Skatteinntektene fra forslaget ble anslått til å være mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner. Samtidig ble aksjeverdier for 50 milliarder kroner på Oslo Børs barbert bort.

Både ledelse og ansatte i flere store lakseselskapene raste mot skatten, og Finanstilsynet mottok over 400 svar da skatteforslaget ble sendt på høring.

«Diskusjonen må handle om de betydelige effektivitetstap som vil komme av foreslått modell, og som vi mener vil gi store samfunnsøkonomiske tap på lengre sikt,» het det i Lerøy Seafoods høringssvar.

Etter mye om og men ble grunnrenteskatt på havbruk likevel vedtatt, med et smalt flertall i Stortinget, den 31. mai i fjor. Skatten ble gjeldende fra og med 1. januar 2023. Satsen ble imidlertid skrudd ned fra 40 til 25 prosent, mens produksjonsavgiften kort tid etter ble økt fra 56 til 90 øre per kilo.

Etter et drøyt år med «lakseskatt» har Lerøys spådom likevel inntruffet, i alle fall delvis. En fersk rapport fra FNs undergruppe for mat og jordbruk estimerer at norsk akvakulturproduksjon vil reduseres med ni prosent innen 2032, dersom skatten ikke fjernes. Samtidig hevder en rapport utarbeidet på NHH at investeringer til en verdi på 30,8 milliarder kroner fremdeles er fryst som følge av skatten.

– Frustrasjonen er fortsatt like stor, mener Peder W. Egseth, som er fagsjef for skatt, avgift og næringspolitikk i Sjømat Norge.

– Skattemodellen, det totale skattetrykket og prosessen rundt innføringen av denne har skapt betydelig uforutsigbarhet, som gjør at flere skrinlegger investeringer. Det hele er svært frustrerende, fortsetter han.

FN: Kan redusere lønnsomheten

I FN-rapporten, som ble publisert i begynnelsen av juni, blir Norge tidlig etablert som et av verdens ti viktigste land for sjømatproduksjon, og verdens andre største eksportør av «akvatiske dyreprodukter,» kun slått av Kina. Analysen fastholder at Kina vil beholde førsteplassen i fremtiden, men er usikker på fremtidsutsiktene når det kommer til Norge.

«Ressursrenteskatten på lakse- og ørretoppdrett, som ble innført av Norge i 2023, kan redusere lønnsomheten i oppdrett av disse artene og påvirke deres fremtidige produksjon,» heter det i rapporten.

Det blir videre anslått at sjømatproduksjon vil reduseres med omtrent ni prosent innen 2032, dersom skatten ikke fjernes. Hvis den fjernes innen 2026, vil derimot produksjonen øke med syv prosent i samme tidsperiode.

– Norge er fortsatt den beste oppdrettsregionen i hele verden, men alle blir nødt til å vurdere hvor de får best avkastning. Det kan fort bli en annen region på sikt hvis man ikke legger til rette for investeringer, sier analytiker Sander Lie i Pareto Securities.

Han tror likevel at produksjonen i norsk lakseoppdrett isolert sett vil vokse i årene som kommer. I 2023 sank produksjonen av norsk oppdrettslaks med ca. 30 000 tonn, knapt 2 prosent sammenlignet med året før.

– Vi legger bak oss to ganske vanskelige år, både når det gjelder biologi og skatt. Flere av problemene tilknyttet biologi, spesielt i årets første kvartal, vil forhåpentligvis ikke ha en gjentakende effekt.

Lie peker på at nylige problemer med perlesnormaneter ikke har vært observert på omtrent 20 år, og at flere nå skal bruke en ny vaksine mot vintersår.

– Ellers var det en ganske kald vinter i år, som også gjorde at vekstforholdene var krevende. Alt i alt er det mye som tyder på at første kvartal ikke er den nye normalen heller.

