Jakten i strandsonen


Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 10. juli
Hvert år på denne tiden vil noen venstrepolitikere fortelle oss at allmennheten utelukkes fra strandsonen, og at politikere og reguleringsmyndigheter nærmest gjør ingen ting. Før var det SV som sto for moroa, nå er det Rødt.
«Kysten bygges ned» står det i Klassekampen. En grov overdrivelse. I forrige uke offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå (SSB) at 31,7 prosent av strandsonen er «nedbygd» mot 31,1 i 2025. En økning på 0,6 prosentpoeng på nesten 10 år.
Å hevde at strandsonen bygges ned blir helt useriøst.
Det er selvfølgelig i Oslo-området mest areal er bebygd, hvor befolkningen har hopet seg opp, og i Bærum ønsker man en kyststi, men bebyggelsen som forhindrer dette, har ofte stått der i mange tiår. Femti år og mer.
De fleste av søknader om bygging i strandsonen har blitt innvilget, og de fleste etter dispensasjon, og det er en sak mellom den private grunneier og kommunen. Reguleringsspørsmål er noe annet.
«Privat selvtekt og kommunal slapphet,» sier Rødts Jan Wiese.
De røde hevder de må klatre over gjerder og flytte på utemøbler på brygger som sannsynligvis er lovlige. En hel kyststi er det ikke blitt noe av, men allemannsretten gjelder, og noen gjerder gjør det nødvendig med noe klatring i Bærum. Et stort problem ser det ikke ut til å være.
Aftenposten ble invitert av Rødt til å se på de angivelig skrekkelige strandforholdene i Oslo øst (Ulvøya, Malmøya og rundt der), og utstyrt med verktøy til å klippe over de største kjettinger og låser, saumfarte de området. Fasit: Ikke et eneste stengsel som holder publikum unna strendene.
En skikkelig flause for Rødt og en munter sak for Aftenposten.
Men Rødt kommer selvfølgelig tilbake om et år, med de samme klager. Og de finner kanskje noen strandhytter som har fått dispensasjon til både toalett og veranda.
Og en liten flaggstang.
Hipp hurra for lokalt selvstyre.