Gir store bøter for småhandel
Finanstilsynet har ilagt seks småsparere bøter på mellom 150.000 og 250.000 kroner for markedsmanipulasjon.


– Vi har sett på dette som alvorlige brudd på en viktig bestemmelse og som derfor skal sanksjoneres med en tydelig reaksjon, sier seksjonssjef Thomas Borchgrevink i seksjon for markedsadferd i Finanstilsynet.
Han har trappet opp kampen mot kursmanipulering på Oslo Børs. I april fikk en småaksjonær 100.000 kroner i bot for småhandel i selskapet Pryme, og nå deles det ut gebyrer til ytterligere seks stykker på mellom 150.000 og 250.000 kroner for lignende handelsmønstre.
I et av tilfellene der det er gitt et gebyr på 250.000 kroner handler det om handel i Xplora Technologies gjennom 164 småkjøp for mindre enn 250 kroner.
Mange av småhandlene ble gjort til kurs som var betydelig høyere enn siste registrerte kurs i den foregående omsetningen, og i løpet av fjoråret gjennomførte vedkommende 91 slike kjøp der aksjen steg mer enn 1 prosent eller mer. 31 av handlene hadde en kurseffekt på mer enn 3 prosent.
I fjor gjennomførte investoren 139 småhandler med en kurseffekt på mer enn 1 prosent. 46 av disse løftet aksjekursen i Xplora med mer enn 3 prosent.
Utløste alarm
Men mye av gevinsten ble spist opp i kurtasje, for investoren betalte 9.922 kroner for de 164 handlene, mens handelsbeløpet var 25.400 kroner. Det betyr at 39 prosent av handelsbeløpet ble betalt i kurasje.
Investorens handel utløse alarmer i verdipapirforetakets overvåkningsystem. Investoren ble bedt om å forklare rasjonalet bak mye småhandel, hvor kurtasjen utgjør en veldig stor del av det som be betalt for aksjene.
Svaret var at vedkommende er en vanlig småaksjonær som «ønsker at aksjen skal oppover» og stilte seg uforstående til at det å legge inn små ordre som øker kursen før man selger kan innebære markedsmanipulasjon.
De andre sakene hvor Finanstilsynet har endt opp med å gi bot følger samme mønster.
– Like saker
– Alle seks sakene omhandler markedsmanipulasjon gjennom såkalte småhandler. Det er aktører som påvirker kursbildet gjennom handel med små aksjeposter, hvor det ikke ser ut til å være noen reell kjøps- eller salgsinteresse bak handlene, og hvor interessen virker å ha vært å påvirke aksjekursen, sier seksjonssjef Thomas Borchgrevink i seksjon for markedsadferd i Finanstilsynet.
– Det vi har lagt vekt på er at kursbevegelsen skal være merkbar, også har vi sett på om disse aktørene har påvirket referanseverdier, slik som åpningskurs, høyeste og laveste kurs i løpet av handelsdagen, samt sluttkurs. Om handlene har påvirket noen av disse verdiene så har det vært skjerpende, sier han.
I tillegg har det vært gjort en analyse av omfang, der alle seks saker viser et stort omfang av aksjehandler, ifølge Borchgrevink.
– Mistenker dere at det har vært et samarbeid mellom de seks i disse sakene?
– Nei, vi har ingen mistanke om det, sier han.
– Hva kan du si om størrelsen på disse aktørene?
– De er forholdsvis små investorer, sier han.
– Hvordan landet dere på gebyrenes størrelser?
– Disse sakene er ganske like, men med noe variasjon i gebyrene. Det ligger på 100.000 kroner og oppover på denne type brudd når vi velger å ta saken, sier han.