– Det var akkurat det jeg ikke skulle. Jeg hadde tenkt til å bli pensjonist, sier Kjetil Bøhn.
Etter noen års avbrekk som toppsjef har han tatt over rollen i hydrogensatsingen Gen2 Energy. Bøhn er selv en av gründerne og har satset egne penger på selskapet som reklamerer med at det skal bli Norges første til å etablere produksjon av grønn hydrogen for eksport i stor skala.
– Jeg investerte for tre og et halvt år siden, og var instrumentell i å få på plass den første emisjonen, samt styret og ledelsen. Jeg har ikke jobbet noe særlig med selskapet før for inntil 7 måneder siden, da de trengte hjelp til finansiering. Jeg gikk inn i styret og så trengte de en ny sjef, sier Bøhn.
Men han var motvillig til å begynne med.
– Årsaken til at jeg måtte sette meg ned i en god del timer og puste, er at jeg vet hva det betyr. Det er ikke akkurat en 8-16 jobb. Når det først ble som det ble, så vet jeg hva det går i. Jeg var med å starte opp og har investert egne penger, men det er også et ekstremt spennende selskap.
– Veldig sort hvitt
Det er skrevet side opp og side ned om Kjetil Bøhn og kollapsen i Quantafuel. Selskapet, som skal gjøre plast om til oljeprodukter, var selve bildet på oppblåste verdsettelser under den grønne boblen på Oslo Børs for noen år tilbake. Det endte med kollaps og selskapet ble kjøpt opp og tatt av børs.
– Når det gjelder Quantafuel så er det noen som investerte og tjente penger, og da er man et geni, men når aksjen faller så er man Nord-Europas største idiot. Aksjekursen falt 85 prosent etter at jeg sluttet, men jeg er uansett den man forbinder med det selskapet, sier Bøhn.
Mange har ment at Bøhn var sentral i haussingen og den urimelige prisingen av Quantafuel.
– Jeg hører det via andre, at det er enkelte som mener det. Norge er et lite miljø. Jeg skulle også ønske det gikk annerledes. Jeg var sjef, så det har de sin fulle rett til å mene. Så tror jeg samtidig at det at jeg har vært sjef og hatt jobb for et slikt type selskap før, gjør meg bedre kvalifisert nå enn for 20 år siden. Den erfaringen gjør meg til en bedre sjef for akkurat denne typen selskaper enn mange andre.
– Det gikk ikke som jeg håpet, og det som skjedde etter at jeg sluttet er veldig trist. Jeg skal ikke fritas for skyld, men det var en grønn boble. Alle de grønne selskapene som ble børsnotert på samme tid fikk en smell i etterkant.
– Hvordan har Quantafuel-kollapsen påvirket deg i ettertid?
– Det er veldig sort-hvitt. Noen er veldig fornøyde og mener Kjetil Bøhn er et geni og har postere av meg i stua fordi de investerte tidlig og tjente penger. Noen tror jobben min kun var å presentere på scenen og prate i store ord, mens andre faktisk skjønner at jeg ledet et selskap med 180 ansatte, hvor 90 prosent var ingeniører og kjemikere.
– Så har du de som er på motsatt side. Der er det helt sort, og Kjetil Bøhn er en klovn og en tulling. Jeg er blitt stoppet på byen av folk jeg aldri har møtt, og som aldri har investert i Quantafuel, som mener det ene og det andre – gjerne om ting jeg selv aldri har hørt om. Det er bare sånn det er, sier Bøhn.
Problematisk forhistorie
– Merker du at tilliten din hos investorer er svekket når du nå er i gang med å hente penger?
– Om jeg skulle forsøkt å hente penger fra 40–60 investorer på Aker Brygge, så kan man være ærlig å si at den bakgrunnen hadde vært et problem. Da er det ikke sikkert jeg kunne hatt denne jobben.
– Norge er innimellom et ganske sært land for spesielt interesserte. Vitol og Racon kan investere på nytt i meg, men enkelte norske investorer skal ikke investere i selskaper jeg er engasjert i fordi de har hørt noe fra noen, som har hørt noe fra andre. Det overrasker meg noen ganger at folk som aldri har ledet noe som helst, og aldri tatt risiko, kan så mye om ledelse av vekstselskaper.
– Men nå skal vi ikke hente fra 50 norske investorer. Vi skal hente penger hos store industrielle investorer eller infrastrukturfond. Vi kommer ikke til å ha 40 investorer, men mellom 1 og 3. Det er noe helt annet. Og der opplever jeg ikke at forhistorien er et problem.
Han mener mye av kritikken er urettferdig.
– Jeg er god til å presentere ting, både skriftlig og muntlig. Det er positivt, men når det går dårlig så har jeg plutselig lovet for mye. Ja, jeg har åpenbart bommet, og planene holdt ikke, men jeg har aldri stått på en scene og løyet. Det kommer jeg heller aldri til å gjøre.
– Det var ikke jeg som bygget fabrikken. Vi hadde 80–100 ingeniører og kjemikere, og jeg er siviløkonom. Det var basert på planer vi hadde lagt, og som vi trodde på, men man møter utfordringer som vi iblant ikke trodde var mulig.
– Det oppleves noe sært at man av enkelte beskrives som en sirkusartist og klovn, når man tross alt leder et selskap med 180 ansatte. Det ligger mer i jobben enn å stå på scenen. Vitol er verdens femte største selskap målt i omsetning. Jeg forholder meg til deres vurdering av jobben jeg gjorde og mine kvalifikasjoner som leder for et sånt selskap, men det er selvsagt noen som føler seg bedre kvalifiserte enn hva de er til å gjøre en vurdering.
