Da solenergiselskapet Otovo la frem tredjekvartalstall i oktober, ble det samtidig varslet om et kapitalbehov. Aksjen dundret samme dag ned nesten 31 prosent. 8. februar kom fjerdekvartalstallene, og en ny nedtur på 17,3 prosent.

Torsdag var turen kommet til å vise frem hvordan starten på 2024 har vært, og det ble nok en skuffelse. Kort tid etter at Oslo Børs åpnet var aksjen ned rundt 20 prosent. Det seneste året nærmer aksjekursfallet seg nå 90 prosent.

– I tillegg til svake tall for kvartalet tror jeg mange ser på salgstallene, som indikerer hvordan aktiviteten blir fremover. De var nesten 30 prosent lavere enn hva jeg hadde forventet, sier analytiker Helene Kvilhaug Brøndbo i DNB Markets. 

– Dette er et selskap som brenner mye kontanter og som trenger en vesentlig høyere aktivitet for at forretningsmodellen skal fungere. Dette er et nytt bevis på at den ikke fungerer i dagens marked, legger hun til.

Ingen overraskelse

Otovo hadde inntekter på 167 millioner kroner i kvartalet, ned fra 286 millioner i samme kvartal året før. Driftsresultatet i kvartalet endte på minus 108 millioner kroner, en forverring fra minus 97 millioner i fjor.

Selskapet gikk inn i året med en kontantbeholdning på 583 millioner kroner. Dette har krympet til 434 millioner i slutten av mars.

– Omsetningen i første kvartal er en direkte konsekvens av salget vi hadde i fjerde kvartal, så det burde ikke overraske noen. Nysalget i kvartalet er opp 4 prosent fra fjerde kvartal. Det er en forsiktig vekst vi håper å opprettholde de kommende kvartalene, sier Otovo-sjef Andreas Thorsheim.

Otovo har spesialisert seg på å legge solpaneler på private boliger i Europa. Selskapet er etablert i 13 land.

Thorsheim forklarer inntektsnedgangen i kvartalet med at energikrisen i 2022 ga rekordhøye installeringer i begynnelsen av fjoråret. Nå sliter selskapet i et marked der rentene har kommet opp og strømprisene ned.

Les også

Tidenes dummeste industri

Det mest fokuserte selskapet i USA for solceller på hustak, meldte mandag at selskapet sliter med å overleve. Alle de andre selskapene i samme segment gjør det mye verre.

– Vi selger et produkt som koster minst 100.000 kroner. Det er vanskeligere å selge dette produktet i starten av 2024 enn det var under energikrisen.

– Solceller mot forbrukere er et syklisk marked som svinger med økonomien til husholdningene og strømprisen. Denne syklikaliteten var kanskje ikke så synlig da veksten var høy, men nå er vi i en situasjon der forbrukerne sliter, spesielt i Nord-Europa, hvor mange har flytende rente, sier Thorsheim.

Når målet

For å få opp lønnsomheten lanserte Otovo et kostnadskuttprogram i vinter. Innen utgangen av andre kvartal i år skal mellom 80 og 100 millioner kroner i årlige kostnader skjæres bort.

Vi selger et produkt som koster minst 100.000 kroner. Det er vanskeligere å selge dette produktet i starten av 2024 enn det var under energikrisen

Andreas Thorsheim. Otovo

– Vi kommer til å nå målene som er satt, sier Thorsheim.

I årets tre første måneder installerte Otovo 1.624 solanlegg, mens det ble solgt 1.704 anlegg. På presentasjonen antyder Thorsheim at installeringstakten må opp i 3.000 i kvartalet for at Otovo skal bli lønnsomt. Dette er salgsnivå selskapet lå på i 2022.

– Vi er først og fremst avhengig av en vekst i salget for å stoppe utviklingen. Mens vi venter på – og jobber for – at veksten skal komme, er det to ting vi må gjøre: Det er å kutte kostander, og det gjør vi, og deretter ta vare på den cashen vi har, sier Thorsheim.

BRENNER PENGER: Otovos kontantbeholdning ble redusert med nesten 150 millioner i første kvartal. Her er adm. direktør Andreas Thorsheim. Foto: Eivind Yggeseth

Lave priser

Han antyder at med dagens blødning kan selskapet holde på i cirka fire kvartaler. I tillegg kommer porteføljesalg av installerte anlegg, som kan holde selskapet flytende i ytterligere tre kvartaler. Dessuten vil kostnadskuttene forlenge levetiden frem til volumveksten kommer.

– Jeg tror dette markedet kan komme tilbake hvis strømprisene kommer opp. Men akkurat nå er det lite som tyder på det. Forwardprisene på strøm er stort sett lave over hele Europa for de neste årene, og da er dette markedet avhengig av subsidier, sier Brøndbo i DNB Markets.

– Ifølge mine estimater må selskapet hente penger i løpet av 12 måneder, uten salg av leasingporteføljen sin, legger hun til.

Otovo hentet 450 millioner kroner til kurs 3,45 kroner i fjor høst. Torsdag handles aksjen til 1,27 kroner, etter en nedgang på 15,4 prosent midt på dagen. Å Energi Invest bidro med 267 millioner kroner i fjorårets kapitalinnhenting. Svenske Axsol spyttet inn 104 millioner, mens Nysnø Klimainvesteringer og Obos gikk inn med henholdsvis 29 og 5 millioner.