke vi. Vi tror at økte renteforventninger ute er den dominerende kraften, sier Olsen.

– Høyere rente i USA gjør dollar mer attraktivt. I tillegg har vi utslagene i lange renter, som trekker obligasjonsverdiene ned. Det gjør at pensjonsaktører må selge kroner og kjøpe valuta for å opprettholde samme hedging. Det er en veldig sterk mekanisme, og vi ser en sterk link mellom lange renter i USA og kronekursen.

Ikke ESB-effekt

Nordea Markets tror ESB kutter renten i juni, og så hvert kvartal ut dette og neste år, mens Riksbanken kutter i mai eller juni, uten at dette gir en sterkere krone.

– ESB-kuttene er priset inn i markedsrentene allerede, og har ikke slått ut i en sterkere krone. Økte renteforventninger i USA gir en sterkere dollar mot alle, men mer mot kroner enn mot euro, nettopp på grunn av hedging-aktiviteten.

Derimot risikerer vi en svakere norsk krone når Riksbanken kutter renten:

– Hvis svenske kroner svekker seg fordi markedene oppfatter Riksbanken som duete, så kan norske kroner følge med. Vi arver ofte svenske kroners svakhet, men det er sjelden motsatt.

Nordea Markets forventer en gradvis, og ganske moderat, styrking av kronekursen ut året.

– Og det er nettopp fordi Norges Bank ikke senker renten. Dessuten venter vi at Fed kutter, trolig i september og desember, og også det bidrar til litt kronestyrking. Hvis aksjefallet fortsetter, er det til og med mulig at Fed kutter i juni, men det er også godt mulig at det bare blir ett eller ingen Fed-kutt i år.

Høyere normalrente

Olsens siste argument for at vi ikke skal forvente raske og mange rentekutt er nøytralrenten, renten som hverken bremser eller stimulerer økonomien. Både Norges Bank og Fed har anslått nøytralrenten til rundt 2,50 prosent.

– Vi tror den ligger nærmere 4 prosent, basert på at vekstpotensialet er 2 prosent årlig og inflasjonsmålet er på 2 prosent. Over tid kan ikke nøytralrenten i Norge avvike fra det internasjonale, så USA styrer showet i stor grad, sier Olsen.

Han viser til at det siste drøye tiåret har gitt oss uvanlig lave renter, men at dette var en unntaksperiode.

– Vi trodde det ville bli tungt med økende renter på grunn av det høye gjeldsnivået. Men nå er vi der, og opplever at livet går videre. Så lenge boligprisene ikke stuper, eller ledigheten stiger kraftig, hvorfor skulle vi ikke kunne håndtere det rentenivået vi er på nå?