Heller ikke i eurosonen er glideflukten ned mot inflasjonsmålet på 2,0 prosent like sikker som de fleste har trodd. Nå stiger lønnsveksten igjen, og det kan bidra til et langsommere fall i inflasjonen, og dermed til at ESB drøyer noen av de planlagte rentekuttene.

I så fall får Norges Bank enda en faktor i fanget som kan bidra til at norske rentekutt må utsettes.

Det skal fortsatt svært mye til for at ESB ikke kutter renten 6. juni. Selv ESB-hauk Isabel Schnabel snakker nå i taler om at rentekutt etter juni ikke er sikkert, underforstått: Kuttet i juni kommer. Også visepresident Luis de Guindos peker i et intervju med en østerriksk avis på at ESBs blikk nå er rettet mot rentemøtene etter juni.

«Vi har vært veldig tydelige om beslutningen ved junimøtet. Og vi tar en forsiktig tilnærming, som taler for et kutt på 25 basispunkter», sier de Guindos.

Det som fortsatt er i det blå, og hvor løpende data vil avgjøre, er dermed hva ESB gjør i juli og de påfølgende rentemøtene i år. De Guindos går imidlertid langt i å avvise rentehevinger som en mulighet.

Maks to kutt?

– Dette rokker mer ved planene om rentekutt senere enn junikuttet, mener seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets.

– Det skal veldig mye til for å hindre kuttet i juni, tror han.

Samtidig er utsiktene lengre ut på sommeren i ferd med å endre seg.

– Høyere lønnsveksttall og sterke PMI-er i eurosonen er en ting, og tegnene til utsatte kutt fra Fed en annen faktor, mener Cekov.

I rentemarkedet har det lenge vært priset inn nesten et fullt rentekutt nå ved den første korsveien. Neste rentekutt kommer kanskje i oktober, men i hvert fall senest i desember, tror markedet.

Lønnsvekst avgjør

Den betingelsen for rentekuttene som både ESB-president Christine Lagarde og andre ESB-talspersoner har pekt på gjennom det meste av våren er at lønnsveksten viser tydelige tegn til å komme ned.

Torsdag viste ESBs tall at avtalt lønnsvekst steg i første kvartal. Dette var en ren bombe, etter en nedgang fra 4,7 til 4,3 prosent i fjerde kvartal 2023. I første kvartal 2024 økte avtalt lønnsvekst til 4,7 prosent igjen, en tangering av den høyeste avtalte lønnsveksten som er registrert i eurosonens historie.

I en egen blogg-artikkel peker ESB-økonomer på at det trolig er engangstillegg i lønningene som forklarer økningen i første kvartal. Dette er kompensasjon for tapt kjøpekraft gjennom fjoråret. Den siste tiden har lønnsglidningen i eurosonen avtatt mye, slik at det langt på vei er utviklingen i avtalte lønninger som bestemmer den totale lønnsveksten og dermed inflasjonen, særlig for tjenester.

«Dersom lønnsveksten holder seg oppe, kan det bli vanskelig å få inflasjonen ned på målet», konstaterer seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets i sin morgenrapport.

Handelsbanken Capital Markets peker i sin morgenrapport på at andre indikatorer, som gjennomsnittlig lønnsvekst for annonserte stillinger, indikerer synkende lønnsvekst.

Uten at sentralbanksjef Ida Wolden Bache har sagt det klart, virker det opplagt at utsatte rentekutt fra både ESB og Fed vil gjøre det vanskelig for Norges Bank å kutte renten i år.

Sterke PMI-er

Også utenom lønnsveksten, er eurosonen inne i en periode med økende aktivitet. PMI for tjenestesektoren holdt seg i mai stabil på 53,3, mens PMI for vareproduksjonen økte fra 45,7 til 47,4. Det gir en samlet PMI på 52,3, som altså indikerer noe høyere fart.

«Dette er femte måned på rad med økt PMI, og tyder på at eurosonen fortsetter å runde hjørnet», kommenterer Oxford Economics.

«Etter et svakt 2023, styrker dette vår tro på at eurosonens økonomi vil bedres i 2024, men bedringen vil være gradvis fordi lettelser i pengepolitikken ikke vil gi et skikkelig bidrag til veksten før neste år», mener Oxford-økonom Rory Fennessy.