Haakon Laastad vikler en lange girspak ned for å finne 2. gir, og vipper den disproporsjonalt lille blinklyshendelen. Han ratter uten servostyring og alle andre biler er grå i dag – også de som ikke er det. V8-motoren brummer lavt og Range Roveren beveger seg varsomt ut av Haugesund sentrum.

Butikkløs i Hagesund

Den snart 50 år gamle bilen har en umiskjennelig agrikulturell følelse over seg. Den jobber ikke med deg, slik nye biler kjedelig nok gjør. 60 kilometer i timen på Europavei 134 føles som 120. 

Laastad vil snakke om brunt interiør og 70-tallsfarger, som tydeligvis opptar ham. Det handler om kombinasjonen av farger og interessante mønstre, forklarer den tidligere driveren av Volvos storstue i Haugesund.

Forretningen bestefaren startet like etter krigen, som far Laastad overtok og brakte videre, er nå ute av familien.

Det er ikke sårt å snakke om. Bilbransjen i Norge går mot sammenslåing, lavere marginer og tung konkurranse. Laastad, som var sjef for familiebedriften siden 2011, virker lettet over å ikke sitte med ansvaret.

Familien drev med Volvo, men har også forhandlet Renault og Land Rover i den passe store byen mellom Stavanger og Bergen. Det britiske merket kom til Laastad & Co på begynnelsen av 2000-tallet, og det var i denne perioden en gul Range Rover ble kjøpt inn.

Lokalt bilblad – nesten

– Jeg ble aldri presset inn i bedriften. Faren og moren min var mest opptatt av at jeg skulle jobbe med noe jeg trivdes med. Jeg er kulturinteressert og vokste opp med å spille bass og hadde andre tanker om hva jeg skulle bli, forteller Laastad.

Etter mange år i tekstilbransjen ble det naturlig for ham å ta med moteerfaringene inn i butikken. Laastad-magasinet krysset det som tidvis nærmet seg kunstfoto, med lokasjoner rundt i Haugesund-området, og undertone av bil og mote. Først på papir og senere på nett.

I selve bilbutikken satte Laastad ut klassikere fra Volvo for å skape den rette stemningen.

– Jeg ville trekke inn litt popkultur. Mange driter i bil, men ville likevel reise til vår butikk. Å spille på det nostalgiske ved at alle har et forhold til Volvo, fikk folk inn. Jeg ville gjøre noe annet enn «kampanjerenter og elleville dager». Det blir litt fattig når vi bygger merkevare, sier Laastad.

Hobby (og investering)

Tanken om å sette klassiske biler i butikken, sammen med de nye, utviklet seg til konseptet Laastad Classics, som på litt mystisk vis fortsatt eksisterer.

Haakon Laastad tok med seg den etter hvert voksende bilsamlingen da familiebedriften ble solgt, men noen ny bilbutikk for entusiaster skal han ikke starte.

– Jeg vet hvor mye det krever. Skal du tjene penger på klassiske biler og bruke tid på det, blir det dyrt. Jeg har det som hobby på si, forteller han. Men ordet «investering» nevnes også.

I dag eier Laastad 15 biler – en samling som må sies å være i det smakfulle hjørnet. I garasjen har han blant annet en 1991 Ferrari Testarossa i grå metallic lakk og Cognac-farget interiør, en sort Porsche 911 T fra 1973, en hvit 1972 Mercedes-Benz SL 350 med rødt interiør og en ikonisk svenske mange sikler på: En urørt, original 1982 Volvo 240 Turbo i sølv metallic med et noe underlig «sølvfarget» interiør.

Til stor irritasjon

Bilsamlingen er raus (se egen liste), men den gule Range Roveren fra 1976 later til å ha ekstra høy status hos eieren, selv om mange nok hadde plukket ut noe annet om de fikk fri tilgang på én av Laastads biler for en dag.

– Den er som et skip med elegante former. Som Pluto i Disney-filmene – enkel å memorere. Range Rover har et ikonisk utseendet og den klassiske, litt henslengte britiske elegansen, sier han.

Fargen heter Bahama Gold, men bilen Laastad ratter rundt i er ikke hans første, gule Range Rover Classic.

– Jeg fant en i Nederland som vi restaurerte her i Haugesund. Den hadde vi frem til vi sa opp agenturet på Land Rover, og da følte jeg det var rett å selge. Alt skulle handle om Volvo på den tiden, minnes han.

Men savnet etter gammel Range Rover med forgasser og V8 snek seg på. Det var visst ikke rett å la bilen gå.

– Det begynte å irritere meg grenseløst at jeg hadde solgt den bilen, sier Laastad.

Han forteller om reisen til Berlin, sammen med en billakkerer, for å rette opp i den store feilen. Her hentet Laastad en restaurert Bahama Gold Range Rover – bilen han nå suser rundt i.

– Jeg fant en ekstremt velholdt og god bil som vi kjøpte ferdig restaurert. Da ble jeg lettet og jeg skal aldri selge den. Jeg gidder ikke sette meg i samme situasjon igjen, slår han fast.

Tyske krefter til

Nye biler virker ikke Laastad å være særlig interessert i.

– Elbil ser jeg på som mobilitet, sier mannen som bare har én nyere bil.

Med sine 700 hestekrefter er denne selve motstykke til en gammel Range Rover, men samtidig ikke. Når Laastad ikke farter rundt i en av sine klassiske biler, kjører han en sort Mercedes-AMG G 63 med Brabus-logoen i snuten.

På spørsmål om det likevel er en elbil eller to som kan vekke interesse, kommer svaret:

– Jeg er jo litt nysgjerrig på den elektriske Geländewagen, sier han.