– Europa skriker etter energi. Kan Norge levere mer olje og gass enn i dag?
– Ja, vi har gjort det. Under energikrisen har vi økt eksporten av gass med 8 prosent til 2022. Det nivået tror vi kan holde seg en god stund framover, sier energiminister Terje Aasland (Ap).
I Stortingets spørretime onsdag ble Aasland utfordret fra både Høyre og Venstre.
Lars Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti ville vite hva regjeringen gjør med rådene fra klimaforskere. Rødt trakk frem argumenter mot elektrifisering av Melkøya, mens Fremskrittspartiets Terje Halleland etterlyste mer kraftutbygging.
Høyres Nikolai Astrup fisket etter et samarbeid mellom Høyre og Ap i energipolitikken, der SV ble satt på sidelinjen. Han viste også til en etterlysning fra Tyskland om å få levert mer gass naturgass fra Norge.
– Europa er blitt avhengig av LNG fra blant annet USA. Den koster mer og har høyere utslipp enn norsk rørgass, sa Astrup.
Mini-CV
Navn: Terje Aasland (59).
Bakgrunn: Fagbrev som energimontør 1986. Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap 1982-1994. Norsk Elektriker- og kraftstasjonsforbund, senere EL & IT-Forbundet 1994-2005. Stortingsrepresentant for Ap fra Telemark 2005-22. Olje- og energiminister siden mars 2022.
Aktuell: Spørretime på Stortinget.
– Vil ikke bli ren økning
– Men vil det bli en økning fra dagens nivå?
– Det vil ikke bli en ren økning i tiden fremover. Økt leteaktivitet og økte investeringer vil kunne dempe det fallet som egentlig er ganske stort etter 2030, sånn at vi unngår et unødvendig stort fall i olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel.
– Er det mulig å unngå fallet i produksjon?
– Fallet motvirkes gjennom økt leteaktivitet og funnrater. Oljeselskapene kan mye om norsk sokkel nå, og blir stadig bedre til å lete. Jeg har tro på at vi kan motvirke fallet på en god måte, som gjør at vi opprettholder relevansen som Europas største energi.
– Har snudd steiner
– Russland er falt bort som energileverandør for vestlige demokratier, eller i hvert fall ønsker vi at landet skal det. Burde ikke Norge da snu alle steiner for å få mer olje og gass levert til våre allierte?
– Jo, vi har gjort det. Jeg mener at vi har gjort det. Alle gasselskapene har gjort det.
Høyre vil åpne det omstridte gassfeltet Nordland VI, et felt som ble stengt av Stoltenberg-regjeringen i 2001 av klimahensyn.
– Har vi snudd alle steiner?
– Jo, hva betyr snu alle steiner? Betyr det å åpne områder som vi har sagt at vi ikke skal ha aktivitet i? Da trigger det en debatt og en diskusjon som ikke er relevant for å utvikle norsk olje- og gassindustri. Så det mener jeg bare er tull, sier Aasland.
– Det er krampaktig, det Høyre holder på med sitt snakk om Nordland VI nå. Det som er realiteten, er at vi trenger å ha fokus på TFO-rundene våre, og sørge for at vi utvider TFO-området hvert år.
TFO-rundene legger til rette for å påvise lønnsomme ressurser mens infrastrukturen er på plass. Ordningen innebærer at det er opprettet forhåndsdefinerte leteområder som omfatter de mest kjente arealene på kontinentalsokkelen.
– Tror den er attraktiv
– Er du redd for diskusjonen, eller for utfallet?
– Nei, jeg er ikke redd for diskusjon. De må gjerne mene det. Men vi har sagt at Nordland VI, Nordland VII og Troms II er områder som vi ikke åpner for aktivitet. Den listen kommer jeg til å stå ved.
– Hvordan ser sokkelen ut i 2040 om du får det som du vil?
– Jeg tror den norske sokkelen i 2040 er attraktiv. Den inneholder mange ulike fasetter innenfor energi, alt fra gass- og oljeaktivitet til hydrogen, havvind og CO2-lagring. I 2040 tror jeg også vi kan være i gang med bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler.
