Alt kan analyseres ved å dele opp en oppgave i tre faser: 1. Inngang 2. Spilleregler 3. Utgang.
1. Inngang: Den gode ideen. Private equity kjøper opp selskaper for å tjene penger for investorer og seg selv. De viktigste virkemidlene er å selge unna aktiviteter som ikke passer inn. Før var det mest industrielle aktiviteter som ble avhendet. Nå er det ofte eiendommer som blir solgt med eller uten husleieavtaler tilbake. Deretter kuttes kostnadene i aktivitetene som er igjen for å løfte lønnsomheten. Helt genialt. Hva kan gå galt?
2. Spilleregler: Den dårlige gjennomførelsen. Den største andelen av kapitalen innen private equity (PE) er investert i oppkjøp av store selskaper. Det er over 1.000 store PE-oppkjøp som er blitt tvunget til å bruke obligasjonsmarkedet for deler av finansieringen. Alle disse må sende inn regnskaper til finanstilsynet i USA og disse finnes alle online på sec.gov. Etter at PE-selskapene har økt låneopptaket i gjennomsnitt med 20 prosent og kuttet kostnadene er egenkapitalavkastningen uforandret ifølge Dan Rasmussen i Verdad. Forskjellen på aksjer og obligasjoner et pensjonsfond har kjøpt selv, er at de slipper å betale mellom 2 til 3 prosent i årlig honorar til Private Equity-selskapet. Det er kun forvaltere som styrer andre folks penger som aksepterer å bli trukket så høye årlige avgifter uten å få meravkastning.
3. Utgang: Hotel California. Den store planen er at selskaper eid av PE-fond skal avhendes gjennom en børsnotering eller et industrielt salg etter omtrent fem år, og PE-fondet skal oppløses etter omtrent syv år. PE-fond har nå 28.000 selskaper som har vært eid i mer enn fire år. Samtidig er markedet for børsnoteringer i praksis stengt globalt. PE-sektoren har kjørt seg fast. Det er akkurat som teksten fra sangen «Hotel California» fra The Eagles: «Du kan sjekke inn, men du kommer deg aldri ut».
Konklusjon: Pensjonsfond har en plikt overfor kundene – fiduciary duty – til å velge de finansielle produktene som gir best risikojustert avkastning. PE-industrien er blitt stor fordi de største kundene som forvalter pensjonsfond blir lovet høye stabile avkastninger som det er umulig å levere på. En kan lure mange lenge, men en kan ikke lure alle hele tiden. Antallet ansatte innen private equity har økt med flere millioner de seneste årene til 10 millioner. Volatilitetshvitvasking har blitt en gigantindustri som vil ekspandere som en døende stjerne til den sprekker.
Mandag 5. august klarte Japans sentralbank å skremme alle markeder ved å løfte egen valuta med 10 prosent mot amerikanske dollar. Det var startskuddet for en reduksjon av yen-carry traden. Det er 3.500 milliarder dollar som er lånt i japanske yen nær nullrente og gearet med opp til seks gangen for investering i populære aksjer og opp til 100 gangen for obligasjoner med høyere renter.
USAs stat har årlige budsjettunderskudd på 2.000 milliarder dollar på nivå med de to verdenskrigene i det forrige århundret. Budsjettunderskuddene vil minst doble seg i den kommende nedgangskonjunkturen før politikerne blir enige om hvordan økonomien må rekalibreres. Regningen etter lånefinansiert vekst må til slutt betales.
Den amerikanske stat vil få den kapitalen den trenger. Dette vil gi høyere renter, og det vil svi i markedet for selskapsobligasjoner og i det 1.700 milliarder store markedet for private kreditter som har vokst sterkt det siste årene. Dette kommer til å høres som en tur i skogen en mørk høstkveld. Investorer vil forsøke å selge sine selskapsobligasjons-ETF-er. Forvaltningsselskapene vil svare som alle uglene synger i skogen på Jeløya: To who? To who? Når kredittmarkedet fryser vil Federal Reserve kutte rentene i den korte enden, men USAs store finansieringsbehov vil sette begrensninger.
Bank for International Settlements (BIS) er eid av 63 sentralbanker. BIS har laget en sluttplan for å skalere ned PE-industrien som en del av Basel-3 reglene som er på vei. De nye reglene fører til at bankene må kreve mye høyere renter fra prosjektselskaper fordi det krever mer egenkapital i bankene. Det vil til slutt ta vekk oksygenet av billig bankfinansiering som PE-sektoren lever på. Det velter regnestykket for alle store PE-oppkjøp. Finansmarkedet kommer til å sørge for at PE-sektoren finner sin riktige størrelse ved å fokusere på det som fungerer innenfor venture og mindre PE-oppkjøp som ikke er avhengig av langsiktig finansiering til bankrenter.