I juli ble raketten Ariane 6 skutt opp fra jordens overflate og ut i verdensrommet. Bak teknologien ombord i raketten står flere norske selskaper – og enda flere vil være med i kappløpet. Den norske trioen Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Space Electronics og Nammo hadde levert teknologi til raketten. 

Både Kongsberg Gruppen og Nammo er blant de største aktørene i Norge som satser på romindustri. Sistnevnte har både staten og Kongsberg Gruppen på eiersiden, og er kanskje mest kjent for å utvikle ammunisjon til forsvarsindustrien. Men de utvikler også rakettmotorer og andre produkter til romfart. 

Samtidig som de aller største gigantene håver inn milliarder, vokser det også frem nye startuper og oppstartsselskaper som satser på romfart og romteknologi. Mange norske selskaper utvikler nye produkter og banebrytende teknologi som kan brukes i verdensrommet. 

Men moderne romfart handler ikke bare om å reise til månen. Industrien utnytter ny teknologi i verdensrommet ved å analysere satellittbilder, overvåke skip, oppdage skogbrann, simulere vektløshet med VR-teknologi eller måle C02-nivåer i atmosfæren.

Jobber med NASA

I Stavanger har en startup fått amerikanske NASA på kundelisten. Selskapet PaleBlue utvikler VR-teknologi som brukes til å trene opp astronauter. I løpet av de siste ti årene har gründeren Felix Gorbatsevich og teamet hans bygget teknologi som lærer deg hvordan du skal oppføre seg i verdensrommet uten tyngdekraft.

«Trusted by NASA», skriver startupen på nettsiden sin.

– Med VR kan du bevege deg rundt helt uten tyngdekraft, og løsningen vår gjør det mulig å trene både på utsiden og innsiden av et romfartøy, sier Gorbatsevich.

Bedriften startet først med å utvikle simulatorer for dykkeroppdrag i olje- og offshorebransjen. Men etter hvert begynte de også å utforske mulighetene innen romfart. Først fikk de den amerikanske marinen interessert, så ble de satt i kontakt med NASA.

– Denne teknologien er blitt utviklet over flere år. Løsningen vår gjør det mulig å trene både inni og utenfor en romstasjon, noe ikke mange konkurrenter kan tilby. Vår nisje er fortsatt liten, men markedet for denne typen digital trening vokser. Spesielt i det private markedet, utdyper gründeren.

PaleBlue har lansert treningsprogrammene sine i flere deler av verden, i alt fra Storbritannia og Singapore. I fjor omsatte PaleBlue for 5,5 millioner kroner, med et underskudd på 2,1 millioner. På investorsiden finner vi blant annet det Stavanger-baserte investeringsfondet Validé.

– Nå planlegger vi også å utvide til Midtøsten. Teknologien vår kan enkelt skaleres opp globalt. Vi har en ambisjon om å skreddersy systemene våre til kundene også, noe vi ser en økende etterspørsel etter. Fremover ser vi også på mulighetene for å bruke teknologien vår til å trene roboter virtuelt, ikke bare mennesker, forklarer han.

Inkubator for romfart

Siden 2018 har Kjeller Innovasjon drevet Norges eneste inkubator med fokus på romfart.

I mai var det relansering for inkubatoren med navnet European Space Agency (ESA) Business Incubation Center 2.0. Åpningsdagen var 7. mai.

– Den første perioden med inkubatoren var en begrenset satsing både på ambisjonsnivå og finansiering. Men interessen fra både gründerne, romindustrien og myndighetene øker, og rapporter om romindustrien peker på at næringen vil vokse. Derfor har vi nå lansert en oppskalert inkubator, sier Daniel Ras-Vidal, adm. direktør i Kjeller Innovasjon.

I løpet av de første årene deltok 15 selskaper. Nå er målet å ta inn 40 oppstartsbedrifter.

– Nå er vi inne i en fase som kalles new space, og som omhandler den voksende kommersielle romindustrien. Amerikanske SpaceX er et godt eksempel på hvordan romindustrien er i endring, med flere kommersielle prosjekter og aktører som er mer kostnadseffektive og går raskere enn tidligere utvikling på dette feltet.

– Vi ser allerede at mange tar i bruk maskinlæring og kunstig intelligens i sine løsninger, legger han til.

Bak prosjektet står Kjeller Innovasjon i samarbeid med StartupLab, Fremtidens Industri, KPB og Norinova. Startupene får blant annet 30.000 euro i finansiering, rådgivere og kontorplass.

– Vi har hatt en overvekt av datadrevne bedrifter som jobber nedstrøms, noe som vil si at de bruker data fra satellitter til å analysere ting som foregår på jorden. Men nå ønsker vi enda flere oppstrømsselskaper, som jobber med fysiske komponenter til raketter, sensorer og utstyr til astronauter, sier Ras-Vidal.

