«Kan man være mot formuesskatt?», spurte Andreas Thorsheim da Otovo ennå fløy høyt på Euronext Growth. «Men det er bare dumt» fortsatte Thorsheim.

Gründeren hadde sørget for cashe litt i 2019 da hans Andmar Operations bokførte finansinntekter på 10 millioner før Otovo gikk på børs, og Thorsheim fortsatt nøt godt av formuesskatt som unotert aksje. Uten det ville gründer Thorsheim med dagens regler ha måttet betale formues- og utbytteskatt som oversteg verdien av aksjene hans.

Torsdag skuffet Otovo igjen med svak kvartalsrapport, og kursen stupte 13 prosent. Mandag formiddag var det duket for nytt kursfall – da på 7 prosent.

Opp som en løve

Finansavisen har oppsummert Thorsheims aksjeverdier år for år tilbake til 2018. Vi har beregnet hva Otovo som børsnotert selskap med dagens formuesskatt ville gitt ham i løpende skatt. Og vi har grosset opp tallet for å se hvor mye han ville måttet ta ut i utbytte eller selge aksjer for til å dekke hele skattebelastningen, det vil si formuesskatt og utbytteskatt.

Otovo-kursen sto i 85 kroner ved utgangen av 2018, og selskapsverdien var 556 millioner. Thorsheim satt med 935.000 aksjer verdt 79,5 millioner. Som børsnotert selskap ville det ha gitt gründeren av det nystartede selskapet et utbyttebehov på 1,1 millioner bare for å betjene formuesskatt og utbytteskatt.

Året etter, i 2019, solgte Thorsheim 105.000 aksjer rett før selskapet gikk på Euronext Growth, men Thorsheim har ikke villet opplyse provenyet. Aksjekursen steg til 95, og verdiene hans var fortsatt 79 millioner slik at utbyttebehovet også dette året ville vært 1,1 millioner.

Så begynte Otovo-kursen å stige ettersom lave renter sendte grønne aksjer til himmels. Thorsheim gikk ut av 2020 med en aksjekurs på 110 kroner og aksjer for 92 millioner, tilsvarende utbyttebehov på 1,3 millioner.

Året etter ble aksjen splittet slik at 1 gammel aksje ble 10 nye. Det året økte Otovo-verdiene voldsomt. Ved årsslutt var kursen 27,75 slik at Thorsheim hadde aksjer for 240 millioner, og et utbyttebehov på 3,4 millioner.

Ned som en skinnfell

I 2022 begynte Otovo-verdiene å falle, men Thorsheim gikk ut av året med en aksjekurs på 20,15 og aksjeverdier for 175 millioner. Som børsnotert selskap ville skattefuten krevd ham for 2,5 millioner.

Så ble det kollaps i 2023. Kursen falt til 3,37 kroner, Thorsheims aksjer var bare verdt 29 millioner, og utbyttebehovet mer moderate 417.000.

Samlet ville Thorsheim som gründer i et børsnotert selskap ha dratt på seg formuesskatt på 6,1 millioner kroner i løpet av seks år, og et utbyttebehov på 9,9 millioner.

Kollapsen vil tilsynelatende ingen ende ta for gründeren. Otovo-kursen er nå på bare 1,29 kroner, Thorsheims aksjeverdier er bare 11,2 millioner. Det gjør at formuesskatten nå vil være lav, men verre er det at aksjeverdiene bare såvidt er høyere enn det formuesskatten har påført gründeren av utbyttebehov de seneste seks årene.

«Er det gode argumenter mot formuesskatt? Nei. Mange som klager syns det er platsomt privatøkonomisk. Ja, det er som at veiavgift kanskje er litt kjipt for deg som har bil – men dette er altså en avgift som gjør det bittelitt kjipere å være rik. Huffda», skrev Thorsheim sommeren 2021.

«Samfunnsøkonomisk er det vanskelig å finne argumenter mot formuesskatt. Det måtte i så fall være at gründere og industribyggere skulle miste motivasjonen til å gjøre det de gjør av å bare beholde 99,15% av verdiene sine. Det står ikke til troende», skrev Thorsheim.