Øivind Amundsen kom til Oslo Børs i 2001, og har selv ikke kunnet handle aksjer. Men da Alex Rosén, skolekompis fra Grefsen barneskole, Sandaker ungdomsskole og Grefsen videregående startet som aksjeinvestor fikk han følge av tusenvis av andre nordmenn.
– Da corona kom mistet jeg alle oppdragene mine. Jeg fant ut at jeg måtte la pengene jobbe for meg, og solgte seilbåten, forklarer Alex Rosén børssjefen.
Han satset alle pengene sine på Tesla-aksjer, og tredoblet pengene. En startkapital på 450.000 er nå vokst til 2,9 millioner kroner, dog etter tilførsel av 200.000.
– Jeg har 349,17 prosent avkastning siden starten for fire år siden, sier Rosén.
2024 har likevel ikke startet så godt som han hadde håpet.
– Tesla har ikke gått så bra, og heller ikke Advanced Microdevices. Men jeg har tjent på Nvidia og PGS, og også Sparebanken Sør, Frontline og Kongsberg Gruppen.
– Jeg synes det er morsomt at Alex Rosén og Roger Berntsen har funnet hverandre. Jeg har fulgt podcastene. Det er gøy, sier Amundsen.
Antall privataksjonærer i Norge lå mellom 350.000 og 385.000 mellom 2013 og 2019. Deretter skjøt utviklingen fart, og nå er det 590.000 private aksjonærer i Norge. Rosén har oppsøkt sin gamle skolekompis, som ble sjef på børsen akkurat da Rosén kastet seg inn i aksjemarkedet.
Børssjef Rosén
– Vi vokste opp sammen. Egentlig er jeg ett år yngre enn Øivind, men faren min orket ikke ha meg hjemme, så jeg begynte på skolen ett år for tidlig, sier Rosén.
– Vi holdt på å bli kvitt Alex i en ulykke, da, sier Amundsen.
– Jeg skulle åpne en glassdør med ryggen og alt knuste. Heldigvis kom en lege rett bak meg. Hun reddet livet mitt. Jeg måtte sy 175 sting i ryggen, punkterte lungen og skadet nyrene. Det var én millimeter fra hjertet. Men ellers har vi gått sammen på skolen hele veien til vi var russ. Øivind var litt gal, sier Rosén om børssjefen.
– Hvem av dere kunne mest om aksjer?
– Ingen kunne noe om aksjer, sier Amundsen.
– Men bestefaren min gjorde mange gode aksjekjøp og ga meg Bergesen-aksjer verdt noen hundre kroner da jeg ble født. Jeg fikk ikke lov til å røre dem før jeg fylte 18 år. Da var de verdt 17.000, sier Rosén.
– Mine første egne aksjer kjøpte jeg i 1998/99, rett før dotcom-krakket. Jeg fikk et tap der, og mistet mye penger, men fikk fradrag på skatten. Jeg kom ikke tilbake før under corona. Da ville jeg på børs igjen.
– Jeg har aldri eid aksjer annet enn Oslo Børs-aksjene jeg solgte til Euronext for 1 million kroner. Nå har jeg Euronext-aksjer for 2–3 millioner, sier Amundsen.
– Kunne du tenkt deg Øivinds jobb, Alex?
– Ja, jeg ville vært børssjef. På grunn av kollegaene. Du vokser med jobben du har, men det er litt trist at man ikke kan investere i aksjer. Det ville jeg ha vært lei meg for selv om man kan eie Euronext-aksjer. I hans rolle må man imidlertid være sosial intelligent og se litt striglet ut.
– Mitt første møte med børsen var for NRK U. Men NRK er raddisenes høyborg, så jeg kunne ikke godta børsen da, så jeg måtte lage litt opprør. Nå er det annerledes. Det handler om å bygge bedrifter for fremtiden, så jeg kan forsvare det for mine radikale venner, som jeg har mange av.
– Hvorfor har det blitt flere privatinvestorer på Oslo Børs?
– Det er flere årsaker, men dårligere pensjonsordninger betyr noe i tillegg til at det er blitt mindre gunstig å investere i hytter og leiligheter. Da kjøper flere aksjer, som er et godt sted å spare langsiktig, sier Amundsen.
– Hva er ditt beste råd til Alex og andre småinvestorer?
– Mitt beste råd er å ha en diversifisert portefølje. Ikke putt alle pengene i samme kurv. Du kan gjerne ha noen risikoaksjer, men man bør bredde seg ut så man ikke taper alt. Tenk langsiktig og vær fornuftig.
Innrømmer: – Børsen tok feil
– Er det et råd du følger, Alex?
– Jeg har mange ganger satset på ett kort. Jeg ble provosert av at Sissener shortet Tesla, men nå har jeg 16 aksjer. Mine største poster er i Mowi og Tesla. Jeg følger godt med. Jeg solgte Tesla på 400, og når jeg mener aksjen er billig, kjøper jeg, så jeg kjøpte tilbake på 160. Tesla har vært min beste investering, men Elon er litt løs kanon. Men han er tøff med visjonene sine. Det bør man være. Han er et barn i en voksen kropp.
– Hvem av dere var skolelyset?
– Det var meg, sier Amundsen.
– Jeg var flink i det som interesserte meg. Jeg fikk 6 i norsk muntlig, men brød meg ikke om nynorsk og svarte heller på svensk. Da fikk jeg smultring. Også i matte hadde jeg problemer. Siden var det revy og russekro hele tiden, men jeg har tatt opp fag, så nå har jeg gode karakterer, sier Rosén.
Han er imidlertid opptatt av alle de rike som har flyttet til Sveits.
– Vi har ikke merket noen effekt av det. Vi håper de beholder investeringene sine, sier Amundsen.
– Hva tenker utlendinger om skatteflukt og svak krone?
– Jeg er mer bekymret for den svake kronen. Når det gjelder skattesatser har vi ingen mening om nivået, vi mener prosessene må gjøres riktig. Måten grunnrenteskatten ble innført på var ikke bra. Det har vi fått høre fra utenlandske investorer. Slikt kan ikke skje gjentatte ganger. Det har vi tatt opp med ministeren.
– Børsen kjempet kraftig mot å bli kjøpt opp av Euronext. Tok dere feil?
– Styret prefererte Nasdaq. Ja, jeg vil si at de tok feil. Det Euronext har utrettet kunne ikke Nasdaq ha utrettet. De har holdt det de lovet, og vi er vesentlig større i Norden enn London og Nasdaq, og fortsatt er vi i en vekstfase. Jeg vil ikke bli overrasket hvis Euronext kjøper Nasdaq i Norden. Det kan jeg være tydelig på, men Nasdaq vil ikke selge, sier Amundsen.
– Kunne du tenkt deg Alex' jobb, som aksjeinvestor?
– Jeg har verdens beste jobb. Jeg kunne ha vært advokat, men det er ikke like spennende som å lede børsen.