Norsk teknologi på Mars

Ntention var en av de første startupene som tok del i programmet på Kjeller, og startet først opp under navnet Arveng Technologies i 2016. Selskapet utvikler en smarthanske som skal kunne brukes av astronauter for å kontrollere en rekke aktiviteter i verdensrommet. For to år siden landet de en femårig avtale med amerikanske Collins Aerospace, som utvikler en romdrakt for NASA. Ntention omsatte for 2,8 millioner kroner i fjor, med et negativt ordinært resultat på 1,2 millioner.

Norsk teknologi brukes også på planeten Mars. Safran Sensing Technologies Norway het opprinnelig Sensonor, men ble kjøpt opp av franske eiere i 2021. De utvikler og produserer sensorer, og en av dem er blitt en standardkomponent hos amerikanske NASA. I dag har over 100 satellitter, romsonder, bæreraketter og rovere hatt teknologi fra det norske selskapet, og sensorene deres brukes i dag blant annet på NASAs rover Curiosity, som har forsket på Mars siden 2012. Men det koster å utvikle teknologi til verdensrommet. Selskapet omsatte for 120,9 millioner kroner i fjor, med et negativt resultat før skatt på 56,7 millioner.

Kaster inn håndkleet

Det er ikke lenge siden milliardær Richard Bransons romselskap, Virgin Orbit, gikk konkurs. Og de er ikke alene. For samtidig som noen oppstartsselskaper lander store avtaler, får viktige samarbeidspartnere og begynner å få inntekter, er det andre som må kaste inn håndkleet. 

Flere startuper innen romfart har lagt ned eller gått konkurs de siste årene. Kristiansand-selskapet Ripple Aerospace ble meldt oppløst i mai. Gründer Eivind Liland tok del i inkubatoren på Kjeller med startupen Orbital Machines, men gikk etter hvert konkurs han også.

Kombinerer maskinlæring og satellitter

I fjerde etasje på et stort kontorbygg i Oslo, midt mellom Pilestredet og St. Olavs plass, finner vi startupen VAKE. På utsiden av bygget står Rebel skrevet i store bokstaver. På innsiden leier mange selskaper kontorer. Både ventureselskaper og oppstartsselskaper.

Tugba Gunes og Thomas Stendahl Leira sitter bak et svart bord i et moderne innredet møterom. I naborommet sitter resten av de ni ansatte i et åpent kontorlandskap.

– Vi merker en økende interesse for romteknologi, sier Leira.

Han er adm. direktør. Gunes har rollen som markedsdirektør.

Oppstartsbedriften bruker maskinlæring og kunstig intelligens til å analysere satellittbilder og data, særlig fra European Space Agency (ESA), men også andre kommersielle satellittoperatører.

– Algoritmen vår har lært seg å gjenkjenne skip. På den måten kan vi verifisere rapporterte posisjoner, samt oppdage skip som ikke er verifisert, forklarer Leira.

Det er gjerne skip som ikke ønsker å bli funnet, for eksempel hvis de driver med ulovlig fiske.

Selskapet startet opp i 2019, og året etter tok de del i akseleratoren Techstars 2020. Så begynte ballen å rulle. Den første kunden de fikk var den nederlandske kystvakten, og nå er planen å satse på resten av det europeiske markedet.

– Vi søkte tidlig om å samarbeide med norske myndigheter, men det viste seg å være vanskelig. Å jobbe med myndigheter er en prosess som tar veldig lang tid, forklarer Leira.

Tidligere i vår kom nyheten om at Kongsberg Satellite Services kjøpte opp 70 prosent av startupen.

– For oss var det en viktig anerkjennelse at de kom inn på eiersiden, sier Leira.

I fjor omsatte de for 8,5 millioner, med et negativt resultat på 1,2 millioner – opp fra en omsetning på 3,3 millioner i 2022.

– Fremover tror vi det kommer til å bli en kraftig vekst i antall satellitter, og det ser vi på som en fordel for oss som jobber med maskinlæring og kunstig intelligens. Selv om det teoretisk sett er mulig å kopiere teknologien vår, skal det være vanskelig for andre konkurrenter å ta oss igjen nå, sier Gunes.

Ser store endringer i norsk romfart

– Markedet har endret seg radikalt, sier Christian Hauglie-Hanssen.

Han er sjef for Norsk Romsenter, som er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet. Senteret har ansvar for å følge opp den norske offentlige romsatsingen, og fungerer som et bindeledd mellom norske myndigheter og bransjen.

– For aller første gang står det eksplisitt om prioritering av nasjonale romaktiviteter i statsbudsjettet. Nå satser vi mer på nasjonale aktiviteter, og det er første gang det står at dette skal prioriteres, legger han til.

