Reaksjonene lot ikke vente på seg. En bølge med gründere tok til LinkedIn og publiserte lengre reaksjoner, kommentarer og artikler på skatteforslaget. Medgrunnlegger Christer Dalsbøe i Braver fikk over 8.000 likerklikk og 700 delinger på en sang laget for anledningen.

«Don't come to Norway, we'll tax you until you're poor. And when you have nothing left, we will tax you a little more,» sang han.

Nå har gründere, sammen med flere andre, latt høre fra seg i en noe mer offisiell kanal. Samtidig som forslaget ble lagt frem, ble det også sendt på høring. Regjeringen har mottatt over 150 høringssvar fra blant annet gründere, investorer og advokatfirmaer.

De svarene har Jakob Erikstad og Kristoffer Norli i oppstartsselskapet Yobr satt seg ned for å analysere, på oppdrag av Trøndelagsstiftelsen og en gruppe trønderske bedrifter.

Resultatene er nedslående. Av de 145 høringssvarene som la grunnlag for rapporten, er 92 prosent negative til forslaget. Samtidig mener 71 prosent av svarene at forslaget medfører betydelige negative konsekvenser for mulighetene til å etablere og utvikle oppstartselskap fra Norge.

– Vi visste at mange var kritiske før vi satte i gang, men det som var overraskende var bredden i kritikken. Det virker som at skatten vil treffe mange ulike grupper på uheldig vis. Svært mange mener rett og slett at regjeringen ikke har gjort et grundig nok forarbeid, sier Erikstad.

Trenger tydeligere praksis

For å lage rapporten har gründerne utformet kapitler tilknyttet de mest omtalte tematikkene. I forlengelse av dette ble 21 påstander utarbeidet, og hvert høringssvar er klassifisert i forhold til påstandene i kategoriene «enig,» «både og,» «uenig» og «uklar.»

– Terskelen for å si at et høringssvar var enig eller uenig var ganske høy, sier Erikstad.

– Det var mange av svarene hvor det var tydelig for oss at forfatteren med stor sannsynlighet ville sagt seg enig eller uenig i påstanden. Men hvis ikke de eksplisitt skrev det, klassifiserte vi dem som ubestemt, supplerer Nordli.

For de aller fleste påstander betyr det at svarene er klassifisert som ubestemte. Alle svarene er også klassifisert etter hvorvidt de er positive, nøytrale eller negative til forslaget, eller om det er uklart. Av de 145 svarene som legger grunnlaget for rapporten, er kun seks klassifisert som positive.

Blant disse var Skatteforsk, et forskningssenter ved NMBU. Selv om akademikerne var overordnet positive til skatteforslaget, kom de med flere forslag til endringer – blant annet at det bør være en tydeligere praksis for verdsettelse av unoterte aksjer.

97 prosent: Bør baseres på realiserte verdier

Dette er også et av temaene som flest av høringssvarene har tatt opp. For de få påstandene der flere svar er klart «enig» eller «uenig,» handler det i all hovedsak om verdsettelse av unoterte aksjer, i tillegg til realisasjonsprinsippet.

Av svarene som kom inn på dette, svarte 95 prosent at det ikke er fornuftig å verdsette unoterte aksjer på estimert markedsverdi. 97 prosent mente at faktiske realiserte verdier burde danne grunnlaget for skatten.

En av de skarpeste kommentarene på sistnevnte kommer fra VC-fondet Alliance.

«Det betyr at hvis endringsforslaget blir gjennomført, vil mer enn halvparten av gründere som blir skyldig Exit-skatt ikke noen gang realisere gevinst. Det er dypt urettferdig og urimelig at disse gründerne skal betale skatt,» skriver de.

Både Advokatforeningen og advokatfirmaet Schjødt ga i tillegg uttrykk for at ordningen ikke bare er urettferdig, men strider med skatterettslige prinsipper.

