Meninger

Ny eller råtten snø?

Nysnø leverer ikke! Overskuddet uteblir, til tross for 5,4 milliarder fra staten, et godt betalt styre, stab og en leder med lønn tilsvarende nær fire professorater. Hvorfor, spør professor Harald N. Røstvik ved Universitetet i Stavanger.

PublisertPubl. 22. mai 2024 13:49 | OppdatertOppd. 22. mai 2024 13:51
Article lead
HVORFOR NÅ? Hvorfor har UiS-rektor Klaus Mohn sittet så lenge, hevet honorar og ikke delt skepsisen sin med skattebetalerne før nå, spør professor Harald N. Røstvik seg i dette debattinnlegget. Foto: NTB

Debattinnlegg: Harald N. Røstvik, Professor Emeritus Universitetet i Stavanger,
Institutt for Sikkerhet, Økonomi og Planlegging

Papirtapet på de 20 investeringene i porteføljen er hundrevis av millioner, årlig tap 1,9 prosent per år på fem år siden oppstart! Styremedlem siden starten, Klaus Mohn, forlater med brask og bram skuta straks den er i hardt vær når media endelig fatter interesse for regnskapet. Det er en pussig timing. Ifølge Finansavisen 18. mai sier han at han, i et par år, ha vært imot statens snevre mandat om å ikke investere i utenlandske selskaper. Det er en hemmelighet vi ikke kan bestride, men hvorfor har han sittet så lenge, hevet honorar og ikke delt skepsisen sin med skattebetalerne før nå?

I Dagens Næringsliv 18. mai roses Mohn for sin åpenhet: «Det er fantastisk at han tar bladet fra munnen».

Stavanger Aftenblad gjør det samme. Mohn roses derved for å forholde seg lojal og taus i fem år. Altså det stikk motsatte av det han ellers står for. Hvor er det kritiske blikket i DN og Aftenbladet? Han har jo bidratt til et enormt papirtap. Hvorfor spør man ikke: Hvorfor trekker han seg nå? Har han ikke stayerevne? Etterlater han de andre i Nysnø til å rydde opp? Er han illojal og ukollegial?

Minst tre spørsmål kan nå stilles:

  • Har styret og de ansatte hatt tilstrekkelig innsikt i ny fornybar energisektoren? Mange kommer fra andre sektorer. Mohn er oljeøkonom, tidligere sjeføkonom i Statoil, og har som mange andre i Nysnø NHH-bakgrunn. Hvordan han havnet i Nysnø styret er et foruroligende mysterium. Finans- og økonomdominansen blir jo ensidig og snever på bekostning av fornybar energi kompetansen. Skal virkelig det grønne skifte ledes av folk med oljebakgrunn? Styret og de ansatte flest er heller ikke folk med demonstrert teft og fremsynthet. Det er et norsk fenomen at flere og flere finans eller oljebakgrunn nå besetter forbybarposisjoner. Hvorfor er de valgt ? Har de posisjonert seg tett på statsapparatet eller politiske partier? Hva er spillet?
  • Hvorfor har medier flest fredet Nysnø i fem år? Finansavisen skrev allerede 6. november 2023 kritisk: «17 av 18 investeringer gikk med dundrende underskudd». Stavanger Aftenblad i Nysnø-byen med sine tette kontakter til Mohn, Kalvig og andre burde ha skjønt hvor det bar, årevis før dette, men ventet til 16. mai 2024 med å ta på seg kritiske briller. Inntil da hadde avisens dekning vært som lydige hoffreportasjer - uten motforestillinger. Kanskje Nysnø hadde trengt mer motstand, tidligere?
  • Er det ikke kultur for innovasjon i Norge? Er det «olje-soveputen» som lammer nyskapingen? Investeringene i olje har aldri vært høyere enn i år. Det er lettere å tjene penger der enn i fornybar. Forskning viser at bedrifter og regioner som ikke har et åpent forhold til innovasjon, som ikke møter folk med nye ideer med varme, men med kulde, taper markedsandeler og blir lite attraktive. Det er Stavanger i et nøtteskall.
Harald N. Røstvik, Professor Emeritus Universitetet i Stavanger, Institutt for Sikkerhet, Økonomi og Planlegging Foto: Universitetet i Stavanger

Papirtapet i Otovo er typisk. Nysnø kommer inn litt sent og selger seg ikke ut, men blir sittende og kjøpe seg opp når andre tar gevinst. Ja, sol er vanskelig. Man må ha vært med lenge for å skjønne sektoren. Ingen i Nysnø har slik bakgrunn! Kina dominerer nå solstrøm-utstyrproduksjonen fullstendig. USA og India har bare 5 prosent, Europa 1 prosent. Ifølge IEA produseres det nå så mye utstyr at bare 50% tas i bruk. Lagrene vokser. Hvis dagens produksjonskapasitet hadde vært anvendt ville vi kunnet nådd de globale klimamålene for 2030 - seks år før tiden! Det er indikasjoner på at hvis verden hadde vært mer vågal og grepet fornybar muligheten for 40 år siden kunne verden vært kjørt på fornybar allerede ved årtusenskiftet (2000).

Når Mohn nå er ute av styret håper jeg at han sprer seg mindre og heller fokuserer på UiS Rektor-rollen med de enorme økonomiske utfordringene de nesten 2.000 ansatte og 12.000 studenter der står overfor. Det bør være oppgaver nok der for en rektor.

Harald N. Røstvik

Professor Emeritus Universitetet i Stavanger, Institutt for Sikkerhet, Økonomi og Planlegging