Tidligere justisminister Jøran Kallmyr trodde han gjorde Plan- og bygningsetaten en tjeneste da han 6. mai ba etaten stille Ola Dyrhaug Mos klage på byggeavslag i Haakon Tveters vei 20 på Østensjø i Oslo i bero. Kommunen hadde åtte ukers frist, men køen av saker gjør at den i fjor brukte 13 uker i snitt. Nå ble de løst fra fristen da Kallmyr og Mo ønsket å oppfylle Oslo-politikernes ønske om å vurdere alle klagesaker før de sendes til Statsforvalteren. Vedtaket skulle fattes 29. mai.

Men 14. mai avviste likevel Plan og bygg klagen, og sendte den til Statsforvalteren mot Kallmyr, Mo og Oslo-politikernes ønske. Dagen etter ga etaten beskjed om at den hadde treghet i sitt postmottak som gjorde at Kallmyrs beskjed ikke var mottatt, og etaten ville ikke stoppe saken til Statsforvalteren.

– Jeg føler på et klasseskille når slike uteområder ikke er bra nok for mennesker i villa og rekkehus, mens de i blokkleiligheter rett på andre siden av T-banen skal klare seg med 5 til 15 kvadratmeter store balkonger

OIa Dyrhaug Mo

Fra 10 til 394 kvadrat uteareal

Familien har i dag som følge av veistøy 10 kvadratmeter godkjent uteoppholdsareal i hvit støysone. De planlagte rekkehusene ville gitt skjerming og totalt 394 kvadratmeter uteareal. Da gir det plutselig for dårlig bokvalitet, manglende trivsel og lav livskvalitet, ifølge Plan- og Bygg.

– Jeg føler på et klasseskille når slike uteområder ikke er bra nok for mennesker i villa og rekkehus, mens de i blokkleiligheter rett på andre siden av T-banen skal klare seg med 5 til 15 kvadratmeter store balkonger, sier Dyrhaug Mo.

– Jeg skjønner ikke logikken til Plan og bygg, sier han.

Det var i 2015 at Mo kjøpte tomannsboligen fra 1950-tallet med tomt på 1,3 mål til familien. Prisen var 7,15 millioner, og familien fikk mulighet til å bo i overetasjen og leie ut underetasjen. Eiendommen ligger vestvendt på Østensjø kun 140 meter fra Skøyenåsen T-banestasjon med 14 minutters reisetid til Oslo S.

FRA NORD: Ola Dyrhaug Mos rekkehusprosjekt i Haakon Tveters vei 20, Oslo. Ill.: Norgeshus

– Vi kjøpte primært for å bo, men også for å ha mulighet til å utvikle eiendommen. Tidligere eier solgte inn eiendommen med at det var mulig å utvikle tomten. Men jeg angrer på at jeg ikke gjorde ting kjappere. Jeg skulle ha gjort dette for lenge siden, sier han.

Dyrhaug Mo ønsket å se på muligheten for å bygge om tomannsboligen fra 50-tallet til det første av tre rekkehus. Rekken bidrar som støyskjerm slik at der dagens tomannsbolig kun har 10 kvadratmeter godkjente uteområder, får de tre rekkehusene får 394 kvadratmeter godkjente uteområder som følge av stille side og takterrasser. To av rekkehusene innfrir dog ikke kravet til 8 ganger 8 meters uteareal, men i stedet for 64 kvadrat kvadratisk areal har de henholdsvis 88 og 92 kvadrat avlangt. Dyrhaug Mo viser til en rekke andre som har fått dispensasjon.

– Vi hadde forhåndskonferanse i februar 2022 og justerte tegningene før vi hadde ny konferanse i mars. Deretter bestilte vi prosjektering både for støy, geoteknikk og overvann rett etter andre forhåndskonferanse, men vi rakk ikke å levere inn søknad før kort tid etter byggestoppen i forbindelse med forslag til ny Småhusplan i april 2022.

Amnestiet i småhusplanen var redningen, men for barnefamilien på fire ble det i stedet starten på et nytt mareritt med stadig nye mangelbrev og voldsomme kostnader.

– Selv om vi trodde vi lå først i køen etter byggestoppen fikk vi et helt år senere et langt mangelbrev på slutten av byggeamnestiet. Vi fikk panikk og fryktet vi ikke rakk å svare ut mangelbrevet. Jeg skrev selv brev til kommunen for å forklare situasjonen at vi som familie hadde gjennomført to forhåndskonferanser og brukt over 700.000 på søknaden.

Deretter gikk et halvt år før Plan- og bygningsetaten tok kontakt i oktober med nytt mangelbrev. Tidsbruken bidro dog til at etaten ikke lenger kunne kreve byggesaksgebyr.

FRA SYD: Ola Dyrhaug Mos rekkehusprosjekt i Haakon Tveters vei 20, Oslo. Ill.: Norgeshus

Vil ha kvadratisk

I november kom nytt mangelbrev og krav om ny omprosjektering, ny dispensasjonssøknad og nye nabovarsler. Etaten mente nå plutselig at også lysgraver i prosjektet inngikk som terrenginngrep. Denne praksisen har Plan og bygg nylig måttet omgjøre.

Etter nye kostnader ga Plan og bygg i februar 2024 beskjed om at Mo nå plutselig ikke kan regne med dispensasjon fra kravet om 8x8 meters uteoppholdsareal.

– Til slutt ga de likevel blankt avslag som følge av uteoppholdsarealet som de hadde sittet med tegningene i ti måneder samtidig som de hadde sendt ut andre og tredje mangelbrev. Hvorfor ikke be om omprosjektering av det når vi har måttet omprosjektere alt det andre?