– Man har noe å gå på rent effektivitetsmessig, samtidig som det kommer noe ny kapasitet. Vi tror på 1 prosent tilvekst i 2024, men mer normaliserte vekstrater på 4,5-5 prosent de neste par årene.

Også analytikere Alexander Aukner i DNB Markets og Herman Aleksander Dahl i Nordea forventer vekst i produksjon fremover.

– Vi tror produksjonen vil fortsette å vokse, men i et noe saktere tempo da det er mindre penger tilgjengelig til å investere i vekstfremmende tiltak, sier Aukner.

30,8 milliarder i fryste investeringer

Nettopp oppdretternes investeringsvilje har blitt et hett tema i kjølvannet av grunnrenteskatten. Flere store bedrifter, som Cermaq og Lerøy, frøs investeringer i Norge etter skatteforslaget. Sjømat Norge, som har vært svært aktiv i skattediskusjonen, anslo at 40 milliarder kroner i investeringer hadde blitt stanset i begynnelsen av 2023.

Et år senere mener de at hoveddelen av disse investeringene, nærmere bestemt 77 prosent, fremdeles er fryst. NHH-rapporten, som konkluderte med at investeringer for 30,8 milliarder kroner er stanset, ble laget på oppdrag fra Sjømat Norge og utarbeidet av studenter gjennom NHHS Consulting.

Sander Lie i Pareto er ikke overrasket over rapportens resultat.

– Det høres ikke så fjernt ut. Det faktiske beløpet er nå kanskje litt under 30,8 milliarder kroner, men det er ikke helt utenkelig. Noen av selskapene har i hvert fall begynt å snakke litt mer om investeringer igjen, spesielt i smolt og post-smolt kapasitet.

Sjømatanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets synes også det virker som «mye holdes tilbake,» men at flere nå gjør nye investeringer, spesielt for å opprettholde dagens produksjon.

– Frustrasjonen blant oppdretterne er nok fortsatt til stede, men det er stort sett mennesker som er vant til å krumme nakken og jobbe videre, sier han.

Samtlige selskap som varslet investeringsstopp etter skatteforslaget, deriblant Grieg Seafood og Cermaq, har nemlig gjenopptatt prosjekter etter at grunnrenteskatten ble vedtatt til 25 prosent.

– Vi har vedtatt noen investeringer siden grunnrenteskatten kom, der den største er et postsmoltanlegg i Finnmark. Andre investeringer er lagt bort fordi de ikke lenger er lønnsomme.

– Til syvende og sist er effekten at vi estimerer mindre kapital igjen etter skatt, og da går investeringstakten ned sammenlignet med tidligere, sier finansdirektør Atle Harald Sandtorv i Grieg Seafood.

Cermaq, som stoppet byggingen av et eget postsmoltanlegg på Hasvik da skatteforslaget kom, gjenopptok dette i fjor.

– Utover dette kan vi ikke si noe om andre investeringer fordi det er fortsatt stor usikkerhet rundt den valgte skattemodellen, sier kommunikasjonssjef Astrid Vik Aam.

Fikk ikke fradrag

For å komme frem til den nåværende situasjonen i sjømatnæringen har NHH-studentene gjennomført intervjuer med totalt 66 havbruksbedrifter og underleverandører, i tillegg til spørreundersøkelser med Sjømat Norges medlemmer. Gjennom disse undersøkelsene kom det primært frem tre grunner til fryste investeringer. Disse er lavere kontantstrømmer og redusert tilgjengelig kapital, redusert beslutningsgrunnlag på bakgrunn av usikkerhet og manglende fradrag.

Grunnrenteskatten gir nemlig fradrag for investeringer direkte tilknyttet oppdrett av matfisken i sjøfasen, mens øvrige investeringer i smolt, egg, prosessering og så videre, ikke er fradragsberettiget. Ifølge Lie er det også her de mest kapitalintensive investeringene ligger.

– Det betyr at skattesystemet er skjevt uformet og ikke insentiverer til investeringer i Norge versus andre oppdrettsregioner, sier Lie. 

