– Ikke mulig å tallfeste

Ida Wolden Bache vet ikke hvor stor rentedifferansen med utlandet må bli for å gi en sterkere krone. 

Publisert 15. aug. 2024 15:03
Article lead
UENDRET: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder styringsrenten flat på rentemøte i august.  Foto: Eivind Yggeseth

ARENDAL: Torsdag morgen offentliggjorde Norges Bank rentebeslutningen under Arendalsuka. Som ventet ble styringsrenten holdt fast på 4,5 prosent, og her skal den ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache ligge «en god stund fremover».

Til tross for at prisveksten har avtatt noe siden toppen, er det altså lite sannsynlig at sentralbanken kutter renten allerede i september, slik Wolden Bache opprinnelig antydet ved rentemøte i mars. Under press av både høyere lønnsvekst og svakere krone holdes renten foreløpig uendret. 

– Nå har prisveksten kommet ned litt raskere enn ventet, sier hun til Finansavisen, og fortsetter: 

– Rentebeslutningene vil alltid være basert på våre beste vurderinger av utsiktene for prisveksten fremover, og det er altså noen forhold vi tror vil bidra til å bremse nedgangen i inflasjonen fremover. Det er blant annet høy lønnsvekst, beskjeden vekst i produktiviteten og svekkelsen av kronen.

Møtet var et såkalt mellommøte, hvilket betyr at det ikke blir utgitt en pengepolitisk rapport. Ved forrige rapport, som kom ved rentemøte i juni, ble rentebanen hevet noe. Første kutt forventes nå i første kvartal av 2025.

Avviser kronekjøp 

I motsetning til Norges Bank, har flere utenlandske sentralbanker antydet flere og raskere kutt. Dersom det inntreffer samtidig som den norske styringsrenten holdes uendret, kan kronen potensielt styrkes. 

– Vi er en liten og åpen økonomi, så hva andre sentralbanker gjør påvirker også oss. Alt annet likt vil vi normalt tenke at en lavere rente ute kan bidra til å styrke kronekursen, som i sin tur kan dempe prisveksten her hjemme og føre til en lavere rente.

– Men vi vil aldri knytte våre rentebeslutninger mekanisk til hva andre gjør ute. 

– Hvor stor må rentedifferansen bli før vi kan være trygge på at det gir en sterkere krone, eller i alle fall ikke en svakere krone?

– Normalt over tid bidrar økt renteforskjell til sterkere krone, men det er også veldig mange forhold som påvirker kronekursen.  

– Vi har ikke et siktemål for rentedifferansen. Det er ikke mulig å tallfeste et slikt mål eller svare med et konkret tall. 

Flere har tatt til orde for at Norges Bank bør gjøre mer for å styrke kronen, blant annet med et utvidet virkemiddelapparat. Wolden Bache avviser imidlertid at Norges Bank vil gå til kjøp av norske kroner for å styrke valutakursen, slik banken gjorde under pandemien. 

– Terskelen for at vi skal gripe inn i valutamarkedet med mål om å påvirke nivået i kronekursen er svært høy. Virkningen av slike intensjoner er usikre, sa hun under pressekonferansen. 

Norges Bank vil publisere en oppdatert prognose for kroneutviklingen ved rentemøte i september. 

Presset av lønnsvekst 

Også reallønnsvekst legger press på renten. Fra 2015 til 2023 har det knapt vært vekst i reallønnen, men SSB anslår nå en årlig vekst på 1,5 prosent i gjennomsnitt for årene 2024 til 2027. 

Wolden Bache antyder forsiktig at det kan bety høyere renter i lengre tid. 

– Hvis vi får en sterkere kjøpekraft i husholdningene så kan det bidra til å løfte forbruket, aktiviteten og presset i norsk økonomi. 

– Når vi nå får alle disse nye dataene, må vi sette oss ned og vurdere hva vi tror det har å si for prisveksten på den ene siden, for aktiviteten på den andre, og så må vi gjøre oss opp en vurdering basert på det.