«Departementets forslag bryter med grunnleggende skatterettslige prinsipper. Dette gjelder særlig realisasjonsprinsippet,» het det i svaret til Advokatforeningen.

Advokatforeningens leder for skatterett, Cecilie Amdahl, vil ikke konkludere med at forslaget er «ulovlig,» men sier det bryter med en lang og fast tradisjon innenfor skatterett.

– Det vi tar opp er at hvis man eier noe, og det øker eller synker i verdi, har det normalt ingen skattemessige konsekvenser før man realiserer eiendelen. Med dette forslaget vil man få skatteregningen uavhengig av om eiendelen er solgt eller ikke, sier hun til Finansavisen.

– Vil støte mot EØS-retten

Amdahl, som for øvrig også er partner i Schjødt, mener imidlertid at forslaget kan være i strid med EØS-retten, og i så fall er ulovlig. I advokatfirmaets høringssvar heter det at «det mest problematiske med Finansdepartementets lovforslag er forholdet til EØS-retten.»

– Norske skatteregler skal være i samsvar med dette regelverket, og en del av avtalen er at det skal være fri flyt av kapital og arbeidskraft mellom landene. Hvis man nå innfører skatteregler som begrenser mobilitet, vil det støte mot EØS-retten.

Hun er ikke alene om denne holdningen. I rapporten fremkommer det at av de som har tatt et standpunkt til påstanden, skriver 85 prosent at forslaget ikke virker å være i tråd med EØS-retten, mens 15 prosent mener det motsatte.

– En annen ting som har vært litt underkommunisert er at det allerede er slik at hvis man eier aksjer og flytter fra Norge, og så senere selger aksjene, så er det Norge som skal få skatten av gevinsten man opptjente før utflytting. Det er ikke mulig å flytte fra skatteregningen. Endringen nå er at skatten skal betales uavhengig av realisasjon, sier Amdahl, og fortsetter:

– Grunnlaget for denne endringen er ikke så veldig godt forklart. Finansdepartementet sier at det er vanskelig å følge opp nordmenn som har flyttet ut, men det er ingen dokumentasjon på at dette er et reelt problem som må løses på denne måten. Det bekrefter bare at dette er politisk, og ikke for å sikre skatt, sier hun.

Hun legger til at det er et omfattende nettverk av avtaler mellom landene som legger til rette for informasjonsflyt. Dersom en nordmann selger aksjer fra et land Norge har avtale med, er poenget med avtalen at det skal være «utenkelig at Norge ikke får vite om det.»

Insentiver til å flytte

Det er i all hovedsak organisasjoner og advokatfirmaer som har tatt opp de rettslige spørsmålene. Et mer populært tema har vært skattens påvirkning på evnen til å hente kapital, internasjonalt talent, samt internasjonal konkurranseevne.

Av svarene som tok opp temaene, mente 100 prosent at det både blir mindre attraktivt å investere i norske oppstartsselskaper og vanskeligere å rekruttere fra utlandet. 100 prosent mente også at forslaget svekker norske bedrifters evne til å konkurrere internasjonalt.

NHO skriver at forslaget «begrenser mobilitet,» mens advokatfirmaet Schjødt skriver at «Finansdepartementet innleder høringsnotatet med å begrunne lovforslaget ut fra et ønske om at Norge skal være et attraktivt land å investere i. Lovforslaget synes derimot ikke å følge opp denne linjen, eller i det hele tatt å begrunne lovendringen ut fra dette ønsket.»

– Det er viktig for investorer at gründerne kan fokusere på å bygge selskap, og ikke bekymre seg for å gå personlig konkurs. Høringssvarene peker på at flere er skeptiske til å investere i Norge, og at gründerne bør vurdere å flytte ut før de oppnår høye verdsettelser, sier Norli.