Norsk Romsenter mottar to milliarder kroner i året som skal gå til industrien.

– Før hadde vi kun store, kompliserte satellitter som ble styrt av svære institusjonelle programmer. Men det har endret seg. I løpet av de siste 10 til 15 årene har mye skjedd både med tanke på teknologisk utvikling og hvem som står bak utviklingen, fortsetter han.

Ifølge Norsk Romsenter jobber nærmere 3.000 mennesker i Norge med romfart, og næringen vokser med rundt seks til syv prosent hvert år. De tallene er på vei oppover.

– Nye kommersielle bedrifter vokser frem, og det er vi helt avhengig av. De mindre, kommersielle aktørene er et viktig supplement til de store, og vi har faktisk sett at noen av de mest innovative selskapene klarer å overta markedsposisjonene de institusjonelle har hatt før, forklarer Hauglie-Hanssen.

Eksplosjonen innen kunstig intelligens merkes også i romindustrien. Kunstig intelligens gir nye muligheter for romnæringen ved å for eksempel gi mer nøyaktig værvarsling, utarbeide digitale kart og navigasjonstjenester, overvåke skipstrafikk, se skogbranner eller finne oljesøl.

– Jeg ser at AI kommer mer og mer. Fra før er romnæringen både tradisjonell og styrt mye av myndigheter, men samtidig er mange mindre selskaper vokst frem. De er veldig fremoverlente og tidlig ute med å bruke kunstig intelligens. Særlig innen analyse av satellittbilder tror jeg vi vil se mer og mer AI i denne bransjen, utdyper han.

Hauglie-Hanssen understreker at Norge ligger langt fremme.

– Det er nettopp balansen mellom store, etablerte aktører, nye oppstartsbedrifter og samarbeid med nasjonale brukere som har gitt Norge denne posisjonen. Vi ligger foran flere av våre sammenlignbare land. Men samtidig har jeg inntrykket av at kunnskapsnivået rundt denne næringen blant befolkningen generelt er veldig lav.

Håver inn på romfart

2023 ble et rekordår for EIDEL, tidligere kalt Eidsvoll Electronics.

Selskapet utvikler elektronikk til romfart og forsvar, og er blitt kalt en romfartsrevolusjon. De leverer avansert elektronikk i form av både programvare og maskinvare, samt prosjektgjennomføring av romprogrammer kalt Space Mission Design. Det inkluderer både sensorer, datainnsamling og krypteringsløsninger. Men EIDEL er ikke noe oppstartsselskap. De har holdt på i mange tiår.

– Vi har utviklet romteknologi helt siden 60-tallet, og har egentlig vært mer kjent i utlandet enn i Norge, sier Truls Orderløkken Andersen, adm. direktør i EIDEL.

– Da vi begynte med dette var ikke romfart en veldig stor industri i Norge. Vi traff godt på timingen, og de seneste årene har det vært en voldsom vekst i bransjen med masse nye gründerbedrifter. Myndighetene har til og med laget en egen romsatsing, fortsetter han.

I mange år hadde selskapet god vekst, men så stagnerte utviklingen. De siste årene har pilene derimot pekt oppover igjen, og bedriften har inngått et samarbeid med blant annet European Space Agency (ESA) og norske myndigheter.

– I en del år fokuserte vi mest på teknologi rettet mot forsvaret, men de siste ti årene har vi igjen satset mer på romteknologi. Nå har vi tatt en mye større rolle i denne næringen, og signerte en stor kontrakt i sommer. Vi har gått fra elleve ansatte i 2017 til 45 personer i dag, og vi skal doble det igjen innen fire til fem år, utdyper Andersen.

I fjor hadde de omsetningsrekord med 81,5 millioner kroner, og et resultat før skatt på 5,4 millioner. Halvparten av omsetningen kommer fra forsvarsmarkedet, mens resten er relatert til romfart.

– Bransjen i Norge er ikke stor nok til at det er plass til for mange konkurrerende bedrifter, da det er et begrenset nasjonalt marked. Vår neste utfordring er å nå ordentlig gjennom internasjonalt.

I fjor uttalte Eidel at de ønsket å nå 100 millioner kroner i omsetning i løpet av 2025.

– Nå ser vi ut til å greie 100 millioner allerede i år, så veksten vår har gått fortere enn vi hadde tenkt. Fremover har vi et mål om å jobbe med prosjekter i 200 millioners-klassen, og det krever at vi går ut av Norge. Men det har vært utfordrende å finne kvalifisert personell. I Norge er det ikke nok fokus på romteknologi, så vi er nødt til å rekruttere internasjonalt også for å få riktig kompetanse, forklarer han.