For fisk som ble solgt i 2023 ble det heller ikke gitt fradrag for tilvirkningskostnader i sjøfasen som påløp før årsskiftet. Rapporten estimerer at dette ledet til økte skattekostnader på 6,5 milliarder kroner i fjor.

– Det riktige ville vært at man fikk fradrag for alle tilvirkningskostnadene tilknyttet den fisken man slaktet i 2023, mener advokat og partner Pedro S. Leite i KPMG.

Han påpeker at det normale er at tilvirkningskostnadene til en vare er fradragsberettiget i året varen selges. For utvalgte bransjer, som sjømat, finnes det spesialregler der selskapene kan velge å fradragsføre kostnadene løpende mens fisken tilvirkes.

– Løpende fradragsføring er et unntak, men i dette tilfellet endte regjeringen opp med å gjøre unntaket om til hovedregelen. Effekten er at flere av selskapene har betydelige tilvirkningskostnader de ikke fikk fradrag for i 2023, og i realiteten endte opp med å betale skatt på bruttoinntektene sier han, og legger til:

– Jeg regner med at det blir rettssaker rundt dette.

Skatteregning på 7,8 milliarder kroner

Om det blir rettssaker rundt den løpende fradragsordningen er usikkert, men det er allerede stilt rettslige spørsmål om den generelle ordningen for fradrag. Mowi annonserte i fjor at de ville saksøke staten angående grunnrenteskatten, på bakgrunn av bunnfradraget på 70 millioner kroner.

– Regjeringen har vært eksplisitte på at de fem store skal betale denne skatten, noe som er mildt sagt oppsiktsvekkende, sa konsernsjef Ivan Vindheim til Finansavisen.

Det Fredriksen-kontrollerte selskapet vant imidlertid ikke frem. En kjennelse fra domstolen i Hordaland tingrett som Finansavisen fikk tak i, viste at tingretten avviste Mowis søksmål i april.

I teorien vil det altså være «de fem store» som blir hardest rammet av grunnrenteskatt.

Fasiten for selskapenes skattekostnader er ukjent inntil skatteoppgjøret er godkjent, men Mowi, Salmar og Lerøy oppga til sammen 7,8 milliarder kroner i kostnader for grunnrenteskatt i 2023 i sine respektive rapporter for fjerde kvartal. Dette er imidlertid langt høyere enn det vil være i fremtiden, på grunn av manglende fradrag for tilvirkningskostnadene som påløp før 2023.

I rapportene er effekten omdøpt til en «implementasjonseffekt.» Korrigert for dette rapporterte Mowi, Lerøy og Salmar kostnader fra grunnrenteskatt på henholdsvis 616, 60 og 837 millioner kroner hver i fjor. Det gir selskapene en samlet kostnad på 1,5 milliarder kroner for 2023, uten engangseffekter. Til sammenligning estimerte regjeringen skatteinntekter på mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner da de la frem det første forslaget til skattemodellen, hvor satsen på 40 prosent ble brukt som grunnlag.

Grieg Seafood vil trolig ikke betale grunnrenteskatt for 2023, grunnet svake resultater, mens Cermaq, som er privateid, foreløpig ikke har offentliggjort regnskapet for fjoråret.

Lavere satser enn forventet

Selv om selskapenes skatteregning har økt dramatisk på bakgrunn av grunnrenteskatten, kan det se ut som den effektive skattesatsen blir godt under det som først ble estimert da grunnrenteskatten ble vedtatt.

Mowi skriver selv i sin årsrapport at de estimerer en effektiv skattesats på 10 prosent på tvers av verdikjeden. Dette er i tråd med analytiker Nils Thommesen i Fearnley Securities, som tror på en effektiv skattesats på mellom 10 og 13 prosent for de børsnoterte selskapene i 2024.