Finansavisen har tidligere skrevet at 64 gründere vurderer å flytte ut av Norge som følge av exit-skatten. Av høringssvarene svarer 100 prosent av de som tar opp temaet at forslaget insentiverer gründere til å flytte ut av Norge før verdier blir skapt. Yobr-gründerne avviser ikke at det samme kan bli aktuelt for dem.

– Vi har snakket om det. Vi trives jo godt i Norge, men det er ikke utenkelig at det kan være aktuelt, eller til og med nødvendig. Skal vi etablere et marked i USA kan det være nødvendig å flytte dit. Og kreves det av internasjonale investorer, er jo Sverige også fint.

I praksis en arveskatt

Andre gründere er i motsatt situasjon, nemlig at de ikke tør å flytte ut for å skalere selskapet. For flere handler det om at de er bekymret for å dø i utlandet, i hvilket tilfelle en uoppgjort skatteregning vil overføres til familien. 100 prosent av svarene som diskuterer dette, mener forslaget ikke håndterer betaling av skattyters død på en fornuftig måte.

Av de ulike svarene påpeker flere, blant annet NHO, at en slik ordning bryter med kontinuitetsprinsippet. Harald Høegh, som leder Vind Gruppen og har arvet betydelige verdier gjennom Høegh Autoliners, mener også en slik ordning vil bety utfordringer for familiebedrifter.

«Konsekvensen av et slikt scenario vil være at bedriften mest sannsynlig må selges og/eller at bedriften og familien vil løpe en høy risiko for konkurs (...) Faren for beskatning av urealiserte verdier ved et mulig dødsfall ødelegger muligheten til å opprettholde et evighetsperspektiv for familieeide bedrifter,» skriver han.

Advokatforeningen påpeker også i sitt svar at skatten i praksis vil være en form for arveskatt: «Departementets forslag innebærer i realiteten at det innføres arveavgift, noe regjeringen i annen sammenheng har uttalt at man ikke planlegger.»

– Målet er at Trygve leser den

Målet med rapporten er ifølge gründerne å gi en «helhetlig oppsummering» av de faktiske holdningene til skatteforslaget. De mener heller ikke at det at de selv er gründere påvirker legitimiteten til rapporten.

– Dette var mer en gjengivelse av det vi fant i svarene, så det var ikke så mye rom for å komme med holdninger selv, sier Erikstad.

Nå håper de at både regjeringen og stortingsrepresentanter, i tillegg til alle andre som er interessert i temaet, vil lese den.

– Målet med rapporten er at Trygve og andre sentrale beslutningstakere skal lese den, sier han.

Finansavisen har oversendt rapporten til Finansdepartementet. De svarer gjennom statssekretær Erlend Grimstad (Sp).

– Finansdepartementet har fått mange innspill i høringen. Vi vil nå gå gjennom disse og vurdere grundig før et forslag fremmes for Stortinget til høsten, sier han.

Ved oversendelse ble departementet spurt om kommentar på rapportens funn, nemlig at 92 prosent av høringssvarene er overordnet negative til forslaget. Det ble også stilt spørsmål om skatten er forenlig med regjeringens mål om at Norge skal være det «beste landet for gründere.»

Disse spørsmålene ble ikke besvart.

Statssekretæren sier i stedet, via kommunikasjonsavdelingen, at regjeringen er opptatt av «å legge til rette for verdiskapning og gode rammevilkår for næringslivet» og at de mener de la frem et «balansert forslag.»

– I Norge nyter også næringsdrivende godt av fellesskapets mange velferdsordninger. Dette er ordninger som bidrar til verdiskapning for næringslivet, og samtidig gjør det mulig å skape personlig rikdom for eierne.

– Slike ordninger er svært verdifulle for oss alle, men vi er avhengig av skatteinntekter for å finansiere dem. De fleste ser derfor ut til være enige om at eiere ikke bør kunne flytte fra norsk skattlegging av betydelige gevinster på aksjer som er opparbeidet mens man bor i Norge, konkluderer Grimstad.