– Men jeg er vant til det. Det var til dels jeg som valgte å være så offentlig. Jeg må tåle baksiden av medaljen.
Solgte på topp – ble gratulert av Spetalen
Mens mange aksjonærer tapte penger til slutt, solgte Bøhn aksjer for 70 millioner kroner da kursen stod på sitt høyeste og kom svært godt ut av det.
– Jeg har drevet med dette i 20 år og jeg har aldri før solgt meg ned eller ut. Når du sitter som toppsjef eller leder må du gå foran på alle vis, og du kan ikke selge. Du sitter fast og har ikke den friheten. Du må vise, og tilogmed investere. Jeg har tatt enorm risiko, sier Bøhn.
– I Quantafuel så forhandlet vi med Vitol og det gikk galt tre ganger. Den første gangen lånte vi 15 millioner av en av XXL-gründerne, som jeg personlig garanterte for. Jeg hadde ikke de pengene. Jeg hadde ikke hus eller bil engang. Hadde det gått galt hadde jeg vært minus 15 millioner.
– Når skjønte du at verdien på selskapet var oppblåst sett i lys av produksjon og fremgang?
– Det var ikke min jobb å mene noe om kursen var oppblåst. Min jobb var å presentere selskapet på best mulig måte og fremlegge planene vi hadde. Markedet bestemmer prisen. Så kan man sikkert i ettertid si at veldig mange grønne aksjer på den tiden hadde veldig høy prising.
– Vi gjorde en emisjon der rådgiverne sa det var greit å selge seg ned fordi jeg hadde eid aksjer i mellom 5 og 6 år. Vi begynte å planlegge emisjonen da kursen var på mellom 40 og 50 kroner, men i løpet av noen uker hadde den steget opp til 72.
– Det var ikke mitt incentiv med et nedsalg, og da det først ble sånn ville rådgiverne at jeg heller solgte mer enn mindre. Budskapet var at jeg heller burde gjøre et større salg istedenfor å selge meg ned hver gang selskapet hentet penger. Da ble det sånn.
Mange støttet aksjesalget, hevder han.
– Det var laget en historie om at jeg og Spetalen hadde noen problemer. Det var bare vås. Han og andre gratulerte meg og sa at det måtte være lov til å ta gevinst av bordet en eller annen gang. Men en del har kommet og rettet pekefinger. Det irriterer meg. De får det til å høres ut som at jeg solgte og stakk av. Det er helt motsatt.
Investor Øystein Stray Spetalen var uttalt kritisk til Quantafuel.
«It is easier to fool people than to convince them that they have been fooled», sa han til Finansavisen etter at aksjekursen falt i begynnelsen av 2022.
Jakter 3,5 milliarder
Gen2 har tre prosjekter under utvikling.
– Hydrogen står i første linje på alle politiske kampanjer. På COP28 var det hydrogen, hydrogen, hydrogen, og EU skal bytte ut 3,4 millioner tonn grå hydrogen med grønn hydrogen, sier Bøhn entusiastisk.
Det første prosjektet skal stå klart om ikke lenge. Slike prosjekter koster mye penger, og som så mange ganger tidligere er Bøhn i gang med å hente penger. Det neste halvåret er målet å få inn 3,5 milliarder kroner. Det er ikke satt prising i finansieringsrunden og det jobbes med både gjeld og egenkapital. Målet er å få inn 1,5 milliarder i egenkapital i tillegg til eksportgarantier.
– Du må ut med pene presentasjoner igjen?
– Ja, jeg måtte til og med kjøpe dress og klippe og barbere meg, sier Bøhn spøkefullt.
50 prosent av Gen2 eies av gründerne, mens resten eies av et knippe norske investorer, de britiske fondene HyCap og Hydrogen1, råvaregiganten Vitol og amerikanske Racon Capital. Både Vitol og Racon Capital var også på eiersiden i Quantafuel i mange år.
– De er ikke sinte?
– Selv om det ikke kom så mye ut av det for dem, opp mot intensjonen, så har jeg et godt forhold til dem. Da vi skulle ha inn ny sjef i Gen2, så var de med å argumentere for meg. Det er hyggelig.
Sikter mot børs
Han utelukker ikke at man kan få se han som sjef for et børsnotert selskap enda en gang. Planen er nemlig å notere Gen2 en gang i fremtiden, når forholdene i markedet er bedre.
– Det har vært høy inflasjon og høye renter. Hadde miljøet vært annerledes hadde vi børsnotert det til høsten. Nå blir det en emisjon, men jeg regner med at vi kommer til å sikte mot notering etter det.
– Vi sier selvsagt til investorene at tanken er børs. Jeg mener også at et selskap som oss bør ha det som en strategi og oppføre seg som et notert selskap. Det er den eneste exit-strategien man kan kontrollere.
– Hvordan er mottagelsen av Gen2 hos investorene?
– Jeg har nettopp begynt å prate med folk, men det oppleves at det begynner å bli bedre.
Han tror det skyldes en kombinasjon av to ting.
– Det ble nettopp vedtatt direktiver for bærekraft i EU som skal implementeres. Der er det et sett regler for grønn hydrogen, som sier at markedet skal over fra grå til grønn hydrogen. Det andre er at det ikke er noen som slår Norge på produksjon av grønn hydrogen. Det er derfor regjeringen har det øverst på agendaen.
Om ikke Gen2 blir en suksess, kan han i det minste se tilbake på Quantafuel.
– Så vidt jeg vet fungerer fabrikken nå. Det er fint å se. Det kommer til å stå en del fabrikker med navnet på siden. Når jeg kjører rundt med barnebarn om 20 år, så kan jeg i hvert fall peke på de fabrikkene og fortelle dem at jeg startet selskapet, sier Bøhn.