– Avviket fra grunnrenteskatten på 25 prosent er et resultat av internprising og fradrag. Noen midlertidige fradrag i 2023-2027 gjør at skattesatsen blir noe lavere enn hva den vil bli etter hvert, forklarer han.

Også Lie tror på en effektiv skattesats på rundt 10 prosent, og påpeker videre at skattekostnadene som er oppgitt i selskapenes egne rapporter kun er estimater.

– Selskapene er fortsatt usikre. De har rapportert de beste skattestimatene basert på det de vet, men det er noe usikkerhet. Særlig dette rundt normpris og hvordan det faktisk vil slå ut er det vel egentlig ingen som vet. I tillegg kan det alltids komme revideringer etter hvert.

Det er nemlig ikke vedtatt hvordan grunnlaget for skatten skal beregnes. For 2023 var det faktisk laksepris som var grunnlaget for skatten, men et eget normprisråd vil sette bindende priser fra og med 1. juli 2024.

Dette kan potensielt få store konsekvenser for både selskapenes regninger og for aksjekurser. Mange estimater på effektiv skattesats, inkludert Thommesen sitt, er basert på en antakelse om at faktisk salgspris blir grunnlaget for skatten, slik som det var i 2023. Aukner mener investorer foreløpig sitter stille i båten.

– Investorene har tilsynelatende en holdning om at fornuften vil seire, og at selskapene vil bli beskattet av et beløp som ikke kommer til å avvike betydelig fra faktiske inntekter, sier han.

Normpris: – Katastrofalt dårlig ide

Normpris har likevel vært et av de heteste temaene i utformingen av grunnrenteskatten. Kjernen i saken er hvilket grunnlag skatten skal beregnes ut ifra, nærmere bestemt om reell laksepris eller en såkalt normpris skal benyttes. Regjeringen har uttrykt frykt for at lakseprodusenter skal operere med en lavere pris enn markedspris, for å redusere skatten. De ønsker derfor å bruke normpris, som skal baseres på børspriser for laks, hentet fra Nasdaq.

Sjømatnæringen har på sin side stått unisont imot en normpris-ordning. Da Finansdepartementet sendte skatteforslaget på høring, uttrykte aktører både innenfor og utenfor bransjen sterk skepsis til forslaget.

«Beskattes virksomhetene ut fra normpris og ikke faktisk oppnådd pris, vil beskatningen i praksis kunne overstige 100 prosent av verdiskapningen,» skrev advokatgruppen Schjødt.

Mowi kom med lignende bekymring.

«Det vil bety at oppdretterne ikke vil bli skattlagt for reell inntekt, men en inntekt som i praksis er høyere. Dette synes vi er en særdeles dårlig ide. Ingen vil akseptere å betale skatt for en høyere lønn enn det en har fått… Det er heller ingen grunn til å etablere et byråkratisk og fordyrende prisråd,» skrev de.

Et råd for normpris ble likevel etablert. Dette mener Egseth er en «katastrofalt dårlig ide,» mens Sandtorv mener at en eventuell normprisløsning gir Grieg og andre norske oppdrettere en konkurranseulempe overfor utlandet.

– Det er stor usikkerhet knyttet til dette, og det er krevende. Nå skal reell pris brukes ut juni, og så vet vi ikke hvordan normprisen vil praktiseres etter det.

– Usikkerheten er særlig knyttet til at vi ikke vet hvordan kontrakter og nedgraderinger vil hensyntas. Det gjør at det for eksempel er høyere risiko for å inngå kontrakter for oss sammenlignet med våre utenlandske konkurrenter. Det opplever vi som en konkurranseulempe, sier han.

Svekket konkurranseevne

Konkurranseevne i forhold til utlandet er blitt nevnt hyppig som et argument mot grunnrenteskatten, samt tilgangen på utenlandsk kapital. Før ble det å være norsk oppdretter nesten ansett som et internasjonalt konkurransefortrinn i seg selv, men etter et år med skatten er situasjonen annerledes.

