– Jeg er ukomfortabel med utviklingen i selskapet, sier rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, til Finansavisen.
Mohn forlot styret i det statlige klimafondet Nysnø forrige uke, men varslet Nærings- og fiskeridepartementet at han ønsket å tre av allerede i september i fjor. Det var Stavanger Aftenblad som omtalte saken først.
Hjemmekjær strategi
Mohn oppgir to grunner til at han nå velger å trekke seg.
– For det første får ikke selskapet investere internasjonalt. Med det globale omfanget som klimautfordringene har, så er det meningsløst at et slikt selskap skal løse utfordringen gjennom investeringer utelukkende i Norge, sier Mohn.
I Nysnøs vedtekter heter det at selskapet skal investere i unoterte selskaper eller fond med virksomhet i eller ut fra Norge. Dette er Mohn kritisk til.
– Med avgrensingen som gjelder for investeringene i dag, så går man glipp av 99,9 prosent av mulighetene, ved at resten av verden er stengt ute. I tillegg til at man ikke treffer på klimautfordringen, så svekker dette både avkastningsmulighetene og diversifiseringsmulighetene.
– Er mandatet for strengt?
– Ja. Det burde åpnes for investeringer utenlands.
– Hadde Nysnø klart å levere bedre avkastning om selskapet i tillegg hadde investert utenlands?
– Det er umulig å vite, men i prinsippet så ville det vært mulig fordi man får tilgang til et større sett med selskaper. Norge er et lite land, men klimautfordringen er global. Det spiller ingen rolle for klimaet hvor utfordringen løses eller hvor teknologien kommersialiseres. Det burde man tatt konsekvensen av, om man mener at klimautfordringen som skal stå i høysetet for Nysnøs aktiviteter.
– Har du jobbet for å utvide mandatet?
– Jeg har argumentert for dette i styret, og for politikere og myndigheter. Blant annet for forrige næringsminister, Jan Christian Vestre.
– Hva er argumentet fra deres side?
– Det må du spørre departementet om. De har ikke utdypet det overfor meg. Det er hensyn til innenlands aktivitet og sysselsetting som veier tung.
– Risikerer at avkastningen ikke er god nok
Den andre grunnen er at Nysnøs investeringer ikke lenger er avgrenset til selskaper i oppstartsfasen, men at selskapet gradvis har begynt å investere i modne selskaper.
– Det er jeg betenkt over. Den faglige begrunnelsen er ikke veldig sterk.
– Hva er begrunnelsen fra Nysnø?
– Det må du spørre Nysnø om. Det har vært en gradvis utvikling gjennom de par-tre siste årene, sier Mohn.
Nysnø, som samlet sett har fått 5,4 milliarder fra staten, har ifølge førstekvartalsrapporten 20 selskaper i investeringsporteføljen. Ett av dem er Otovo, som skal utvikle en markedsplass for solceller på hustak. Nysnø investerte sine første penger i selskapet i 2018, før det ble børsnotert i februar tre år senere. Da var fondets opprinnelige investering på 58 millioner blitt til 160 millioner kroner.
Typisk selger eksisterende eiere seg ut i forbindelse med børsnotering, men Nysnø har valgt en motsatt strategi.
Selskapet har nemlig ikke solgt en eneste aksje. I stedet har det kjøpt nye aksjer for 110 millioner kroner, inkludert i kriseemisjonen der aksjekursen ble satt 82 prosent lavere enn i forrige kapitalinnhenting, ifølge Finansavisens beregninger. Otovo var største grunn til at Nysnø tapte 36 millioner kroner fra investeringene i første kvartal i år, etter et samlet tap på 161 millioner i fjor.
Nysnø hadde et papirtap på Otovo på 181 millioner i 2023 og avkastningen på investert kapital samme år var på minus 7,2 prosent.
Gjennomsnittlig årlig avkastning ligger nå på minus 1,9 prosent siden oppstarten i 2018.
Mohn ønsker ikke å kommentere resultatene Nysnø har levert, og heller ikke hvilke selskaper i investeringsporteføljen han mener ikke lenger er i oppstartsfasen.
– Det er et krevende marked, men jeg tenker at ved anledning til å investere utenlands så ville risiko- og avkastningsprofilen kunne bedres. Jeg er skeptisk til resultatvirkningen av å investere i mer modne selskaper, sier han, og utdyper:
– Dette er selskaper der det er vanskelig å argumentere for at det er markedssvikt. Om selskapene ikke får penger i et privat kapitalmarked, så er det sannsynlig at kvaliteten ikke er god nok.
– Er du for et statlig fond til klimainvesteringer?
– Ja, gitt at man hadde fokusert investeringene på teknologitunge selskaper i oppstartsfasen.
Finansavisen har forsøkt å nå strategi- og kommunikasjonsdirektør Ingvild Meland i Nysnø, men hun har foreløpig ikke besvart hendvendelsen. Det har heller ikke presseansvarlig i Nærings- og fiskeridepartementet.