«Vi mener at siden kravet til 8x8 ikke er oppfylt for 2 av 3 boenheter og avviket er relativt stort, er hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsidesatt», skriver Plan og bygg.

Forsøker du å bygge på en vanskelig tomt som er helt avhengig av dispensasjoner oppleves det som russisk rulett

Ola Dyrhaug Mo

Dyrhaug Mo er helt uenig. Han har sett på hensynet bak bestemmelsen om 8x8, og mener samtlige er innfridd før han legger til at det rigide 8x8-kravet er fjernet forslaget til ny Småhusplan.

– Uteområdene vi fikk avslag på, og uteområdet Plan og bygg var mest skeptisk til hadde egen takterrasse på 45 kvadratmeter, én etasje over uteområder på terreng på 92 kvadratmeter, sier han.

Han viser til vesentlig større samlet areal enn Plan og byggs ønske om kvadratisk 8x8-real, og at det er ytterligere tilleggsarealer som ikke avgrenses av nabobygg eller gjerder, at det i tillegg er store, grønne takterrasser og at områdene er solfylte med utsikt. Plan og bygg peker på «beboernes reduserte trivsel og livskvalitet samt begrensede mulighet for rekreasjon og sosialt samvær».

IKKE BRA NOK: Rekkehusene i nord og syd har rektangulære utearealer som PBE mener gir for dårlig livskvalitet, mens rekkehuset i midten har kvadratisk som gir god likvskvalitet. Ill.: Norgeshus

– Uteområdene på terreng var 40 prosent større enn påkrevd, og en eventuell omprosjektering ville gjort uteområdene større og imøtegått kritikken fra Plan og Bygg.

Lærerens kostnader var da passert én million kroner, og det var gått to år siden første forhåndskonferanse.

– Russisk rulett

Familien påklaget avgjørelsen og leverte klage på avslaget i mars.2024. Plan og bygg har da en åtte ukers tidsfrist på ankebehandlingen. I 2023 brukte etaten i gjennomsnitt 13 uker på slike klager.

Parallelt ønsket byrådet en endring i praksis slik at klagesaker først skal innom politisk behandling før de går til Statsforvalteren. Det var slik det var før. Innstillingen kom 2. mai for behandling 29. mai. Derfor ba familiens advokat, Jøran Kallmyr Plan og bygg stille klagen i bero i påvente av vedtaket som ville gjort at saken ville kunne få politisk behandling.

Politikerne er tydelige på hvorfor de vil ha en finger med i spillet. I saksfremlegget heter det:

«Byrådet mener klager på Plan- og bygningsetatens avslag på søknader om dispensasjon fra arealplaner er en sakstype som det er gode grunner for å undergi en politisk overprøving. Ved siden av at dette har vært ordningen tidligere, er dette en type saker hvor det ofte kan være rom for skjønn, og i klagebehandlingen til klagers fordel. Erfaringsmessig kan politikere vektlegge aktuelle momenter i en sak annerledes enn fagetat».

Tregheten i Plan og byggs postmottak forhindret at beskjeden kom frem. Kallmyr svarer at det er urimelig at Mo skal bli skadelidende av at Plan og bygg bruker åtte dager på å registrere en e-post og ber om at etaten ber Statsforvalteren sende den tilbake. Det vil ikke Plan og bygg fordi de uansett ikke ville ha imøtekommet forespørselen.

– Alle snakker varmt om boligbygging, men forsøker du å bygge på en vanskelig tomt som er helt avhengig av dispensasjoner oppleves det som russisk rulett, sier Dyrhaug Mo.

– En skulle kanskje tro Plan og bygg ønsket velkommen at familier satser store beløp på å bytte ut dårlige boliger med gode, men det er ikke vår erfaring selv om tomten har høyt potensial, sier han.

Han avviser at det har vært stor motstand mot prosjektet i nærområdet.

– Av de ti naboene leverte to negative merknader og to positive. Ingen naboer ville ha mistet utsikt eller blitt økonomisk skadelidende på andre måter, sier Mo.

PBE: Beklager forsinkelse

– Vi har besvart henvendelsen hvor vi har informert om at henvendelsen var forsinket registrert, og at saken allerede var oversendt Statsforvalteren for behandling og avgjørelse, bekrefter pressekontakt Atle Jan Larsen i Plan- og bygningsetaten til Finansavisen.

Han avviser at familien har mistet muligheten til politisk behandling som følge av forsinkelsene i Plan og byggs postsystem.

– Det foreligger ingen automatikk i at de som ber om politisk behandling får dette, eller i at en klager har rett til å kreve politisk behandling etter gjeldende delegasjon, sier Larsen.

– Den forsinkede registreringen har derfor ikke hatt noen betydning for hvordan vi har behandlet saken. Klagesaken hadde uansett blitt behandlet i tråd med gjeldende delegering på det tidspunktet hvor saken ble tatt til behandling hos oss. For å sikre fremdrift i saksbehandlingen vil etatens saker behandles i tråd med den til enhver tid gjeldende delegering, sier Larsen.

Noe kritikk erkjenner han likevel.

– Det er imidlertid beklagelig at registrering av post til etaten har vært noe forsinket en stund. Det er vanlig på denne tiden av året. Dette er på grunn av sesongvariasjoner, og akkurat nå på grunn innføring av nytt saksbehandlingssystem i etaten. Vi forsøker å legge inn informasjon i postmottakets automatiske svar når registreringen er forsinket, sier Larsen.