– Hvis man ser på andelen av utenlandske investorer nå sammenlignet med før grunnrenteskatten ble innført, er man fremdeles på et lavere nivå hos alle de store norske selskapene. For Bakkafrost er andelen ganske stabil, som kan tyde på at investorene fortsatt liker sektoren, men at de er litt forsiktige når det kommer til de norske selskapene, sier Lie, og legger til:

– Når det er sagt, tror jeg de internasjonale investorene gradvis vil komme tilbake, gitt at man får enda mer tydelige svar på hvordan skatten vil inntreffe i praksis de kommende kvartalene og inn i neste år.

SP: Mer igjen til barnehagene

Finansavisen har sendt over både rapporten fra FN og NHH til Finansdepartementet. Selv om FNs undergruppe FAO direkte skriver at grunnrenteskatten kan redusere lønnsomheten i norsk oppdrett, mener ikke statssekretær Erlend Grimstad (Sp) at det er tilfellet.

– Grunnrenteskatten er overskuddsbasert. Staten dekker den samme andelen av kostnadene som den tar av inntektene, tilsvarende skattesatsen.

– Prosjekter som er lønnsomme for samfunnet før grunnrenteskatt vil da være lønnsomme for selskapene etter grunnrenteskatt. Motsatt vil prosjekter som er ulønnsomme for samfunnet være ulønnsomme for selskapene etter skatt, sier han.

Han mener heller ikke at oppdrettere i praksis betalte for mye skatt i enkeltåret 2023. 

– Grunnrenteskatten på havbruk er utformet som en kontantstrømskatt.

– Systemet i kontantstrømskatten innebærer at det gis fradrag for én årgangs kostnader, hvert år. Hvis det skulle gis fradrag også for tidligere års kostnader, vil det innebære at det for skatteåret 2023 gis fradrag for tilknyttede kostnader både for tidligere år og for 2023, mens bare inntekter for 2023 blir beskattet. I praksis ville det bety at en ga fradrag for flere års kostnader, mens bare ett års inntekt ble tatt til beskatning.

Orten mener for øvrig det nå er et sunt investeringsnivå i sjømatnæringen, og påpeker at ekstra skatteinntekter fra grunnrenteskatten vil kunne brukes på mer velferd, for eksempel til barnehager.

– En må videre legge til grunn at de fleste lønnsomme investeringsprosjekter får finansiering. Vi ser at flere oppdrettsselskaper planlegger og gjennomfører store investeringer, også etter innføring av grunnrenteskatten. Det er derfor ingen grunn til at grunnrenteskatten skal redusere produksjonen av laks og ørret i Norge.

– Fellesskapet og lokalsamfunn langs kysten får nå en større del av de store overskuddene med grunnrenteskatten. Det betyr at vi kan bruke mer på felles velferd, for eksempel at barnehageprisene blir lavere for familier i hele Norge.

Høyre: Store svakheter

Også Høyre har fått oversendt rapportene. Partiets skattepolitisk talsperson, Helge Orten, tar en noe annen tone enn Senterpartiets statssekretær.

– Høyre stemte mot regjeringens havbruksskatt, som vi mener har store svakheter. Havbruksnæringen må ha et skattesystem som legger til rette for vekst og utvikling og et moderat skattetrykk, sier han.

Han lover også velgerne et lavere skattetrykk dersom Høyre blir valgt inn i regjering i neste års stortingsvalg.

– Nå skal vi lage nytt program for neste stortingsperiode. Det totale skattetrykket på havbruksnæringen mener jeg må ned. Dette inkluderer også formuesskatten og utbytteskatten, som Støre-regjeringen har økt kraftig.

Orten sier likevel ikke at partiet vil fjerne grunnrenteskatten.

– Hva gjelder havbruksskatten, så er jeg opptatt av å finne gode og pragmatiske løsninger som kan stå seg over tid, gi næringen den forutsigbarheten de etterspør, og bidra til vekst og utvikling i en av våre viktigste næringer.